Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield

«Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegjæld i Aggerhuus Stift i Norge tilligemed et geographisk Kort over samme» er et bokverk som ble utgitt på Gyldendals Forlag i København i 1784 og trykt hos A.F.Stein. Forfatter var professor dr. theol. Hans Strøm, som var sogneprest på Eiker. Boka, som inneholdt 288 sider, et av de klassiske topografiske verkene fra opplysningstida, med beskrivelse av natur, næringsliv og samfunn. Dette er den første fyldige fremstillingen som er skrevet om Øvre- og Nedre Eiker, og den har vært en viktig kilde for alle seinere lokalhistorikere så vel som historikere som studerer sosiale og økonomiske forhold på 1700-tallet. Kartet over Egers Præstegield i Norge, som var bilag til originalutgavenm, var utarbeidet av Strøms kapellan, Lorenz Budde.

Innhold

Boka består av to hoveddeler. Den første har tittelen «Om Egnens naturlige Beskaffenhed» og tar for seg Eikers topografi og geologi, med størst vekt på verdifulle metaller og mineraler, men også av mineralholdige vannforekomster, som Strøm var svært opptatt av. Deretter følger en beskrivelse av skogen og av viltvoksende planter, samt av dyrelivet. Her kommer Strøms sterke naturvitenskapelige interesse til sin rett, og både botaniske og zoologiske forhold blir til dels grundig behandlet, med latinske navn på en rekke varianter av planter og dyr. I. Part - Om Egnens naturlige Beskaffenhed § 1 Om Stedets Navn, Strænder, Strækning, Bierge etc. § 2 Nøiere Underretning om Jord-og Bierggrundens Beskaffenhed, samt Situation. § 3 Om Luftens Beskaffenhed. § 4 Om Vandene, de ordinaire og mineralske. § 5 Om Jord-og Steen-Arter, item forstenede Ting. § 6 Om Ertzer, Miniralier og Bergværker. § 7 Om Træerne og Skovens Tilstand. § 8 Om vildvoxende Urter. § 9 Om fiirføddede vilde Dyr. § 10 Om Fugle. § 11 Om Fiske og Krybdyr. § 12 Om Insecter, Orme og Blød-Dyr.

Den andre hoveddelen, «Om Landhuusholdningen med den øvrige Indretning og Folket», behandler økonomiske og sosiale forhold. Det vies stor plass til jordbruket, og forfatteren kommer også med sterke personlige meninger, preget av embetsmennenes ønske om å få allmuen til å ta i bruk nye metoder og utbre dyrking av poteter, frukt og grønnsaker. Videre beskriver han fiskeriet, med blant annet det kjente laksefisket i Hellefossen, og han har en fyldig omtale av andre næringsveier, som sagbruksdrift, tømmerfløting, bergverksdrift, mølledrift og forskjellig småindustri. I de avsluttende kapitlene, om befolkningens karakter og levesett, gir han allmuen generelt et godt skussmål, men han refser også deres hang til luksus og overdreven pengebruk. Helt til slutt skriver han «Om Egnens Oldsager, mærkelige Stæder, Personer og Hændelser», der han tar for seg bruddstykker av bygdas eldre historie, dels basert på tolkninger av historiske kilder og dels på muntlige sagn. II. Part - Om Landhuusholdningen, med den øvrige Indretning og Folket § 13 Om Jordbruget i Almindelighed. § 14 Jordebruget i sine besynderlige Dele, saasom Rødning, Giødning, Pløining m.m. § 15 De her brugelige Sæde-Slags med deres Behandling og Indhøstning. § 16 Om Engens Behandling item Græsgang eller Havn. § 17 Om Have-Dyrkning. § 18 Om Indhegninger, Veie og Broer. § 19 Om Kreaturenes Røgt. § 20 Om Fiskerierne. § 21 Om Brug, Næringsveie og Fabriqver. § 22 Om Handelen, Priserne og Arbeidslønnen,. § 23 Om Folkets Character og Tilstand. § 24 Om deres Huse, Husgeraad og Huuslige Oeconomie. § 25 Om Folkemængden, samt Sygdommene og Sundheds Anstalter. § 26 Om Stedets Skyld og Skatte-Inddeling. § 27 Om stedets øvrige Inddeling i Henseende til det geistlige, civile og militaire. § 28 Om Egnens Oldsager, mærkelige Stæder, Personer og Hændelser.

Naturhistorisk beskrivelse

Strøms beskrivelse av naturforholdene på Eiker har vel først og fremst vitenskapshistorisk interesse, med unntak av kapitlet om bergverksdrift. Her bygger han til dels på vennen Carl Deichmanns beskrivelser i Det Kiøbenhavnske Selskabs Skrifter, men også på opplysninger fra jernverkseier Frantz Edler Neumann og bergassessor Jens Essendrop ved Kongsberg Sølvverk. Strøms beskrivelse blir dermed en viktig kilde til den tidlige bergverksdriften på Eiker.

For øvrig inneholder den første delen detaljerte beskerivelser av dyre-og plantelivet, som det nok kunne være interessant å sammenlikne med dagens naturforhold. Det bekrefter også inntrykket av Strøm som en allsidig og belest naturvitenskapsmann, med sans for observasjon og detaljer.

Kulturhistorisk beskrivelse

Den kulturhistoriske delen av verket er en blanding av nøkterne faktaopplysninger og personlige, ofte moraliserende, betraktninger. Han skildrer ei bygd med en betydelig mer mangfoldig økonomi og større rikdom enn det han var vant til fra det nordenfjeldske Norge, men samtidig klager han over at befolkningen er mindre flittig og har et usunt høyt forbruk av klesdrakter og pyntesaker.

Det er naturlig nok viet stor plass til jordbruket, men Strøm gir også en inngående beskrivelse av tømmerfløting og sagbruksdrift, samt virksomheter som kull-og tjærebrenning, teglverk, kalkbrennerier og ulike former for mølledrift. Han skildrer det berømte laksefisket ved Hellefossen, men også andre fiskemetoder som var i bruk i elver og innsjøer. Videre tar han med den viktige kjørselen av varer til Kongsberg Sølvverk og framveksten av tettsteder og husmannsvesen, samtidig som han skildrer ulike sider av dagliglivet, som klesdrakt, kosthold og helsetilstand.

I avslutningskapitlet, om egnens oldsaker og merkelige hendelser, gjengis en rekke sagn, muntlige overleveringer og opplysninger om fortidsminner som seinere har gått tapt. Selv om en naturligvis må være forsiktig med å godta sannhetsverdien av disse opplysningene, bidrar det likevel til å kaste viktig lys over Eikers eldste historie, og det har gitt grunnlag for myter og tradisjoner som lokalhistorikere og arkeologer fortsatt må forholde seg til.

Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur

Seinere bygdebøker, som Nils Johnsens «Bibliografi:Eker. Træk av en storbygds saga», gjentar ukritisk mange av Strøms konklusjoner, slik at det har oppstått lokalhistoriske myter. Størstedelen av innholdet, som omhandler Strøms egen tid, er imidlertid en helt uvurderlig kilde til Eikers historie i tida fram mot 1784 og gjør at en i dag har større kunnskap om denne perioden enn om tiårene som fulgte. Også i nasjonal sammenheng regnes boka som en viktige kilde til næringslivshistorie og sosialhistorie, samtidig som Strøms mange personlige betraktninger forteller mye om de holdningene opplysningstidas embetsmenn hadde til samtiden. Ove Bjarnar har foretatt en kritisk gjennomgang av Strøms verk i kapitlet «Eiker anno 1784» i bind 3 av «Eikers Historie» side 16-52. Han analyserer Strøm i lys av nyere historieforskning og bruker ham som en av sine viktigste kilder for å beskrive hvordan et tradisjonelt bondesamfunn ble integrert i en moderne økonomi preget av handel, pengeøkonomi og arbeidsdeling. Bjarnar konkluderer med at Strøm har vært en god veiviser, som kan hjelpe dagens historikere til å stille en rekke spørsmål. «Han har fortjent sitt ettermæle.»

Seinere utgivelser

«Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld» er utgitt på nytt i en bearbeidet utgave av Sæmund Wulfsberg i 1959, samt i faksimleutgave i 1980 på Grøndahl & Søn Forlag med innledning av Halfdan O. Christophersen. Faksimileutgaven er både digitalisert og transkribert av Eiker Arkiv, og den er tilgjengelig i Eiker Digitale Bibliotek. Her er det også utarbeidet register over personer, stedsnavn og emner.

Kilder

• Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus-Stift i Norge; tilligemed et geographisk Kort over samme, af Hans Strøm. Utg. Trykt paa Gyldendals Forlag hos A. F. Stein. 1784. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Wikipedia: Opplysningstidens topografiske litteratur
• Antikvariat.net