Brevik

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Brevik (Telemark)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
«Brevik» har flere betydninger.
Brevik anno 1800
Malt av John William Edy.
Stathelle til venstre og Brevik til høyre. Europavei 18 over Grenlandsbrua (bakerst). Frierfjorden i bakgrunnen og Langesundsfjorden i forgrunnen.
Foto: Bamble kommune.
Brevik sett fra brua. «Øya», med Brevik kirke, til høyre i bildet.
ChrystiegårdenNorsk Folkemuseum kommer opprinnelig fra Brevik.
Foto: Chris Nyborg (2013).
Gatefasade Brevik stasjon. Idag kontorer.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen (2018).
Omstigning/-lastning mellom Brevikbanen og Brevikruta på havna i Brevik på et postkort datert 30. desember 1903.

Brevik er en by i Porsgrunn kommune i Telemark. Brevik var egen kommune fram til kommunesammenslåingen i 1964, da den – sammen med Eidanger og Porsgrunn – ble en ny kommune som fikk navnet Porsgrunn. Brevik er i dag en bydel i den store flerkjernebyen i Grenland, som SSB kaller Porsgrunn/Skien.

Brevik regnes som en av Norges best bevarte «seilskutebyer». Byen ligger ytterst på Eidangerhalvøya, og var tidligere en betydelig utskipingshavn for blant annet is og trelast.

Kystlaget Brevikskysten holder til i byen.

Vennskapsbyer

Oversikt over byens historie

1622: General-admiral Cort Adeler blir født.
1630: Militært batteri (blokkhus) blir anlagt på Øya (Blokkhustangen).
1670: Breviks første kirke blir bygd.
1680: Brevik får ladestedsrettigheter.
1689: Brevik får postkontor.
1693: Brevik får sitt første skolestyre.
1760. Den første brua over til Øya blir bygd.
1761: Stor bybrann i Brevik.
1779: Kongelig bevilling til overfarten Brevik-Stathelle.
1780: De første vektere ansettes.
1800: Nok en stor brann. Brevik har ca. 1000 innbyggere.
1801: Militært kanonbatteri blir anlagt på Øya.
1820. Gapestokken ved kirken blir tatt ut av bruk.
1837: Hans Morten Thrane Esmark blir byens første ordfører.
1838: Postrøver Berg blir halshogd på Batteriet.
1845. Brevik får bystatus.
1846: Brevik får middelskole.
1847: Brevik apotek åpner. – Brevik Sparebank etableres.
1849: Brevik får sin første avis «Adressetidende».
1849: Brevik får sitt offentlige bibliotek.
1855: Brevik telegrafstasjon åpnes.
1867: De første vannverksdammer blir bygd.
1868: Byen får brannstasjon i den gamle allmueskolen på Skoleberget.
1878: Breviks kirke nr. 2 blir innviet.
1882: Setreveien blir anlagt som ny hovedvei inn til byen.
1883: Brannvakttårnet blir bygd.
1893: Brevik Idrettslag blir stiftet.
1895: Brevik jernbanestasjon åpnes av kong Oscar II.
1896: Post- og kystruten med båt Brevikruta (Brevik-Kristiansand) åpnes.
1905: Breviks første kino.
1907: Kong Chulalongkorn av Siam besøker Brevik.
1914: Brevik får elektrisk lys.
1916: Trosvik Verksted opprettes
1919: Sementproduksjonen starter ved Dalen Portland Cementfabrik.
1921: Brevik får eget sykehus.
1925: Brevik får gamlehjem.
1931: Fiskebasaren bygges.
1945: Brevik får byvåpen.
1949: Langbrygga blir opprustet med betongbrygge.
1950: Furulund Idrettspark åpnes.
1952: Det blir bygd ny bru til Øya.
1958: Blekebakkveien blir bygd.
1960: Brevik kirke brenner.
1961: Ny skole tas i bruk på Åsen.
1962: Brevik bru blir tatt i bruk.
1963: Ny kino blir bygd.
1963: Breviks kirke nr. 3 blir innviet.
1964: Kommunesammenslåing. Eidanger og byene Brevik og Porsgrunn blir slått sammen. Ny kommune blir opprettet med navn Porsgrunn.
1966: Fergeruten Brevik-København starter.
1979: Kystverkets trafikksentral på Strømtangen blir opprettet.
1982: Breviksbåten «Alliance» blir verdensmester i seiling (yngligeklassen i Florida).
1983: Restauranthuset Sjøloftet i Brevik starter opp i en del av lokalene til «Stålpressa» ved Breviks havnebasseng.
1983: Brevik brannstasjon flytter fra Skoleberget til en del av lokalene til «Stålpressa» ved Breviks havnebasseng.
1986: Trosvik Verksted går konkurs
1992: Brevik sykehjem tas i bruk.
1995: DD.MM. Kong Harald og Dronning Sonja besøker Brevik.
1996: Grenlandsbrua blir åpnet av H.M. Kong Harald.

Brannvesen

I 1868 fikk byen brannstasjon. Formannskapet besluttet å sette i stand den gamle allmueskolen (folkeskolen) på Skoleberget til oppbevaring av slanger og sprøytevogn og til tjenestebolig. Senere samme år ble det vedtatt at det skulle oppføres et skur til en nyanskaffet slangevogn. I 1882 ble det fattet vedtak om å bygge tårn på brannstasjonen. Herfra ble det holdt vakt over byen 24 timer i døgnet, og klokka 12 hver dag i alle år ble det slått på den store klokka i tårnet. Brannstasjonen flyttet ned på havna i 1983.

Jernbane

Brevik stasjon, sett fra plattformsiden.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen (2018).

Utdypende artikler: Brevikbanen og Brevik stasjon

Brevik fikk egen jernbanelinje – Brevikbanen – i 1895. Det var noe lokal strid med hensyn til plassering av stasjonen med Strømtangen vant på bekosning av området ved Setrebrygga langs Setreveien som var hovedveien inn til byen fra 1882.

Persontrafikken ble nedlagt i 1968, og fra 1. februar 1982 ble også godstrafikken fra Brevik innstilt. Jernbanesporet er senere, sammen med deler av stasjonsområdet, blitt revet. I dag blir strekningen fra Norcem til Porsgrunn for godstransport.

Stasjonsbygningen fra 1895, tegnet av Paul Due ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i henhold til kulturminneloven 26. november 2002. Bygningen er i dag en kontorbygning.

Post

Breviks første postkontor ble åpnet sommeren 1689. Byen var et naturlig knutepunkt for posttrafikken i Sør-Norge og ble hovedpostkontor for hele Skiensfjorden. På begynnelsen av 1800-tallet var det bare de fire største byene i Norge – Bergen, Trondheim, Kristiansand og Oslo – som hadde større postomsetning enn Brevik. Postkontoret ble nedlagt og byttet ut med Post i butikk 17. september 2001, etter mer enn 300 års drift.

Bildegalleri

Utgående lenker

Koordinater: 59.05543° N 9.69595° Ø