Harstad Sparebank
Harstad Sparebank ble etablert i 13. mai 1904 og var ment å dekke et marked blant det sterkt voksende næringslivet i Harstad. Fra 1863 hadde Trondenes Sparebank vært enerådende i regionen. Den hadde sine lokaler på Sama og fremstod først og fremst som en bank for jordbruket i gamle Trondenes herred. Nå mente man det var på tide å få en konkurrerende bank i byen.
Folkene bak bankens første år.
Blant de 22 grunnleggerne som undertegnet stiftelsesprotokollen og forpliktet seg økonomisk var mange av byens fremste menn og (to) kvinner:
- Hans Nissen Buck (byens ordfører 1904-1905),
- Carl Dahl (byens ordfører 1905-1910),
- Simon Moe (byens ordfører 1910- 1910),
- Johan Thurn (byens ordfører 1913-1914),
- Nicolai Bardal (byens ordfører 1919-1921),
- Bernhard Mathisen, (byens ordfører 1921-1923)
- Anna Bertheussen (meieribestyrer 1895-1912),
- Gunhild Talgø (meierist 1895-1912),
- Hans Fredrik Giæver (handelsmann og gårdbruker).
I starten hadde ikke banken tilsatte, og forretningen ble ivaretatt av styrets medlemmer der Hans Fredrik Giæver var formann. Først i 1907 ble Andreas Vorren tilsatt som banksjef. Han var opprinnelig lærer, men var nå agent for Gjensidige, bestyrer av Harstad Øl- og Vinsamlag, politiker og redaktør i bladet Haalogaland en kort periode i 1906. I 1912 ble Anna Bertheussen tilsatt som bankens kasserer. Hun kom fra stillingen som mangeårig bestyrer av Harstad meieri.
Bankens lokaler
Harstad Sparebanks første lokaler var i Storgata 4 (Rolf Eriksen-gården). I disse lokalene hadde Harstad Tidende tidligere leid loaler, og fra 1910 til 1925 var Harstad postkontor her. I 1906 flyttet banken til Rikard Kaarbøs plass 2 - den karakteristiske «bankbygningen på Hjørnet». Bygningen ble reist i 1904 etter arkitekt Ole Stein, (Kristiania) sine tegninger og var eid av Harstad Øl- og Vinsamlag, som hadde både utsalg og skjenkested i første etasje. Likevel var det plass til bankens beskjedne kontor i bakrommet i samme etasje. Bankens åpningstid i denne tiden var to timer om dagen.
Bygningen ble i 1911 overtatt av Harstad kommune, og banken og samlaget forble leietakere. I 1917 overtok Harstad Sparebank bygningen etter at samlaget måtte innstille sin virksomhet på grunn av Forbudstiden og de importproblemer som verdenskrigen førte med seg. Bygningen har vært brukt til flere formål: bystyremøter, tombola og basarer samt rettslokale og midlertidig arrest.
I 1964 hadde banken behov for å utvide lokalene, og et av alternativene var å rive den gamle bygningen og erverve naboeiendommen og «føre opp et ultramoderne kompleks på de to tomtene». Avgjørelsen kom først i 1971. Da fikk arkitekten som hadde foreslått riving, avskjed og arkitekt Nils Torp tegnet et nybygg på nabotomta som sto ferdig 1973.
I 2010 ble den gamle bygningen av Harstad Tidendes lesere kåret til byens vakreste bygning.
Dårlige tider
I Harstads næringsliv var det optimisme og gode tider i krigsårene 1914-1918, og i perioden 1914-1916 hadde banken mer enn femdoblet sitt overskudd. Men medgangen skulle ikke vare, for etter krigen kom det en finanskrise som satte mange bedriftskunder i betalingsvanskeligheter. Mange banker over hele landet fikk problemer. Harstad Sparebank var ikke noe unntak, og 18. april 1923 måtte banken søke akkord, og ble satt under offentlig administrasjon. Den 10. april 1926 ble Harstad Nye Sparebank stiftet og drevet videre under dette navnet. Men frem til 1931 var den fortsatt under offentlig administrasjon. Etter vedtak i styret, Sparebankdireksjonen og Finansdepartementet ble «nye» fjernet fra navnet og Harstad Sparebank fikk sitt opprinnelige navn tilbake 1. august 1953.
Hva var det som gikk galt? Det er neppe tvil om at banksjef Andreas Vorren ikke hadde noen heldig hånd med sin utlånspolitikk. Det var gitt lån uten tilstrekkelig sikkerhet, og Vorren, som også var lokalpolitiker og hadde flere forretningsinteresser, ble beskyldt for «å sitte på begge sider av bordet» når låneavtaler skulle behandles. Mange mente at han burde bli stilt rettslig ansvarlig, men det slapp han.
Harstad nye Sparebank
Banken forble under offentlig administrasjon i ca. fire år. De som hadde hatt innskudd, hadde tapt 47% av pengene sine. Ønsket om reorganisering (eller starte ny bank) var likevel stort blant byens forretningsmenn. Og 10. april 1926 ble Harstad nye Sparebank etablert, og den 1. januar 1927 ble den registrert i firmaregisteret, og oppstarten var 19.januar. Det første styret bestod av overrettsakfører Ole Chr. Kind, formann, tollstedsbestyrer Carl Andreas Okkenhaug, nestformann, kjøpmann Birger Trolie, skolebestyrer Nils Andreas Bjørhovde og kjøpmann Karlot Mikalsen.
Christopher Blom Heimbeck hadde fungert som banksjef mens banken var under offentlig administrasjon. Den nye banken ansatte i begynnelsen ikke egen banksjef. Den funksjonen hadde styret,der formannen satt med det egentlige ansvar som «banksjef». Styret hadde ukentlige møter. Som kasserer ble ansatt Sverre Christiansen.
Først i 1937 ble det opprettet fast stilling som «bankchef», og Fredrik Anderssen fra Kabelvåg ble tilsatt. Ny kasserer ble Herulf Kristiansen, som hadde stillingen til sin død i 1968. I 1941 ble Fredrik Anderssen arrestert av okkupasjonsmakten og satt som fange i Tyskland til sommeren 1945. I hans sted var Aage Christoffer Torød konstituert.
Mens mye av virksomheten i banken lå nede under okkupasjonstiden, skulle den få sterk vekst i etterkrigstiden. I 1953 tok den sitt gamle navn tilbake. Åpningstidene ble i 1955 utvidet til kl. 10.00-14.00 på hverdager og kl. 10.00-13.00 på lørdager.
I 1960-årene ble tanken om fusjoner innen bankvesenet reist, men Harstad Sparebank var ikke stemt for fusjonering. Heller ikke da det på 1980-tallet ble en bankkrise over hele landet, fant Harstad Sparebank det rett å fusjonere med andre, selv om diskusjonen gikk livlig internt i banken. Og som den eneste sparebanken i Troms og Finnmark klarte Harstad Sparebank seg på egen hånd gjennom krisetidene uten alvorlige tap. På enkelte områder hadde den et tett samarbeid med ABC-bank. I 1979 åpnet åpnet banken Harstads første minibank.
4. mai 1969 døde Fredrik Andersen brått etter 30 år som banksjef. Bjarne Johansen rykket da opp som banksjef og hadde stillingen til han gikk av med pensjon i 1994. Igjen hentet man ny banksjef blant egne rekker, og kontorsjef Eilert J. Eilertsen (1938-2017) ble tilsatt. Eilertsen gikk av 1. september 2002 - og da overtok Tore Karlsen som til da hadde vært assisterende banksjef.
Filialvirksomhet
I 1977 ble det opprettet bankfilial ved Harstad sykehus, i 1983 på Seljestad/Harstadbotn/ og i 1984 på Bergseng. Avdelingene på sykehuset og på Bergseng ble lagt ned etter få år, men Seljestadavdelingen holdt stand helt til i 2010. I 2006 utvidet banken med avdelingen Vesterålen Sparebank på Sortland.
Da minibankene fikk sitt gjennombrudd i 1980-åra, var Harstad Sparebank tidlig ute og opprettet sin 1. april 1985. Det var den første nord for Bodø. Da dette sto i avisen, trodde folk det var en aprilspøk.
Kilder
- Bruun, Ola: Med tro på egne krefter. Harstad Sparebank 75 år 1926-2001.
- Banker under offentlig administrasjon i 1920-årene. [1]
- Liste over ordførere i Harstad. [2]
- Harstad Sparebanks heimesider [3]
- Steinnes, Kristian: Ved Egne krefter. Harstad 2003.