Svarstad (Blaker)
| Svarstad | |
|---|---|
| |
| Svarstad med området rundt i 1775. Blaker kirke ligger rett vest, og rett nord ligger Blaker skanse. | |
| Alt. navn: | Swaualdzstad (1390-åra), Swaualdzstadum, Sofualstadom, Swastat, Swalstad (1520), Suadstadt (1578, 1594), Suarstad (1617, 1666) Svadstad (1723), Svastad |
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Blaker |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm (Nes) |
| Gnr.: | 318 (tidl. 72, så 118) |
Svarstad (gnr. 318) er en navnegard og matrikkelgard i Blaker i Lillestrøm kommune. En del av matrikkelgarden (området rundt Rånåsfoss) hører til Nes kommune.
Ifølge Oluf Rygh i Norske Gaardnavne kommer navnet av mannsnavnet Svávaldr eller Svavaldr, sisteleddet er -staðir. Både hos Rygh og hos Eyvind Lillevold i bind 2 av Aurskog og Blaker omtales garden som «Svastad». Gammel dialektuttale var sva'ssta, med tonem 1.
Historie
Garden er første gang nevnt i Raudeboka fra 1390-åra, under navnet Swaualdzstad. Der er det snakk om to garder, men antakelig er den ene blitt lagt ned etter Svartedauden.
I senmiddelalderen hørte Svarstad til Nonneseter kloster, og etter reformasjonen ble det krongods. I 1602 byttet Hans Pederssøn Litle, norsk kansler fra 1592, til seg Svarstad fra krona, og svigersønnen Gunde Lange arvet den av ham. Gardene ble ikke bondegods før utpå 1700-tallet.
Blaker skanse ble anlagt på Svarstads grunn i 1683, og under den store nordiske krigen kom Svarstad rett i skuddlinja. I desember 1718 angrep svenskene skansen, og kommandanten, oberst Andreas August Prætorius, sørget for at alle hus på Svarstad ble brent og jevnet med jorda, slik at angriperne ikke skulle ha skjul under angrepet. Natt til den 17. desember forlot svenskene uten å ha tatt skansen.
På andre halvdel av 1700-tallet var Svarstad eid av proviantforvalter Johan Lorentz Brochmann. Han døde i 1787, og dette året ble garden delt for siste gang. Svarstad østre ble kjøpt av Lars Olsen Solberg fra Fet, mens Svarstad vestre gikk til Ole Pedersen Nerdrum, også fra Fet, men bosatt i Skedsmo siden 1776. Han solgte den videre til sersjant Hans Olsen Holter fra Sørum i 1791. Svarstad vestre var eid av Engebret Øyset fra 1809 til 1820.
Mye av tettstedet Blaker ligger på det som fra gammelt av var Svarstads grunn. Dette kan til dels sees av økningen i antall bruk under gardsnummeret fra 1886 til 1950: I 1886 var det 22 bruk, i 1900 var det 25, i 1910 var det 35, og i 1950 hadde det økt til hele 78.
Bruk
Østre Svarstad
| Navn | bnr. | Fraskilt? | Merknader | Skyld 1950 |
|---|---|---|---|---|
| Svarstad østre | 1 og 5 | «Svastad østre» hos Lillevold. Eid av Bartha Stenby i 1950. | 4 mark 22 øre (1), 3 mark 58 øre (5). | |
| Ingjer | 4 | Skilt fra Svarstad østre, bygd 1850. Eid av Øivind Ingjer i 1950. | 55 øre | |
| Ingjer østre | 22 | Skilt fra Svarstad østre. Eid av Lars A. Ingjer i 1950. | 22 øre | |
| Kroken søndre | 6 | Skilt fra Svarstad østre. Eid av Alfred A. Krogen i 1950. | 9 øre | |
| Kroken nordre (Nordkroken) | 7 | Skilt fra Svarstad østre. Eid av Einar Hålås i 1950. | 7 øre | |
| Solheim | 8 | Skilt fra Svarstad østre. Eid av Ole Fretheim i 1950, het bare «Svarstad» i matrikkelutkastet. | 1 mark 7 øre | |
| Haugli | 9 | Skilt fra Svarstad østre, eid av Amund Haugli i 1950. | 20 øre | |
| Tømte | 11 og 12 | 1751 | Skilt fra Svarstad østre, eid av Ole K. Tømte i 1950. | 92 øre (11), 85 øre (12) |
| Stenbæk | 24 | Hørte til Tømte, eid av Ole K. Tømte i 1950. | 34 øre. | |
| Bråten | 31 | Skilt fra Svarstad østre, eid av Karl O. Braaten i 1950. | 14 øre. | |
| Langeland | 44 | Skilt fra Svarstad østre, husmannsplass siden rundt 1767, skyldsatt og solgt til Nils Langeland i 1932. Han eide også bruket i 1950. | 53 øre | |
| Nybak | Ingen? | Skilt fra Svarstad østre, eid av Gustav Mærli i 1963. | Ikke nevnt. | |
| Berget (Fjelltangberget) | Skilt fra Svarstad østre, ble bare brukt ei kort tid. | |||
| Blaker skanse | 3 | Anlagt 1683. | 1 mark 70 øre |
Vestre Svarstad
| Navn | bnr. | Fraskilt? | Merknader | Skyld 1950 |
|---|---|---|---|---|
| Svarstad vestre | 13 | «Svastad vestre» hos Lillevold, eid av Engebret Øyset fra 1809 til 1820. Eid av Olaf Svarstad i 1950. | 9 mark, 82 øre | |
| Norddal | 14 | Skilt fra Svarstad vestre. Eid av Oscar Skullerud i 1950. | 77 øre | |
| Hauger | Ingen | Husmannsplass under Svarstad vestre, borte i 1865. | ||
| Lia | Ingen? | Skilt fra Svarstad vestre. | ||
| Engelund | 25 | Skilt fra Svarstad vestre, eid av Ellen Svarstad i 1950. | 12 øre | |
| Larsrud (Larserud) | 29 | Skilt fra Svarstad vestre, eid av Hans O. Larserud i 1950. | 32 øre | |
| Kleiva | Skilt fra Svarstad vestre, var ennå ikke skyldsatt i 1951. | |||
| Mærli | Skilt fra Svarstad vestre, lagt ned før 1950. | |||
| Myrimellom | 19 | Skilt fra Svarstad vestre. Var opprinnelig eldste husmannsplass under denne garden, men ble solgt og skyldsatt i 1797. | ||
| Myrimellom nordre | 15 (og 17) | Skilt fra Myrimellom. | ||
| Fjelltangen | Lå i sameieskogen mellom Svarstad og Eid, kom under Eid i 1710, og under Svastad i 1765. Da Myrimellom ble solgt, fulgte Fjelltangen med. Nedlagt en gang etter 1801. | |||
| Løkka | Skilt fra Svarstad vestre. Nedlagt før 1963. | |||
| Myrimellom | 16 og 30 | Skilt fra Svarstad vestre. | ||
| Langbråten | 43 | Skilt fra Svarstad vestre. Eid av Edvin Harfallet i 1950. | 23 øre |
Kilder
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- «Svastad» i Oluf Rygh, Norske Gaardnavne. Digital utgave hos Dokumentasjonsprosjektet.
- Svarstad i folketelling 1801 for Aurskog prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Svarstad i folketelling 1865 for Aurskog prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Svarstad i folketelling 1865 for Aurskog prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Svarstad i folketelling 1900 for Aurskog herred fra Digitalarkivet.
- Svarstad i folketelling 1900 for Aurskog herred fra Digitalarkivet.
- Svarstad i folketelling 1910 for Aurskog herred fra Digitalarkivet.
- Svarstad i folketelling 1910 for Aurskog herred fra Digitalarkivet.
- Matrikkelen 1886.
- Matrikkelutkastet av 1950.