Bergljot Holte Bjørkenes
Bergljot Holte Bjørkenes (født 13. august 1921 i Kasfjord, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, død i Harstad 20. juni 2004) var yngste datter av los Anders Nikolai Holte og hans andre kone, Indianna Elise Holte. Hennes store lidenskap skulle bli slektsforskning, og i 1997 kom to-bindsverket Folk og slekt i gamle Trondenes som hun ga ut på eget forlag sammen med Margareth Jensen.
Familie
Anders Holtes første ekteskap var med Else Marie Johansdatter, som var født i 1854 og døde i 1913. De hadde barna Johanne Margrethe (1879), Maren (1882), Johan (1884), Elise Andrea (1887-1888), Borghild (1895) og Anders (1897). I 1917 ble Anders gift med Indianna Elise Danielsen født 1891. Bergljots brødre; tvillingparet Einar og Elias var født fire år før henne. I 1944 ble Bergljot gift med Gudmund Eliseussen. Paret fikk døtrene Ingrid (1945), Ragnhild (1947), Solveig (1949) og Liv Randi (1950). I 1954 endret familien navn fra Eliseussen til Bjørkenes.
Arbeidsliv
Etter fullført middelskole ble Bergljot tilbudt friplass på gymnaset på grunn av gode karakterer, men det måtte hun takke nei til, fordi hennes far da var død og mor Indianna da bare hadde en liten enkepensjon. I 1940 ble hun ansatt i det som den gang het Telegrafverket i Harstad, som seinere ble til Televerket og Telenor. Her arbeidet hun som sentralborddame ved rikstelefonen i Harstad, som telefonfullmektig og leder av telegrafverkets regningssentral for Nord-Norge. Så, i 1976 ble hun trafikksjef i det nyetablerte Harstad Teleområde. Seinere ble hun saksbehandler for klagesaker i Televerket. Ved ansettelsen i Telegrafverketverket gikk hun et halvt år på kurs i Målselv.
Hun ble på samme arbeidsplass i 52 år, og gikk av med pensjon etter fylte 70 år i 1991. Bergljot, eller Bebba som hun ble kalt på jobb, var opptatt av fagforeningsarbeid med spesiell vekt på likestilling, velferd og rettigheter for de som mistet jobben ved automatisering og rasjonalisering. Hun var i alle år medlem av KTTL (Kvinnelige Telegraf- og Telefonfunksjonærers Landsforening), og var i en periode kontaktperson/leder for KTTL i Harstad, og formann for Troms Krets av KTTL i årene 1971-1976.
Etter fylte 60 år tok hun examen artium som privatist for så å ta Televerkets høyskolekurs i Oslo.
Krigsinnsats
Den da 18 år gamle Bergljot var altså ansatt på rikstelefonsentralen i Harstad ved krigsutbruddet i 1940. Under de mange bombingene av byen tok hun vakter ved sentralbordet mens resten av befolkningen i Harstad søkte tilflukt i kjellere og bomberom. Sentralen måtte jo holdes åpent for å formidle viktige meldinger mellom norske og allierte styrker og 6. Divisjon. For denne innsatsen mottok hun etter krigen deltagermedaljen med diplom.
9. april 1940 husket hun godt; da hadde hun vært elev i televerkets tjeneste i 14 dager. Hun ble vekket med ordene «Det er krig, stå opp». Harstad ble ikke angrepet 9. april, men da engelske skip og soldater kom, kom tyskerne og. Fra 16. april 1940 ble det en nær konstant bombing i og rundt Harstad i ca. to måneder. På telegrafstasjonen mista man forbindelsen med Narvik allerede 9. april. Dette gjorde at Harstad mista forbindelsen sør-over, som den gang gikk via Narvik. Det var dog fortsatt mulig å komme til Bodø, idet forbindelsen dit gikk via Svolvær. Vesterålen var og tilgjengelig, samt nordover til Senja, Troms innland, Tromsø og Finnmark. Plasseringen av telegrafen i Harstad var svært utsatt, den var da i det som på folkemunne het Bothner-gården, midt i sentrum og nært havna med de allierte krigsskipene, som var bombeflyenes primære mål. Derfor ble det etablert en provisorisk rikstelefon på loftet i et lite hus ved Sama skole. Her var det plass til to - tre ekspedienter; tilstrekkelig til å formidle de få samtalene som kunne ekspederes. Det ble jo raskt stopp med all trafikk som ikke var livsviktig og av militær betydning. Og NB., når militære samtaler ble ekspedert måtte det ikke brukes navn på stasjonene - ja, ikke et eneste navn måtte nevnes med navns nevnelse. Elevene ble ikke spurt om å gjøre tjenesten her, men Bebba gikk til sjefen og spurte om jobb, joda - hun ble tatt inn. Den gang var det vanlig å bli ekspedert etter navn, 700 abbonent-navn måtte derfor læres utenat - og etter som tida gikk økte abbonnentene til det dobbelte!
Bergljot ble ferdig med elevtida først etter tre måneder på telefonsentralen, og like lenge på «riksen». 1. november 1940 ble hun sendt til Målselv for å bli kurset. En måned seinere fikk hun si første lønn!
Etter krigen ble hun altså - sammen med flere av damene på sentralen tildelt deltagermedaljen for sin innsats i de to månedene med direkte krigshandlinger.
Slektsforskning
Bergljot hadde hele livet interessert seg for slektsforskning, noe hun arvet etter sin far. Hun ble sett på som en kapasitet på området. Ja, hun ble kontaktet av folk fra hele verden som ville ha hjelp til å finne sine forfedre. Hun holdt foredrag og kurs om emnet. Etter at hun ble pensjonist tok hun initiativet til å stifte Slektshistorisk forening i Harstad i 1992, hvor hun ble foreningens formann de første årene. I 1997 var hun, i egenskap av å representere Slektshistoriskforening i Harstad, med å stifte Troms historielag hvor hun ble fylkeslagets første sekretær.
Folk og slekt i gamle Trondenes
Gjennom årene hadde Bergljot samlet et enormt materiale om Harstad-slekter, og som pensjonist systematiserte hun dette og kompletterte med alt tilgjengelig materiell fra bygdebøker og andre kilder. Fra statsarkivene hentet hun ut alt som fantes av lister over folketellinger, fødsler, dåp, konfirmasjoner, ekteskap, dødsfall/begravelser, skifteprotokoller og rettsprotokoller, og fikk tilslutt samlet alt i bokverket Folk og slekt i gamle Trondenes. Til å hjelpe seg hadde hun Margareth Jensen, som også står som forfatter av bokverket. Bokverket består av to bind på i alt 1162 sider, og omfatter alle som har bodd i det som ble Trondenes kommune fra de første skrevne opptegnelsene på femten-sekstenhundretallet og så langt inn i det tyvende århundre som det fantes frigitte opptegnelser. Ved hjelp av parnummer for foreldre er det enkelt å lete seg fram til slekten sin bakover, eller ta utgangspunkt i en person og finne etterslekten hans. Fra før fantes Trygve Lysakers bygdebøker, men de omfattet bare de som hadde eid jord. I Folk og slekt i Trondenes er alle tatt med; leilendinger, inderster, strandsittere, gårdsgutter, hushjelper, håndtverkere, forretningsdrivende og lærere - kort sagt alle. Bokverket ble utgitt på eget forlag i 1998.
God kilde
Lokalhistorikere av alle slag og validiteter gjør bruk av dette verket. I den regionen bøkene har sitt "grunnfjell" benyttes verket av nær alle skrivende som befatter seg med lokalhistorie. I de følgende bøker er verket angitt som en av kildene:
- Ved egne krefter : Harstads historie, Kristian Steinnes, utg: Harstad kommune 2003 (619 s).
- Et samisk samfunn på Hinnøya : Samisk bosetting i Harstadområdet fra vikingtida til 1900, Tore Einar Johansen og Kjell Erland Pedersen, utg: Trondarnes distriktsmuseum 2004 (132 s).
- Gårdshistorie for Melvik : Fra istid til 2000, Magnar Pettersen, 2005 (334 s).
- Kasfjord etter 1900, Andreas Olsen, 2006 (284 s).
- Sáttiidvuopmi : ealás ja áhtanušši sámi servodagas bartaparadiisii, Olav Øivand og Randulf H. Olsen, 2011 (156 s).
- Samisk nærvær på Hinnøya, redaksjon: Tore Einar Johansen og Sigurd Stenersen, utg: Harstad historielag, 2016 (85 s).
Kilder
- Bjørkenes, Liv Randi: «Bergljot Holte Bjørkenes» - et råmanus.
- Jahren, Finn: Glimt fra Televerks-kulturen. Utg.: Norsk Telemuseum 1996.
- Krokan, Lillian: De gjorde sin plikt - og mer enn det: Telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig, Utg.: Norsk Telemuseum 2000.