Barnas Dag i Harstad
Barnas Dag i Harstad ble arrangert første gang den 20. juni 1947 med «Ungdomskorpset» og den unge Viggo Balswick som tamburmajor, i spissen for opptoget. Deretter fulgte arrangement på arrangement – så å si på løpende bånd, ofte med Harstad Ungdomsmusikkorps som glade, musikalske medvirkere. Dette ser vi også i boka som Harstad Janitsjar ga ut ved 80-årsjubileet i 2007; Vi marsjerer videre. Der finner vi at ungdomskorpset medvirket i arrangementet både i 1948 og 1949, og med visse avbrekk helt fram til ved inngangen på 2000-tallet.
Anne Cath Vestly og Mentz Schulerud forteller at en egen dag for barna i Norge allerede kom ved inngangen til forrige århundre.
Den svenske forfatter, pedagog og kvinnesaksideolog, Ellen Kay (1849-1926) skrev i ei bok hun publiserte i 1900 at «Det skal bli barnets århundre». I Anne Cath Vestly og Mentz Schuleruds bok Barn i Oslo, ser vi imidlertid stadig gjentatte motiv der tematikken i bildematerialet preges av barn i dyp nød og fornedrelse. Når fenomenet «Barnehjælpen», som vi kan si er forløperen til Barnas Dag, oppsto og opptrer her til lands har vi ikke kunnet fastslå helt nøyaktig, men Morgenbladet har en omtale av dagen i sin avis for onsdag 14. september 1904.
Harstad-barn
Opptogene artet seg som en form for karneval, der barna ble pyntet, sminket og utkledt med de mest fantasifulle drakter. Transportmidlene varierte fra hest og vogn, via traktor med tilhenger til lastebiler i alle fasonger og former. Formålet med arrangementene var vel også å få samlet inn penger til forskjellige gode formål. Så langt vi har funnet ut var det Harstad Røde Kors som sto i spissen for de første arrangementene, men vi ser også at det lokale lag av Norske Kvinners Sanitetsforening har vært med på å dra lasset. Ser vi enda bedre etter, oppdager vi at det lokale næringsliv også samvirket for å få til så bra resultat som mulig.
Røde Kors
Den første Barnas Dag i regi av Røde Kors barnehjelp i Harstad ble arrangert fredag 20. juni 1947. Vi finner at det var Edel Rønning (1906-1996), formann for barnehjelpen, som var den drivende kraft for å få i gang tiltaket. Dato for året 1948 har vi ikke funnet, men også da ble barna inspirert til å bli med ut i gatene med sine innsamlingsposer på stang. I 1949 var de ute med alt tilgjengelig materiell torsdag 30. juni. I 1950 kom også Seljestad barnestue med. De deltok da med tre biler, og fikk beholde alt de klarte å få inn – til sitt store prosjekt med barnehagen som Seljestad barnehageklubb hadde fått i gang.
Finnmarkinger
Allerede i 1947 ble de flotteste, peneste og mest uttrykksfylle ekvipasjer premiert.
Vi har ikke funnet noen god oversikt over dette aspektet før Barnas Dag i 1949. I forkant fortalte lokalavisa at Barnehjelpsutvalget, «som bærer dagens byrde og hete» var samlet hjemme hos fru Edel Rønning i anledning forberedelsene. Etter dagen skrev Harstad Tidende at det hadde vært et «morsomt og variert biltog med mange flotte biler». Ingressen til reportasjen inneholder og en passus om «Finnmark-bilen årets peneste». Ja, faktisk: En bil fra Finnmark var penest i 1949. For tidens Harstadborgere var ikke dette så vanskelig å begripe, for det var selvsagt ikke slik å forstå at det hadde kommet en lastebil med barn fra Finnmark fylke for å delta på Barnas Dag i Sør-Troms. Her fortelles det at en av de deltagende biler var fylt med barn fra Finnmarks-leiren på Trondenes; barn av tvangsevakuerte Finnmarks-familier som var forlagt i en oppsamlingsleir i det som hadde vært tyske administrasjons- og forlegningsbrakker i nærheten av Trondenes kirke.
Dommerkollegiet som var satt til å avgjøre hvilken bil som var den peneste, mest originale og hvilken som skulle få den ene ekstrapremien som skulle utdeles, fikk en meget vanskelig jobb. Finnmarksbilen skilte seg ut fra de andre, men problemet besto i om den skulle få premie for den peneste, eller den mest originale, eller for begge kategoriene. Heile bilen var et lite stykke Finnmark: Et reinhode var festet foran. Det hvite teppet over motorkassen ga illusjon av snø, og på taket av førerhuset satt ei lita jente i en pulk. Smilende og fornøyd var hun, selv om skinnpesken hun hadde på måtte være temmelig varm i det flotte sommerværet som dagen bød på. Lasteplanet var lastet med barn i det Harstad Tidende kalte «fullt Finnmarksutstyr». Hele bilen var kledd med blått krepp-papir, pyntet med border – «som på finne-draktene». Opphav og dekoratør av bilen; Ragna Thingstad ble overrakt prisen for «årets peneste bil».
Det hadde deltatt cirka 20 biler hvorav fru Edel Rønnings brudekarjol fikk årets ekstrapremie, mens familien Dahles lille blomsterbil fikk premie som den mest originale: Fire-seteren var pyntet med blomster over alt; hjulene illuderte fire grandiose roser. Far Dahle, som for anledningen var sheik, var sjåfør og bak ham satt hele haremet! Vi får dessuten vite at bilen med sigøynere var et festlig innslag. Jeepen med familien Vom ikledd kjempemasker som var så grotesk at også den burde fått premie.
I 1948 var det igjen Harstad Ungdomsmusikkorps som gikk i spissen for opptoget, ledet av tamburmajor Viggo Balswick
1948. Her har korpset kommet til H.F.Giævers gate, fortsatt under ledelse av sin eminente tamburmajor, unge hr. Balswick.
1948. På marsj ned Storgata idet ungdomskorpset passerer skomaker Grønningsæters butikk.
Barnas Dag 1949. Sceneskifte: Harstad ungdomsmusikkorps` guttemusikk har fått oppdraget med å gå i front. Men fortsatt er det Viggo Balswick som er den førende kraft. (Navnelista kommer fram om du klikker på bildet).
Drøftinger
Seljestad barnehageklubb arrangerte fellesmøte med Harstad Røde Kors barnehjelp i barnehagen på Seljestad den 23. mai 1951. Møtet er protokollert under «Styremøte». Fra barnehjelpen møtte Edel Rønning, formann, Hanken Uhre, Johanne Thorbergsen, Gunhild Pedersen og Grete Aas. For styret i barnehageklubben møtte Klara Østring, formann, Margit Heitmann, Klara Iversen og Sigrid Os. Her heter det: Barnas Dag ble drøftet og resultatet blev at formann; fru Rønnings forslag ble vedtatt: «Begge foreninger går sammen om opptoget. Alle pengene samles. Av det innsamlede beløp trekkes alle utgifter samt 25 % til Røde Kors landsforbund. Netto-inntektene deles. Seljestad får 40 % av denne». Fru Heitmann kom med følgende forslag: «I år står Røde Kors for arrangementet, men for ettertiden samarbeider alle barnehager om barnas dag». Vedtatt.
Seljestad barnehageklubb
Lørdag 16. juni 1951 var det igjen duket for samarbeid med Seljestad, og lørdag 21. juni 1952 ble den neste Barnas Dag arrangert, også da sammen med Seljestad barnehageklubb, som den 23. mai 1952 valgte fruene Heitmann og Iversen til å representere seg i Barnas Dag-komiteen. I 1953 ble Barnas Dag avviklet lørdag 4. juli. Denne datoen ble satt på grunn av handelsmessa det året. I 1954 ble dagen arrangert 26. juni, igjen i samarbeid med Seljestad Barnehageklubb. Videre ble Barnas Dag 1955 avviklet 25. juni, i 1956 30. juni og i 1957 22. juni. Seljestad Barnehageklubb med også i disse årene.
Annerledeshet
Det var ikke mange sigøynere i Harstad i 1950-åra. Folk med mørk, enn si sort hud var heller ikke dagligdags. På 1950-tallet, var samene den mest «solide» annerledeshet i regionen. Som i Nord-Norge for øvrig, så nordmenn flest på denne folkegruppen som annerledes og forskjellige. Men annerledesheten ble ikke oppfattet som eksotisk. Samer var bare annerledes og generelt ble de sett ned på. Datidens stereotypiske «bilde» av samene var reindrift på Finnmarksvidda, slik filmen om Same-Jakki er et godt eksempel på. Samisk bosetting i Harstad-området visste man knapt om. De som visste holdt det gjerne for seg selv. Dette gjaldt også stedsnavn med samisk opphav.
Eksotisering
Harstad-folk på 1950-tallet hadde ikke vår tids kunnskap. De «så» heller ikke sigøynerne som i våre dager benevnes romfolk. Romfolket har en lang og ikke helt enkel bakgrunn, med sin spesielle livsform. Når vi så minnes Barnas Dag i Harstad i 1956 må vi ta høyde for dette. To ekvipasjer bar tydelig budskap om disse forholdene: En lastebilplatting var fylt med barnehagebarn utkledd i tråd med Torbjørn Egners vesle Hoa; hottentotten som reddet landsbyen sin fra angrepet av den farlige Babustammen. Den andre var full av «sigøynere».
Til Norge kom de første sigøynerne midt på 1800-tallet, og økte i omfang i mellomkrigstida. Men de var sjelden å se langt nordover. Man var bedre kjent med taterne, i dag også kjent som romanifolk. De er et folk med etniske band til romfolket, som kom hit allerede i middelalderen. På sitt eget språk; romani heter de altså romanifolk, men de kalles også tater, reisende, fant og splint, litt avhengig av hvor i Norge man omtaler dem. Folk flest kjenner ikke til den felles historikken til disse folkegruppene, som av myndighetene ble omtalt som omstreifere så seint som i 1995.
At eksotiseringen fant sted på Barnas Dag kan vi med sikkerhet tilskrive fordomsfull kunnskap. Men kan virkelig hele storsamfunnet ha vært uvitende om at også dette folket ble gasset i hjel under Hitler-tyranniet? Situasjonen var vel helst slik at fokus ble satt på de 6 millioner jødene som i rein rasehygienisk tankegang ble massakrert. Først flere tiår seinere får vi den fulle kunnskap om at også sigøynerne skulle renses ut.
1979. Bilen er lastet med babyer fra Kaarbøjordet barnehage.Foto: John H. Berthung / Sør-Troms museum
1979. Bilen er lastet med cowboyer fra Kansas City og Normannsgate barnehage.Foto: John H. Berthung / Sør-Troms museum
1980. Her er Kaarbøs Mek. Verksted ute å kjøre.Foto: John H. Berthung / Sør-Troms museum
1980. Et helt billass med klovner.Foto: John H. Berthung / Sør-Troms museum
Nytt konsept
I 1958 ble det ingen Barnas Dag, men det ble laget et arrangement for barn i «Røde Kors uka» på høstparten. I 1959 var det en stor varemesse i byen, og barna fikk igjen sin egen Dag. Da var det igjen Seljestad Barnehageklubb og Røde Kors Barnehjelp som fikk tildelt en dag til dette arrangementet.
Så var det jamt slutt, helt fram til i 1965. Da var det blitt Festspill i Harstad, og Røde Kors Barnehjelp søkte Festspillene i Nord-Norge om å få ha Barnas Dag, som så ble avviklet den 12. juni. I 1966 var det Festspillene som kom til barnehjelpa og ba dem om å gjennomføre Barnas Dag, som gikk av stabelen 18. juni. I juni 1967 ble igjen Barnas Dag holdt i festspilluka. Da kom Lions inn i bildet, og sto for barneleker på Torvet etter innkomst av bilene. I 1968 ble dagen avviklet 22. juni og var i samarbeid med Seljestad Barnehageklubb og Lions. Ingen Dag i 1969. Den siste Barnas Dag i denne rekken, ble arrangert i 1970. Det var også i regi av Festspillene, men det var Lions, Seljestad Barnehageklubb og Røde Kors Barnehjelp som sto for arrangementet. Gjennom alle disse siste årene ble Dagen markert på lørdager. I noen år fra slutten på 1970-åra og inn i 80-åra var det Harstad Junior Chamber som sto for arrangementet.
Lions
Foran ser vi at en av de lokale Lions-forening aktiverte seg med Barnas Dag i 1967, -68 og -70. Men vi finner dem også som medarrangør lørdag 1. september i 2001. Der var igjen den gamle «Ungdomsmusikken» med, men nå i form av Janitsjarene. Nå laget de både ablegøyer og smektende samba-rytmer. Lions var pådrivere i noen år først på 2000-tallet.
Kilder
- Schulerud, Mentz og Anne Cath Vestly: Barn i Oslo, Oslo 1982
- Wendelbo, Per (red): Morgenbladet 1819 – 90 aar – 1909, Christiania U.Å.
- Kristiansen, Gunnar E.: «Slik feiret de Barnas Dag» i Harstad Tidende 02.07. 2016.
- Kristiansen, Gunnar E.: «Sosiologi sett med barneøyne» i Harstad Tidende 06.08. 2016.