Arbeiderbevegelsen i Bærum

Fra 1. mai-feiringen på Kadettangen i 1938. Helt til høyre skimtes Bærum rådhus

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeiderbevegelsen i Bærum ble, i likhet med Asker, startet som en del av Thranebevegelsen. Den første arbeiderforeningen i Bærum ble stiftet på Bærums Verk 4. juli 1849. Fossum Verk Arbeiderforening og Østre Bærums Arbeiderforening på Lysaker ble stiftet samme sommer, og Vestre Bærum Arbeiderforening etablerte seg på Skui i 1850. Foreningene opprettet sparekasse, hjelpekasse, leseforening og søndagsskole for voksne, og hadde til sammen 315 medlemmer da Thranebevegelsens ledere ble arrestert høsten 1851. Da gikk foreningene i oppløsning. Etter dette var arbeiderbevegelsen i Bærum stort sett uorganisert frem til ca. 1900.

Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO) ble stiftet i 1899. LOs første tilknyttede arbeiderforening i Bærum ble stiftet av sagbruks- og høvleriarbeiderne på Snarøens Høvleri i 1900. Høvik Glassarbeiderforening var også tidlig ute, sammen med arbeiderforeningen på Granfos Brug, der opptakten til den moderne klassekampen i Bærum fant sted 22. oktober 1902. Granfos-arbeiderne protesterte og knuste vinduer i protest mot oppsigelser og lønnskutt. De følte seg sterke gjennom fagforeningen, med et landsdekkende forbund og LO i ryggen.

Mange fagforeninger knyttet seg tett til Arbeiderpartiet gjennom kollektiv innmelding i lokallagene i Østre og Vestre Bærum, stiftet 1902–03. Vestre Bærums første fagforening ble stiftet i Sandvika 20. mars 1904, som en avdeling av Arbeidsmandsforbundet. Bærums første markering av 1. mai ble arrangert med over 1000 deltakere på Kadettangen i Sandvika samme år. Bærums første store arbeidskonflikt fant sted på Snarøens Høvleri høsten 1904. Lønnskampen resulterte i en tre måneder lang streik, som måtte løses av LO og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF).

Folkets Hus i Sandvika ble reist av Hamang Papirarbeiderforening med støtte fra bedriftsledelsen, og innviet annen juledag 1915.

Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Hamang Papirarbeiderforening, stiftet i 1908, utviklet seg Bærums største og mest aktive fagforening. Bærum Sten-, Jord- og Cementarbeiderforening ble etablert i 1911. Samme år kjøpte arbeiderforeningene i Sandvika en eiendom i Skytterdalen, der de bygde Folkets Hus, som sto klart i 1915. Bygningen ble arbeiderbevegelsens nye sentrum, bl.a med store politiske møter i regi av Bærum Faglige Samorganisasjon, og dessuten et sentralt sted for teater og revy.

Etter radikaliseringen av Arbeiderpartiet fra 1918 ble partiet splittet i 1921, og en gruppering brøt ut av Bærum Ap og stiftet et lokallag av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti. I 1923 brøt en ny radikal gruppe ut og stiftet Norges Kommunistiske Parti (NKP), med eget lokallag i Bærum. Østre og Vestre Bærum Ap slo seg sammen til Bærum Ap i 1925. To år senere gikk Socialdemokratene inn i partiet igjen.

Det var stor oppslutning om 1. mai-arrangementene i Sandvika i mellomkrigsårene, som for en stor del var preget av høy arbeidsledighet. Papirarbeiderne på Hamang sto sentralt. Andre fagforeninger i 1920-årene var Bærum Arbeidsmandsforening på Lysaker, Granfos Papirarbeiderforening, Sten-, Jord- og Cementarbeiderforeningen, Sandvika Jern- og metallarbeiderforening, Høvik Glassarbeiderforening, Høvik Jern- og metallarbeiderforening, Lysaker-avdelingen av Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, og lokale tømrer- og snekkerforeninger. Bærum Bygningsarbeiderforening ble stiftet i 1928, med tilhold i veivokter Lunds hus i Gml. Ringeriksvei 36 på Bekkestua. Foreningens forsøk på å monopolisere arbeidsplassene i bygda for egne medlemmer skapte konflikt inntil håndverksloven ble innført i 1931.

Østre Bærums Landarbeiderforening ble stiftet i 1929. De kommuneansatte stiftet i 1920-årene fagforeninger tilknyttet Norsk Kommuneforbund. Også betjeningen på Bærumsbanen og personalet på Bærum sykehus organiserte seg. Arbeidsledigheten i Bærum var på sitt høyeste i 1926, da om lag 7 % av yrkesbefolkningen ble registrert uten jobb. Samme år ble Arbeidsløses Forening stiftet, med krav om at kommunen skulle organisere en egen arbeidsformidling utenfor forsorgskontoret. Saken skapte politisk strid inntil Bærum Arbeidskontor ble åpnet i Helmergården i Sandvika i 1934. Arbeidsledigheten i enkelte fagforbund oversteg 30 % på denne tiden. I tillegg var det stor skjult ledighet, bl.a fordi mange kvinner forsvant ut av arbeidslivet uten å bli registrert som ledige.

Ansatte i landbruket organiserte seg i gårdsarbeiderforeninger. Bærum Skog- og landarbeiderforening inngikk en overenskomst med en del av gårdbrukerne i 1936, etter flere års strid. Ledigheten sank etter hvert som økonomien bedret seg i andre halvdel av 1930-tallet. I 1938 fremforhandlet Bygningsarbeiderforeningen «Bærumsoverenskomsten», som var en av de beste i landet og ble lagt til grunn for en rekke andre avtaler. Foreningen, sammen med Sten-, jord- og sementarbeiderne, oppførte Bygningsarbeidernes Hus på eiendommen på Bekkestua i 1961. Dette ble revet og ersattet av en ny bygning i 2015/2016.

Arbeiderbevegelsen i Bærum var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene og og hadde egne 1. mai-arrangementer med tog til midt i 1980-årene. Aktiviteten var lav frem til midten av 1990-årene. I 1995 ble det ansatt en sekretær og åpnet eget kontor i Folkets Hus i Sandvika. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998.