Bondi (navnegård i Asker)
Bondi er en navnegård i Asker kommune. Navneform fra middelalder er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).
Dialektuttalen var /bønni/. Den samlede Bondigården strakte seg fra Bondivannet til Leangen.
Oldtidsveien til Røyken gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.
Ved Bleikerelvas utløp av Bondivann hadde gården kvern, sag og stampe. Gården var kirkegods fra middelalderen, i 1647 kanonigods som osloborgeren Johan Garmann d.y. disponerte. Brukeren het Ola Syversøn.
I 1723 ble Bondi solgt til gårdens leilending Jakob Olsøn. Etter hans død ble gården delt i to like deler som barna Hans Jakobsøn (nordre) og Marte Jakobsdotter, gift med Erik Olsøn (søndre), fikk. De to delene ble tildelt hvert sitt gårdsnummer i 1826.
Søndre Bondi
Gårdsnr. 51, Røykenveien 91. Marte Jakobsdotter og Erik Olsøns etterkommere hadde gården til 1837. Deretter har gården hyppig skiftet eiere. Lærer på Jansløkka skole, klokker og kasserer i Asker Sparebank Jørgen Reinhard Næss fra Øvre Nes (Nes, Asker) hadde gården 1873–90. Han bygde nytt gårdstun som fortsatt er intakt. På gårdens grunn er det reist flere bedrifter og institusjoner. Andre er Bondi skole (1968), Risenga bo- og omsorgssenter og elektronikkfirmaet Ericsson AS som bygde rett nord for gårdstunet i 2001. Dermed opphørte all jordbrukssdrift på Søndre Bondi.
I 1826 hadde gården 118 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe og 7 småfe. I 1939 91 dekar dyrket jord, 33 dekar natureng, 2 hester og 12 storfe.
Bondibrua
Bondibrua, bruksnr. 51/3, Røykenveien 135, tidligere husmannsplass antakelig bebygd på 1600-tallet, registrert i 1729. Bruket ble utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1837 til Anne Margrete Jakobsdatter (sønnedatter av Marte Jakobsdotter) og hennes mann Johan Erlandsen fra Fossum i Røyken.
Hovedbølet skulle fortsatt ha fri tilgang til å male sitt korn på gårdens kvern i Bleikerelva. I 1864 ble Bondis rett til fossefallet solgt til direktør Sinding og videre til apoteker B.A. Maschmann i 1882.
Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik åpnet i 1884 der mølle og sag tidligere lå. I 1916 solgte Anne Margrete og Johans sønn Andreas bruket til Ole Tyribakken fra Nes i Hallingdal. Han drev landhandel og var aktiv kommunepolitiker for Venstre. Gartner Sigurd Dahl kjøpte bruket i 1941. Eiendommen ble solgt til boligbebyggelse i 2004.
I 1865 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 6 småfe og 1 gris. I 1939 35 dekar dyrket jord.
Høva
Høva, bruksnr. 51/2, Røykenveien 129, utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1842, men skylddelt i 1854. Bruket var opprinnelig ubebodd og base for eieren Knut T. Askers isdrift i Bondivannet. Ragnhild Asker solgte bruket til Theodor Johannesen Bondigrinda i 1907. Olav Muri drev gartneri på eiendommen fra 1940-årene av.
Vomma
Vomma (også kalt Bondihagen), bruksnr. 51/5, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1873. Bruket lå i dalen mellom Fusdal og Bondibråten og er siden solgt til Fusdal bruksnr. 50/1.
Husmannsplasser under Søndre Bondi
Under Søndre Bondi lå de tre husmannsplassene Bondibrua (første gang registrert 1729, Røykenveien 125), Vomma (1865) og Bondigrinda (1865, Sarahaugen 19).
Nordre Bondi
Gårdsnr. 52, Fredtunveien 21. Hans Jakobsøn fikk denne gården i 1748. Hans enke Tore Gulbrandsdotter delte gården i to like deler til sønnene Daniel (bruksnr. 52/1) og Gulbrand. Gulbrands del, kalt Østre Bondi, ble delt videre i 1833 av sønnen Hans. En del ble slått sammen med bruksnr. 52/1, den andre ble Bondibråten, bruksnr. 52/8. Tollef Olsen av slekten etter Jakob Olsøn Bondi hadde bruksnr. 52/1 til 1849. Jørgen Eliassen Åby og deretter svogeren Anders Eriksen fra plassen Asplund under Åby eide gården til 1902. Deretter skiftet gården hyppig eiere. Dr.philos. Torstein Høverstad kjøpte gården i 1919. Han arbeidet for å få etablert landets lærerhøyskole på gården og etablerte Lutlaget Bondi for formålet. 1920–21 ble det holdt høyskolekurs der, men i 1922 ble det vedtatt å legge skolen til Trondheim. Professor Jon Skeie overtok gården samme år. Asker kommune har eid gården siden 1970. Den er utbygd med brannstasjon, næringsbygg og boliger. Gårdstunet er bevart med våningshus og to driftsbygninger fra 1800-tallet.
I 1826 hadde gården 60 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe og 3 småfe. I 1939 68 dekar dyrket jord, 1 hest og 6 storfe.
Bondibråten
Bruksnr. 52/8, ble utskilt fra Gulbrand Bondis bruk i 1839 til Ola Andersen gift med Jøran Olsdatter. Som enke giftet hun seg 1839 med Iver Jonsen Nedre Båstad. Sønnen Olaus Iversen overtok etter dem. Arne Ulsten, stifter av Idrettslaget Frisk, kjøpte bruket i 1907. Det er helt utparsellert. Brukets tun lå ved Daletoppen 28.
I 1865 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe og 1 gris. I 1939 38 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.
Husmannsplasser under Nordre Bondi
Under Nordre Bondi lå de tre husmannsplassene Lagdalen (første gang registrert 1771), Leangbråten (1835) og Steinstua (1865).
|
Bondi (navnegård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |