Arbeiderbygda

De siste rester av arbeiderbygda? Haneborgåsen og Haneborglia var i mange år to av de områdene i Lørenskog som var mest preget av hytter. I dag er det bare et fåtall igjen, som hytta vi ser på bildet som ligger øverst i Haneborgåsen. Bare noen meter unna ligger imidlertid de sørgelige restene av den tidligere så omfattende hyttebebyggelsen. De første utparselleringene i Haneborglia startet i 1906, forteller lokalhistoriker og miljøvernsjef i Lørenskog kommune Bjørn Torp. Fra 1921 ble flere hundre eiendommer utparsellert.

 

 

Arbeiderbygda er et begrep som Ola Alsvik lanserte i Historien om Lørenskog (1998). I sin beskrivelse av Lørenskog i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «bondebygda» og «godseierbygda» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.

Alsviks arbeiderbygd var den nordlige delen av Lørenskog, omkring jernbanen, der arbeidere som hadde sin arbeidsplass i Oslo og Aker eller i Lørenskog-industrien bosatte seg på begynnelsen av 1900-tallet. Særlig Haneborg med Fjellhamar og store deler av Kjenn ble tidlig utparsellert. De typiske tomtene var på opp til to mål, der en familie bygde seg ei hytte eller et hus. Mange dyrket litt av jorda og holdt noen få dyr, men familiene i arbeiderbygda var helt avhengige av inntektene utenfor hjemmet. Viktige bedrifter i nærområdet var Limen og Fjeldhammer Brug.