Anna Petrine Karoline Pedersdatter
Anna Petrine Karoline Pedersdatter født 1883 på gården Salhus i Nordfold og hun døde ved drukning av ukjente årsaker i 1969. Hun var en samisk grenselos som bodde på en avsidesliggende gård i Sagfjorden på Hamarøy. Hun hjalp flyktninger og loste dem over til Sverige under andre verdenskrig. På folkemunnet het hun "Anna i Makkvatnet" eller "Suoksavuome Ánná" på lulesamisk. Hun var av den samiske slekten Lopar. Anna hadde sju søsken og var eldst i søskenflokken. Fra 1930-tallet skal hun ha bodd på gården sammen med onklene sine. Da onklene døde i krigsårene overtok Anna gården og drev den alene til hun flytta fra Makkvatnet på 1960-tallet.
Hun har tjenestegjort hos Knut Hamsun og ble godt ansett av ham.
Familie
Foreldrene Karen og Peder Nilsen, sju yngre søsken. Onkelen var den kjente bjørneskytteren "Jo i Makkvatnet".
Strenge straffer for å hjelpe flyktninger
Riechskommissars forordning av 12. oktober 1942:
| Den som flykter eller den som hjelper noen å flykte, vil
få dødsstraff, eller tukthus/fengsel om det forelå formildende omstendigheter. bli fratatt norsk statsborgerrett. få sin formue beslaglagt og kan inndras til fordel for statskassen. bli tatt gisler blant vedkommedes familie, slektninger eller nærmeste bekjente. | ||
Ettermæle
Som mange andre kvinners krigshistorie er hennes også en vel bevart "hemmelighet". Hamarøy historielag har leda et treårig samarbeidsprosjekt mellom Steigen historielag, Steigen kommune, Hamarøy historielag, Hamarøy kommune, Nordlandsmuseet og Árran, lulesamisk senter. «Anna i Makkvatnet-prosjektet» skal avsluttes og vil bli offisielt åpna på sensommeren 2021.
Minnesmerket i Suoksavuobme/Makkvatn til minne om henne ble avduka av sametingspresident Aili Keskitalo tirsdag 22.juni kl. 14.00 på Makkvassgården i Hamarøy. Ordfører Britt Kristoffersen og statsforvalter Tom Cato Karlsen var også tilstede, samt kunstneren Sissel Horndal.
Selve minnesmerket er en plakett på en stein med teksten
| ANNA
bahtariddjijdoalvvo - flyktningelos | ||
.
Det er et reielff av henne og hunden "Barfot".
Kilder og litteratur
- Árran: Flyktningelosen Anna i Makkvatnet. Prosjekt. arran.no, 23.03.2021. Besøkt 08.07.2021.
- Engegård, Gumnar: "Heros" et problem. Han loset finnene til Makkvatnet. Nordlandsposten 16.09.1989, s. 13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Engegård, Gumnar: Anna i Makkvatnet I Årbok for Steigen. Steigen historielag, Leinesfjord, 1999, s. 36-38. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fygle, Svein: Den glemte flyktningelos I Årbok for Steigen. Steigen historielag, Leinesfjord, 2011 s. 69-41. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fygle, Svein: Steigen bygdebok. Steigen kommune, Leinesfjord, 1991, s. 521-523. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Guttormsen, Pål: Anna hjalp hundrevis til sikkerhet. Ingen klarte å ta henne. Avisa Nordland 28.06.2021, s. 10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lønning, Dag Jørund (red.):Ringar i vatnet : innlevingsøkonomi i det kulturelle hamsunlandskapet Hamarøy. Segelfoss forl., 2009, s. 52-52 der det beskrives at Hamsun ettertrykkelig ba om at Anna kom og ble tjenestejente hos ham. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Paulsen, Elena Junie: Hedres med eget minnesmerke: – En krigshelt. nrk.no, 3. juli 2021. Besøkt 08.07.2021.
- Soleim, Marianne Neerland, Jens-Ivar Nergård og Oddmund Andersen: Losen Anna i Makkvatn. I Grenselos i grenseland. Orkana akademisk, 2015, s. 118-122. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Strandskog, Børge: Anna i Makkvatnet I Årbok for Hamarøy. Hamarøy historielag, Ulvsvåg, 1994, s. 39-45. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thorsen, Laila: Heros. Tiden, 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thorsen, Laila: På flukt. I Årbok for Hamarøy. Hamarøy historielag, Ulvsvåg, 1994, s. 45-48. Digital versjon på Nettbiblioteket.