Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)
Carsten Tank-Nielsen (født 16. september 1877 i Horten, død 2. august 1957 i Oslo) var sjøoffiser. Han spesialiserte seg tidlig på torpedovesen og elektronikk, og ble i 1909 sjef på Norges første ubåt. I 1912 tok han initiativet til anskaffelsen av Norges første militærfly, Start. Han hadde en lang og variert militær karriere, men etter kampene i Norge i 1940 trakk han seg tilbake fra aktiv tjeneste.
Familie
Carsten Tank-Nielsen var sønn av marineoffiser og direktør for Marinenes mekaniske verksteder, Alf Nielsen (1846-1919) og Helga Smith (1854–1933). Han var sønnesønn av landets førstetelegrafdirektør Carsten Tank Nielsen (1818–92). Farfaren skrev navnene uten bindestrek, navneendring for Carsten Tank-Nielsen fant sted i 1901. Carsten Tank-Nielsen ble gift i 1909 med Margit Gudrun Tidemand Johannessen (1887-1971).
Tank-Nielsen var også nevø av professor i geografi og etnografi, Yngvar Nielsen (1843–1916) og fetter av arkivkonsulent Gunnar Tank (1878-1942) og lektor Roar Tank (1880-1957).
Liv og virke
Carsten Tank-Nielsen ble sjøoffiser i 1898, og ble fast ansatt i marinen som sekondløytnant samme år. I 1900 tok han eksamen ved Sjøkrigsskolens øverste avdeling, og ble premierløytnant. Han spesialiserte seg tidlig på torpedovesen og elektroteknikk. 1901-02 gikk han på den østerriksk-ungarske torpedoskolen i Pola. I 1903 ble han sjef for torpedobåten «Blink», før han 1903-05 var styrmann og skipsfører i handelsflåten i Øst-Asia-fart.
I 1905 var Carsten Tank-Nielsen tilbake i Norge som sjef på torpedobåt. 1907-08 videreutdannet han seg innen motorteknikk og elektroteknikk i Tyskland, ved Technische Hochshule Hannover.
Tank-Nielsen var fra 1909 til 1913 sjef på Norges første ubåt, Kobben. I 1912 tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly, Start, som leder av «Kobbens flyvekomité». Det var for øvrig Tank-Nielsens nestkommanderende, Hans Fleischer Dons, som førte flyet. Dette ble en av foranledningene til dannelsen av Marinens flyvevæsen.
Under nøytralitetsvakten 1914-19 var Tank-Nielsen sjef for Tønsberg-avdelingen, hvor alle ubåtene var samlet. Han var også sjef for ubåtstasjon på Teie ved Tønsberg fram til 1929, da han ble kommandørkaptein og første sjef for Marinens undervannsbåtinspeksjon. I 1926 assisterte han for øvrig Roald Amundsen på Svalbard, som sjef på marinefartøyet Heimdal.
I 1934 ble Tank-Nielsen kommandør og sjef for 2. sjøforsvarsdistrikt, i 1938 ble han kontreadmiral, og ved utbruddet av andre verdenskrig høsten 1939 hadde han ansvaret for marinens nøytralitetsvakt på Vestlandet. Her kom han blant annet i befatning med Altmark-saken.
Tank-Nielsen deltok i kampene under det tyske overfallet på Norge i april 1940 fra sin base på Vestlandet. Etter kapitulasjonen trakk han seg tilbake fra aktiv tjeneste. Han satt en kort periode på Grini.
Ved folketellingen i 1900 er Tank-Nielsen registret som Premierløitnant i Marinen på adressen Behrens’ gate 2. Ved folketellingen for 1910 er han registrert som Kaptein i marinen på adressen Storgaten 71 i Kristiania sammen med kona og en sønn med samme navn som seg selv, født samme år. Paret giftet seg i 1909. I adresseboka for Oslo for 1955, et par år før han døde, er Carsten Tank-Nielsen oppført som admiral på adressen Mogens Thorsens gate 3 på Frogner.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 2. august 1957 ble Tank-Nielsen omtalt slik (utdrag):
| Admiral Carsten Tank-Nielsen er i natt avgått ved døden efter lengre tids sykelighet. … Ved admiral Tank-Nielsens død er en av den norske marines mest fremtredende representanter gått bort. Admiralen var en fremragende ekspert både med hensyn til torpedobåter og undervannsbåter. … I årene 1934-40 var admiralen sjef for annet sjøforsvarsdistrikt og stod overfor alvorlige oppgaver da tyskerne overfalt landet. Den militære undersøkelseskommisjonen av 1946 uttalte sin anerkjennelse av admiralens initiativ og hans riktige bedømmelse av situasjonens utvikling. | ||
Carsten Tank-Nielsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Kontreadmiral er benyttet på gravminnet. Han var ridder av St. Olavs Orden.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1955.
- Ulf Larstuvold om Tank-Nielsen i Norsk biografisk leksikon.
- Hvem er Hvem 1930.
- Karsten Nilsen i folketelling 1885 for Horten ladested fra Digitalarkivet.
- Carsten Nielsen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Carsten Tank-Nielsen i folketelling 1910 for Horten kjøpstad fra Digitalarkivet.