Kvalstasjonen på Nyhamna

Kvalstasjonen på Nyhamna eller Aukra kvalstasjon er en tidligere kvalstasjon på Nyhamna i Aukra kommune. Den ble bygd i slettsanden, en bukt med sandstrand, i 1924, senere er stedet omtalt som kvalbukta. Dette var den første industriarbeidsplassen i Aukra, eller på Gossa som er det lokale navnet på øya. Produktene var kvalkjøtt, kvalolje og guano. Ingen av bygningene er tilbake Selve hvalstasjonsområdet er bevart, men helt innebygd av ilandføringsanlegget Ormen Lange. Det spesielle med denne kvalstasjonen var et laboratorium og en forsøksstasjon. Deres hovedmål var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann (stimkjele).

Bakgrunn

Kvalfangst langs kysten av Norge var forbudt i peroden 1904 til 1924. Norge fanget kval i Sydishavet, men hadde totalforbud i eget territorium. Noe som kunne være kritikkverdig. Samtidig var det slik at kvalfangsten i Sydishavet fikk problemer og fikk en betydelig tilbakegang. Fangsten utgjorde en betydelige inntektskilde for den ennå unge nasjonen Norge. Det var engelskmennene som krevde eierinteresser for flere områder og det ble knappere med ressurser å fordele. Dette var grunnen til at det igjen ble lovlig med kvalfangst langs norskekysten. Som et direkte resultat av dette ble kvalstasjoner på Nyhamna bygd i 1924.

Det ble gitt to konsesjoner til kvalfangst i Møre og Romsdal. A/S Forsøksdrift på Aukra, ved Johan Hjort, fra Oslo. Den andre var Brødrene Sæbjørnsen på Harøya. Det var ingen lokal interesser med da kvalstasjonen ble etablert, men Aukra kommune støttet tiltaket. A/S Forsøkadrift på Aukra overførte senere konsesjonen til Aukra Hval A/S. Begge selskapene hadde hovedkontor i Oslo og hadde også delvis de samme aksjonærene. Johan Hjort, fra Oslo fikk konsesjonen for A/S Forsøksdrift på Aukra. Hjort var kjent som havforsker og professor. Bestyrer fra begynnelsen var Andreas Hay Ingebrigtsen, han var tidligere skipper på kvalfangst skuter og harpunskytter.

Forskningen som ble gjort fra Kvalstasjonen på Nyhamna var viktig for Norge som ung nasjon. Selv om det startet godt når det gjaldt den kommersielle produksjonen, gikk det i grunn ikke så lenge før det ble vanskeligere. Aukra Hval A/S forsøkte seg en tid med flytende kokerier, uten å lykkes. De to siste årene med produksjon var det Oluf Holm fra Ålesund som var bestyrer. I 1938 ble kvalstasjonen avviklet. Stasjonen ble kjøpt av Kristian Gjølberg, men det ble ikke ny drift. Litt senere kom den andre verdenskrig og stedet ble brukt av tyskerne til fangeleir.

Anlegget

Kvalstasjonen på Nyhamna hadde tilsammen 17 bygninger, men noen av disse lå vegg i vegg. Den første byningen på anlegget var den som omtales Villaen, en bestyrerbolig og kontor. Ved siden av lå en sovebrakke for besøkende, særlig forskere. Siden arbeiderene bodde på anlegget fantes det en spisemesse og brakker for arbeiderne. Det fantes også en liten butikk, kalt Bua, som solgte tobakk, brus, skjokolade og andre kioskvarer. Den ble drevet av en privatperson og hørte ikke til selve kvalsatsjonen.

Men produksjonsavdelingen var nok den viktigste. Her var et ti meter bredt og 70 meter langt flensplan, et plan som gikk skrått ned i sjøen. Her ble kvalen dratt på land og grovt partert. På lemmarplanet ble kvalen findelt. I vest lå kjøttbua og kjølelageret. Like ved lemmarplant lå kokeriet med 13 store presskjeler (stimkjeler). Like bak lå fyrhuset med to fyrkjeler som lagde stim til presskjelene. Fyrkjelene ble drevet av kull siden det ennå ikke var elektrisitet på øya. Tappebua tok imot kvaloljen fra kokeriet, dette bygget lå litt unna de andre bygningene, nede ved kaien. Kaianlegget tok imot proviant samt kull til fyrkjelene og herfra ble det sendt guanomel, kjøtt og kvalolje. Tørkeriet lå lengre inne på land og hadde en 12 meter lang tørketrommel. Her ble avfallet etter at oljen var kokt ut, tørket og malt til guanomel. Det var også smie på området.

Det som skilte denne kvalstasjonen fra andre kvalstasjoner var den mindre bygningen med labratoriet og det større toetasjes bygget forsøkslabratoriet, kalt Hjort'n. Her ble det i samarbeid med fabrikken gjort forsøk på å forenkle produksjonen og utført havforskning på havområdene utenfor Møre og Romsdal.

Produksjonen

Den første fangstsessongen var i 1925 var god. Det ble produsert kvalkjøtt, kvalolje og guano. På det meste var det 70 personer i arbeid ved kvalstasjonen. Når kvalen var dratt opp på flensplanet ble den ved hjelp av store flensekniver og hjelp fra vinsjer oppdelt i mindre stykker. I en 90° vinkel på flensplanet lå lemmarplanet hvor alt kjøtt ble skåret fra spekket og skjellettet.

• Kjøttet ble lagt på kjøttbua til avkjøling. Kvalkjøttet ble finpartert og lagt sammen med is i kasser for salg. Kvalkjøttet ble sendt til Åndalsnes og transport til resten av Norge.
• Spekk og skjelettet gikk til kokeriet et større toetasjes bygg som lå helt inntil lemmarplanet. Her ble det som ikke var fint kjøtt ble kokt i presskjelene. Det som ble laget her var kvalolje som ble sendt gjennom et rørsystem til tappebua. Etter at oljen var separert ble den fylt på eiketønner for salg. Hver tønne rommet 170 liter olje, det var særlig margarinprodukjon oljen ble brukt til.
• Restene fra kokingen var kjøtt og bein. Dette ble sendt gjennom tørke. De tørre resten ble malt til guano (guanomel) i en stor kvern.

Arbeiderne bodde på stasjonen. Det var til å begynne med ikke telefon eller vei ned til stasjonen, den lå ganske alene nede ved sjøkanten. Derfor måtte arbeiderne alltid være klar til å ta imot kvalbåter som ankom uventet med kval. I ledige perioder hadde arbeiderne nok med vedlikehold, å tappe olje på tønner, kverne mel med mer.

Forsøksstasjon

Det spesielle med Kvalstasjonen på Nyhamna var et labratorium og en forsøksstasjon, et toetasjes bygg kalt Hjort'n, etter professor Johan Hjort. Hovedformålet var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann. Det vanlige var å koke kvalkjøtt og spekk i presskjeler drevet av stim eller vanndamp. Dette skulle komme til fordel for kvalfangsten i Sydishavet der kokeriene var ombord i båter og tilgang til ferskvann var minimal eller kostbar.

Forsøksstasjonen samarbeidet med kvalfangstselskapene i Sandefjord og Tønsberg. A/S Forsøksdrift på Aukra tok ut sju patenter mellom 1925 og 1929. Det var store forventninger til prosjektet, men resultatet ble ikke så godt som en på forhånd hadde tenkt seg. Det var ikke bare forventninger til tekniske nyvinninger, men også til muligheter til økonomisk vinning. Da en delegasjon fra Sandefjord skulle besøke stasjonen måtte de undertegne taushetsløfte på forhånd.

Johan Hjort var professor og havforsker, han var involvert i internasjonalt samarbeidet på havforskning. Som en del av dette ble det lille labratoriet bygget. Johan Tidemand Ruud var ansvarlig og tok sin magistergrad på forskningsmaterialet fra Aukra. Han ble senere rektor ved Universitetet i Oslo og professor i marinbiologi. Møreundersøkelsene ble brukt som navn på forskningsresultatene og flere ble publisert fagtidsskrifter. Andre forskere som var involvert på Aukra var Trygve Baarud, Haakon Hasberg Gran, Alf Klem og Birgithe Ruud Føyn.

Alle kvaler ble målt, registrert og undersøkt med henhold til mageinnhold. Det ble ogs gjordt undersøkelser på havet blant annet av strømforhold, vanntemperatur, saltinnhold og planktonmengde.

Kulturminne

Kvalstasjonen på Nyhamna ble nedlagt i 1938 og brukt som tysk fangeleir under andre verdenskrig. Senere forfalt anlegget. I 2001 ble området interesant for Norsk Hydro som ilandføringssted for gass. Ormen Lange er navn på det nye industrieventyret på Nyhamna. Selv om kvalstasjonen er helt innbygd, er det viktigste bevart som kulturminne. Kaianlegget, tapperiet, spisesalen, sovebrakkene og bua er borte, men resten, selve kjernen i anlegget finnes. Ingen av de opprinnelige bygningene eksisterer, restene etter stasjonene er enkelte murer og sementgulv og flere rustne kjeler. Rester etter flensplanet, kokeriet, labratoriet og forskningsstasjonen kan ses.

Kvalstasjonen på Nyhamna er et viktig kulturminne i Aukra, men også i den unge nasjonen Norge sin historie. Fra stasjonen var det utført viktig havforskning og hentet kval. Nå er det ny virksomhet på området, istede for kvalkjøtt og kvalolje er det ilandføring av gass fra havbunnen. I anledningen utbyggingen av Ormen Lange ble restene av stasjonen nøye undersøkt og registrert.

Litteratur

• Ringstad, Berit Drejer. 2005. Kvalstasjonen på Nyhamna Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. side 32-41. ISBN 82-90052-71-5