Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra foreningens konstituerende møte på Trondenes Historiske senter 2. desember 2014.

Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn ble stiftet, eller skal vi heller si reorganisert, på Trondenes historiske senter tirsdag 2. januar 2014. Den første «Fortidsmindesmerkeforening» i denne regionen kom på banen med 75 medlemmer allerede i 1913. Det har ikke helt lyktes å finne ut hvor lenge den første foreningen varte, men at den led en stille død, fant vi. Men så, midt på 1970-tallet kom den igjen opp å stå, da med et par tiårs levetid.

Fortidsminner til å ta vare på

Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet så tidlig som i 1844. Til Harstad kom den imidlertid ikke før dr. Harry Fett satte seg i sving. Fett som hadde vært Fortidsminneforeningens sekretær fra 1899, hadde stor sans for middelaldersk og etter-reformatorisk kirkekunst. Det fortelles at han som foreningens sekretær, fram til 1908, dro rundt i landet – på sykkel og registrerte alt han da kom over. Det er vanskelig å tenke seg at han skulle ha brukt sykkelen som framkomstmiddel fra Kristiania til Trondenes, men det kan se ut som han også kom hit og fikk se kirkas tragiske forfall. Hvem han så kan ha vært i kontakt med, har vi ikke funnet tilgjengelige kilder på. Selv om vi ikke kan snakke om en kulturelite ved inngangen til det 20. århundres Harstad, vet vi og kjenner mange gode navn fra stedets middel- og høyere klasser som også interesserte seg for kirkekunst og annen høyverdig kultur. «Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning» innkalte interesserte fra «søndre del av Tromsø amt samt nordre del av Nordlands amt» til å være med på å danne en underavdeling av det som den gang het Fortidsmindesmerkeforeningen og som skulle ha sete i Harstad. I annonsen som sto på trykk i Harstad Tidende torsdag 26. juni 1913, opplyses det at det på forhånd var tegnet om lag 60 medlemmer fra Harstad og omegn.

Dr. Harry Fett disputerte for doktorgraden på avhandlingen Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætt i 1908, og etter diverse mellomspill på Norsk Folkemuseum og som bedriftsherre for Høyenhall fabrikker, som han overtok etter sin far, ble han Norges andre riksantikvar i 1913 – et embete han bestyrte fram til han gikk av i 1946. Det er derfor sannsynlig at det var i egenskap av å være riksantikvar at han kom tilbake til egnen i juli 1913 – for å bistå med stiftelsen av regionens første fortidsminneforening. Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning hadde også alliert seg med Nils Ryjord, som da var ansatt som arkitekt ved Nidarosdomen, og hadde publisert en artikkel om kirka i Fortidsminneforeningens årbok i 1911.

Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning

Dårlig restaurering

Dermed er vi inne på det som Asbjørn Eidnes framholder om kirkerestaureringa i 1990-utgaven av Årbok for Harstad: Ryjord hadde vært i kirka i 1911 for å foreta oppmålingsarbeid som skulle brukes i arbeidet med å renovere kirka. Bakgrunnen for dette, var at det «moderniseringsarbeidet» som var gjort i 1898 ble betegnet som skandaløst av fagfolk. Ryjords rapport ble så offentliggjort i før nevnte årbok fra 1911. Ja, den ble tilmed trykt som føljetong i avisa Haalogaland to år seinere. 30. april 1910 skrev avisa Haalogaland at Trondarnes og Harstad ungdomslag i et fellesmøte i 1908 hadde fått nedsatt en komité hvis formål var å få restaurert kirka. Denne komiteen, som altså het «Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning», ble ledet av overrettssakfører Atle Øgaard, inntil han forlot stedet i 1909/10. Etter ham overtok adjunkt Marstrander som formann i komiteen, som først og fremst skulle samle inn penger for å få en faglig vurdering av hva som kunne og burde gjøres med de fortredeligheter kirkerommet var blitt til del ved den siste «reparasjonen» i 1898. Dessuten fikk man samlet i hop og tatt vare på en del av det inventaret som var blitt revet ut.

Konserter

Harstad Tidende 2. mai 1910
Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen.

Harstad Tidende for mandag 2. mai 1910 trykket en liten artikkel og annonse om fest med konsert i Bethel 5. mai (Kristi Himmelfartsdag) som skulle reise penger til restaureringen av kirka. Prosten skulle tale, og Ungdomslagets sangkor som i parentes kalles Evensens kor, ville synge. Som oppleser stilte fru politimester Dahl med flere, og «sanger Pedersen» skulle opptre akkompagnert av orgel. Utlodning var det også, sammen med den obligatoriske «Udmerket restaurang» – mot 25 øre i entré.

Haalogaland 22. mai 1913.
Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen.

Et arrangement med samme formål ble stelt i stand i kirka søndag 25. mai 1913, med Brigademusikken og solosang ved fru Søyland. Man ville nå ta ytterligere skritt, først med en mer nøyaktig utredning og dernest søke å starte opp selve restaureringen etter den utilsiktede herjingen i 1898. Det ble en festdag av de sjeldne. Brigademusikken spilte seg fra Harstad og fram til kirka, ledsaget av «underofficersskolens elever». Innpå 600 mennesker møtte i kirka. Etter prost Smiths preken spilte Brigademusikken under musikkløytnant Peter Jøsvold «Gud signe vårt dyre fedreland» mens menigheten sto og sang med.

Konserten startet så snart menigheten var gått ut, og konsertdeltakerne var kommet inn igjen. (Slik måtte det gjøres den gang). I konsertanmeldelsen som sto i Haalogaland 27. mai 1913 legger vi spesielt merke til den begeistring «fru kaptein Søyland» fikk for sin tolkning av «I himmelen, i himmelen» og «Overmaade fuld av naade» - stemmen var bløt og behagelig og bar helt opp til galleriet. Begge disse arrangementene innbragte en del penger, det første finansierte arkitekt Ryjords oppmålinger og det neste innbragte så mye at både Ryjord og Fett kom nordover.

Den første foreningen

Haalogaland avdeling av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet, i Harstad Ungdomslags hus i Strandgata 36. Fra starten hadde foreningen ikke mindre enn 75 medlemmer, men bare 20 møtte på det konstituerende møtet. Komiteen som hadde lagt til rette for konserten og stiftelsesmøtet og besto av vognmann og treskjærer Ragnvald Sørensen, banksjef Leif Kulseng og samlagsbestyrer Andreas Vorren som formann opplyste at det på forhånd hadde tegnet seg «ca. 60 medlemmer fra Harstad og nærmeste omegn». Dessuten ville både «Fortidsmindesmerkeforeningens formand dr. Harry Fett og «arkitekt Ryjord ved Trondhjems domkirke» være tilstede. Dr. Fett ville holde foredrag om «Fortidsmindesmerkeforeningen og kulturen eller et lignende emne». Kontingenten var satt til kr. 4,- per år, og da fikk man også foreningens årbok, som gjerne var på et par hundre sider gratis tilsendt.

Komitéformann Vorren anså nå Trondeneskomiteens arbeid som avsluttet. Lover ble vedtatt, og Trondeneskomiteens kasse ble overlatt den nyetablerte foreningen. Som sedvanlig, da foreningen skulle få sitt navn, ble det en noe opphetet debatt – om hvorvidt Trondenes eller Haalogaland var det best egnete navnet, og som vi har sett, vant tilhengerne av Haalogaland.

Det første styret

Som første styre i foreningen ble valgt: Her gjengitt som de var referert i avisa med fornavn/rett navn i (parentes):

Suppleanter:

Da øvrige formaliteter var avsluttet, konfirmerte Harry Fett foreningen som en underavdeling av hovedforeningen. Harstad Tidende på sin side gratulerte både stedet og distriktet med en forening som i kraft av sitt kompetente styre nok ville «utføre en fortjenstfuld virksomhet». Nicolai Bardal forteller at major Kvam ble foreningens første formann, og gjenvalgt inntil han forlot byen i 1917.

Det siste styremøtet?

I styremøte 1. juni 1917 ble banksjef Andreas Vorren valgt til formann og avisa Haalogalands nytilsatte redaktør, Karl Sjurseth ble ansatt som lønnet sekretær. Det var for øvrig i dette styremøte at man ble gjort kjent med at Trondenes herredsstyre hadde vedtatt å garantere for kr. 10.000,- til restaurering av Trondenes kirke. Formannen ble pålagt å innberette valgene til riksantikvaren og få i gang forhandlinger om når renoveringsarbeidet kunne iverksettes. Dessuten ble formann og sekretær pålagt å lage et opprop til interesserte om å tegne seg for bidrag til restaureringen av Trondenes kirke. Her må innskytes at allerede i 1915 hadde Harstad kommune garantert for 5.000 kroner. Stortinget bevilget 3.000 kroner i 1917, og Kirkedepartementet hadde stilt i utsikt 6.000 kroner i statsbidrag, etter gjeldende omkostningsoverslag og foreliggende plan.

Øvrige styremedlemmer var da Leif Kulseng og Ragnvald Sørensen som var gjenvalgt for to år og Nicolai Bardal som var valgt for ett år i stedet for Eystein Kvam. Men - ingen av vedtakene i styremøtet 1. juni 1917, ble etter Bardals opplysninger etterkommet. Ja, man skal heller ikke ha sørget for å holde foreningens organisasjon i orden. Med andre ord: Per 1917 sto foreningen ved utgangspunktet fra 1908. Og – seinere skjedde heller intet.

Kirka ble restaurert

Renoveringsarbeidet på Trondenes kirke kom ikke i gang før 1939. Da og etter krigen ble Trondenes kirke restaurert og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Ja, kirkeklokkene ble òg tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av smedene Ingvart og Ottar Arne Iversen. Pluss at Ottar fikk laget smijernsrekkverket ved inngangen til sakristiet i 1950. Det sikret presten og andre mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.

Fornyet innsats

Midt på 1970-tallet kom fylkeskonservator Jens Storm Munch fra Tromsø på en befaringsrunde. Han sammenkalte en del interesserte på Røkenes gård, og man fikk på ny Fortidsminnesmerkeforeningen i virksomhet i Sør-Troms. Sverre Kulseng, Bjørn Olssøn og Brede Norderud påtok seg oppgaven. Alle tre, med unntak av Kulseng, som reiste utenlands i 1979, ble sittende i et meget arbeidsdyktig styre til et stykke inn i 1990-åra. Og hva fikk ikke de til:

  • Karlotbrygga (Karlot Mikalsen-brygga) ble montert ned, stokk for stokk, og ført opp igjen i Hagan som klubbhus for Harstad Båtforening, med «offisiell åpning» 20. november 1981.
  • Harstad Arbeidersamfund ble fullrenovert – og gjenåpnet 28. august 1982.
  • Stiftsgården på Trondenes renovert – og gjenåpnet midt på 1980-tallet
  • Giævergårdens stabbur ble montert ned og bygd opp igjen ved utgangen av 1980-åra.
  • Diverse små-oppdrag for offentlig og private virksomheter.

Alle prosjektene ble ledet av den særdeles kompetente tømmermann og bygningssnekker; Ingebrigt Andersen.

Siste skudd på stammen

Tirsdag 2. desember 2014 fikk regionen igjen en Fortidsminneforening. Det konstituerende møtet fant sted på Trondenes Historiske Senter, etter et forarbeid av en del ildsjeler med Lars Børge Myklevold i sentrum.

I forkant hadde ca. 30 interesserte meldt seg, men på stiftelsesmøtet kom ikke mer en om lag 15 personer. Drøftingene gikk greit, man bestemte seg for å ta navnet «Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn», som skal dekke kommunene Harstad, Kvæfjord, Ibestad, Skånland og Gratangen. Etter at valgene var unnagjort oppsto en lengre debatt om hvilke arbeidsfelt det var naturlig å starte med.

Styret som skal sitte fram til første årsmøte innen mars 2015, ble Lars Børge Myklevold, Bård Andreassen, Sissel Selvik og Rolf Thorsen, med Kari Einejord og Berit Elisabeth Henriksen som vara. Disse skal ha fokus på arbeidet med sentrumsplanen for Harstad.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fortidsminneforeningen_for_Harstad_og_omegn&oldid=1890675»