Båstad (navnegård i Asker)

Båstad
Alt. navn:	*Bosastaðir
Sted:	Risenga-sonen, Båstad
Sokn:	Asker
Fylke:	Viken
Kommune:	Asker
Gnr.:	47 og 48

Båstad er en navnegård i Asker på en høyderygg nord for Leangen. Opprinnelig navn er antatt å være Bosastaðir av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra middelalderen. Båstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på Hval eller Leangen. Båstad var delt i tre små gårder i middelalderen, øvre og nedre Båstad og Båstadteigen, Teigen. Et gammelt veifar går over Båstadgårdene fra Leangen mot Asker.

Nedre Båstad

Gårdsnr. 47, Båstadryggen 26. I 1647 var Asker sogneprestembete eneeier, og brukeren het Tallak. I 1732 kom Hannibal Sørensøn til gården som leilending da han giftet seg med enken etter forrige bruker. Han var en av de mange bønder og husmenn som fikk tildelt korn under hungersnøden 1742–43. I 1836 fikk hans etterkommer Lars Hannibalsen endelig kjøpe gården, og den ble i slekten til 1904. Senere eiere har ikke vært jordbrukere. Gården ble utparsellert til boliger 1947–77, men gårdstunet er godt tatt vare på med våningshus trolig fra 1700-tallet. På gården er et epletre kalt Gamleprosten, som etter tradisjonen skal være podet av presten Johan Christopher Vogelius på 1700-tallet.

I 1826 hadde gården 45 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 sauer. 1939: 56 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe.

Husmannsplasser

Nedre Båstad hadde de to plassene Båstadbråten (1762, Gamle Leangvei 4) og Båstadhagen (1764).

Øvre Båstad

Gårdsnr. 48, Leangveien 43. I 1647 var gården kanonigods som Daniel Knutsøn Bildt disponerte, senere lagmannsembetet i Christiania. Brukeren het Kristoffer. Hans Halvorsøn var leilending fra 1720 og helt til 1772. Halvor Gislesen ble leilending i 1789, og han kjøpte gården i 1803. To år etter solgte han den til John Hannibalsen fra nabogården Nedre Båstad, som overlot den til sønnen Håken i 1821. I 1854 solgte han til en av tidenes fremste askerbøringer, Martin Gulbrandsen Wettre (1818–1897), lærer på Jansløkka i 60 år, kirkesanger, bankkasserer, ordfører mm. H.M. Normann kjøpte gården i 1901 og hans sønn, gartner Fridtjof Normann hadde den til 1921 Senere eiere var ikke jordbrukere. Utparsellering av gården til boliger startet i 1920-årene, og i 1964 kjøpte Selvaagbygg for å fullføre utparselleringen.

I 1826 hadde gården 50 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 6 sauer. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 griser, 280 høns.

Husmannsplass

Øvre Båstad hadde husmannsplassen Båstadbakken under Øvre Båstad (1825).