Brugata 24 (Oslo)
Idag er tomta til Brugata 24 i Oslo del av Vaterlandsparken, men tidligere har det stått flere hus på eiendommen. På 1700- og deler av 1800-tallet var denne tomta adressert til Vaterlands Storgade 46.
Tomta på siste halvdel av 1700-tallet
Branntaksten fra 1766 sier dessverre lite om tomtas tilstand og hva som befant seg der da. Den informasjonen som er mulig å finne er at eieren var Johan Hieronimus Østenhuus, og at tomtas verdi lå på 2000 riksdaler. Tomta bestod av en hovedbygning, en sidebygning og en bakbygning, alle av bindingsverk.[1]
Branntaksten fra 1787 gir noe mer utfyllende informasjon om tomta. Det presiseres at eieren fortsatt var Johan Hieronimus Østenhuus, og at det da var fem bygninger på stedet. Verdien hadde også steget til 3297 riksdaler. Hovedbygningen var av bindingsverk, med mur utenpå den siden som var vendt mot gaten. Ellers fantes det en toetasjes sidebygning av lafteverk, en enetasjes bygning av lafteverk nært elven, en toetasjes sjøbod av lafteverk, dekket med takstein og med en svalgang, og en høybygning av bindingsverk som var 1 ½ etasje høy og som var dekket delvis av mur og delvis av planker.
Beboere i 1801
Ifølge folketellingen fra 1801 bodde den 36 år gamle kjøpmannen Ole Brede her, sammen med sin familie. Han hadde en 31 år gammel kone med navn Conradine Brede og en datter på fire år med navn Abigael Brede. I tillegg til dette bodde hans onkelbarn, 12 år gamle Torger Hansen her, samt en krambodkar, en kramboddreng, en gårdskar og to tjenestepiker.[2]
"Michelsen ved brua"
Nicolai Heiestad mimra til 1880-tallet i memoarene sine, og beskrev kort Brugata 24:
| På hjørnet rett over (Brugata 19) er kjøpmann «Michelsen ved brua» i en gammel murgård; men han har bygd den store som nå (i 1950) står her. Så følger en lang trebrakke der det er spisebuer med lapskaus, kjøttkaker, erter, flesk osv. å få til fortæring eller avhentning.[3] | ||
Michelsen ved brua var kjøpmann Olaus Michelsen fra Sande i Vestfold som drev forretning i huset. I 1875 bodde han i Brugata 24 med kona Laura Augusta fra Fredrikstad, deres tre barn og begge Olaus Michelsens foreldre. I huset bodde blant annet også to handelsbetjenter, to tjenestepiker, en tjenestedreng, og i tillegg Martine Michelsen som er oppført som jomfru.[4] Driften ble i 1896 overtatt av Carl Bernhard Rosenberg og ført videre under navnet «O. Michelsens Eftfl.» Rosenberg hadde forretning i Brugata 24 i nesten 50 år.
Kjøpmann Rosenberg ble etterhvert formann i Kjøpmannsforbundet, og ble intervjuet i 1934. Da beskrev han driften av Michelsens bondehandelsgård slik:
| [...]I 1892 kom jeg til O. Michelsen her i Oslo - "Michelsen ved brua".
Vi hadde den gang bondestall og stor gaardsplass, hvor bønderne kunde sette hestene og lassene sine naar de var i byen. Vi hadde enkelte dager op til 50-60 hester i stall og paa gaardsplass. Naar der var noen som skulde overnatte hadde vi ogsaa losji til dem - der var altsaa baade stallrum og husrum. Det var imidlertid de færreste som blev natten over. Det var helst folk fra Hallingdal og Valdres som kom inn med hester som skulde selges. De blev baade 8 og 14 dager om høsten. Da var det noksaa meget liv for oss i butikken ogsaa. Dølene skulde gjerne slaa av en prat, det var livlige og morsomme karer de fleste av dem. Den tid hadde vi forretningen aapen fra 7 morgen til 9-10 om kvelden, og fredag og lørdag til 11-12. Det var en lang arbeidsdag [...][5] | ||
Senere historie
Fotografiet av Michelsens gård fra 1890-tallet[6]viser at forbygningen også huste en barber- og frisersalong drevet av «Johan J. Bratlie».[7]
Michelsens gård brant i 1907, og ble revet. Senere ble gateløpet lagt om slik at veien kryssa tomta. Det ble bygd en bygning i funkisstil ved elva, og en større femetasjes bygård tett inntil Brogården.[8] I 1910 bodde Bergliot Kasandra Bratlie med familie og sin mann barbermester Johan J. Bratlie Sande her. På den tiden omtales adressen som Vaaningshus med forretningslokaler, og huset 38 mennesker[9]. Sannsynligvis er dette «den store» bygården som Heiestad beskrev i memoarene sine.
Den nye bygården var eid av barbermester Nullmeyers far før sønnen tok over. Rosenberg fikk fortsette å leie her, men prisen ble så høyt justert at det førte til at de måtte flytte sitt velrenommerte foretak herfra.
I 1935 åpnet jernvareforretningen Tingstad i nr. 24.
Illustrasjoner
- Kjøpmann Michelsens bakgård i 1889
- Brugata 24 etter brannen i 1907, men før huset ble revet
- Brugata 24 sett fra Vaterlands bru
Referanser
- ↑ SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767 i Digitalarkivet.
- ↑ Storgaden 46 i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Heiestad, Nicolai. En liten gutt ifra Vaterland. Tiden, Oslo 1950. s. 32.
- ↑ Brogade 24 i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Nationen, lørdag 15. desember 1934, side 6. Litt om "bondehandelen" i gamle dager. - En samtale med kjøbmannsforbundets formann, kjøbmann C. B. Rosenberg.
- ↑ Fotografi fra Oslo Museum
- ↑ Johan J. Bratlie i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Dette har jeg regna meg fram til basert på dette bildet fra 1938.
- ↑ Arbeidergaten 2 i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |
Koordinater: 59.913493° N 10.757513° Ø