Hans Fleischer Dons

Hans Fleischer Dons tegnet portrett med St. Olavsorden. Hans Fleischer Dons ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1912. Bildet er i familiens eie.

Hans Fleischer Dons (født 13. juli 1882 på gården Åker i Øvre Eiker kommune, død 23. februar 1940) var sjøoffiser og flypioner. Tross en variert sjømilitær karriere er han likevel mest kjent som den første nordmann som fløy et fly i Norge, med flyet Start 1. juni 1912 fra Borre i Vestfold til Fredrikstad.

Familie

Dons var sønn av Johannes Albrecht Dons (1839-1921), som var gårdsbestyrer, senere proprietær, teglverkseier og forstander ved Oslo hospital, og Johanne Marie Fleischer (1850-1943) - datter av offiseren Hans Seeberg Fleischer (1816-1900) - og ble gift i 1914 med Hilda Marie Høyer (1895-1979). Han var bror av blant andre lærer og misjonskvinne Henny Dons (1874-1966) og speiderlederen Christian Dons (1886–1953), og onkel til blant andre geologen Johannes Albrecht Dons (1920–2009).

Han tilhørte slekta Dons, og var etterkommer av blant annet stadsfysikus og lagmann i Trondheim Poul Pedersen Dons.

Liv og virke

Foto av Hans Fleischer Dons ombord i flyet ”Start”.

Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum.

En vakkert postkort av undervannsbåten «Kobben» og «Start»

Foto: Ukjent fotograf.

Hans Fleischer Dons (nr 2 fra høyre) ledsaget daværende kronprins Olav under innvielsen av sjømannskirken i London i 1927. Dons var samme år blitt utnevnt til flyve- og marineattaché i London og Paris. Mye tyder på at det var Dons selv som tok initiativ til akkurat denne utnevnelsen, fordi han forsto hvor viktig det var at Norge hadde tette og gode diplomatiske forbindelse med de to økonomiske og militære stormaktene. Han var språkmektig, og behersket både tysk, engelsk og fransk. Ukjent fotograf.

Dons gikk Sjøkrigsskolen 1901-05, og ble premierløytnant 1906. Etter et år som hospitant ved den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin 1907-08 tjenestegjorde han som offiser på flere ubåter og ble kaptein i 1917.

Han var marineattaché ved den norske legasjonen i Washington 1917-19 og hadde den samme stillingen ved legasjonene i London og Paris 1927–30 (han var dessuten flyattaché 1929-30). Dons var sjef for Marinens undervannsbåtavdeling og avdelingssjef i admiralstaben 1929-35.

Tross sin varierte sjømilitære karriere er Dons mest kjent som den første nordmann som førte et fly i Norge. Flygningen fant sted med Rumpler Taube-flyet «Start», fra Gannestadjordet i Borre i dagens Horten kommune i Vestfold til Øra ved Fredrikstad 1. juni 1912. Flyprosjektet, som ble planlagt og gjennomført i løpet av få uker, ble initiert sammen med av Dons sjef på ubåten Kobben, Carsten Tank-Nielsen, hvor han tjenestegjorde som nestkommanderende, og andre offiserskolleger, kalt Kobbens flyvekomite. Dette ble en av foranledningene til dannelsen av Marinens flyvevæsen.

Dons flytur fikk stor oppmerksomhet i samtiden. 7. juni 1912 ble det arrangert en fest med 150 deltakere til ære for Dons i Fredrikstad, etter at han hadde hatt noen oppvisningsturer der den første uka etter jomfruturen, og Aftenposten refererte fra begivenheten i sin aftenutgave dagen etter (utdrag):

Festen for løitnant Dons i Phonix igaaraftes var meget stilfuld. Der var ca. 150 deltakere, hvoriblandt admiral Sparre og «Kobben»s flyvekomite, som var innbudt. Ogsaa flyverens mor, fru Dons, var kommet herned og fik se slutningen af sønnens glimrende flygning. Æren for det udmerlede festarrangemnet havde forsvarsforeningens viceformand fru Alfhild Bjørneby, som bl.a. havde forarbeidet et stor areoplan, der hang over dessertbordet. … For hædersgjesten talte forsvarsforeningens formand, agent Østberg, og efter talen blev løitnant Dons båret paa guldstol. Han svarede med en varm tale for Fredrikstad og takkede for den interesse, byen havde vist for flyvningen.

Etter kun halvannet år som flyger gikk Dons tilbake til sin karriere som sjøoffiser.

I 1935, samme år som han gikk av som offiser, utga han boken “Start”. En norsk flyvehistorie fra 1912–13. Start er bevart, det tilhører Norsk Teknisk Museum men er utstilt ved Forsvarets flysamling på Gardermoen.

Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Dons registrert sammen med familien på adressen Grønlandsleiret 44, som er Botsfengselets adresse. Faren er registrert som forvalter. Ved folketellingen for Horten for 1900 er Dons registrert som sjøkadet på i Nedre Kejsemarkgade. Ved folketellingen for Horten i 1910 er Dons oppført som løytnant i Marinen med bosted Karljohansvern. Han bosatte seg senere i Borre, hvor han bodde da han døde.

Ettermæle

Hans Fleischer Dons er gravlagt på Borre kirkegård, som ligger nær utgangspunktet for den første turen med Start.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

En nekrolog over Dons i Aftenposten 31. oktober 1940 ble avsluttet slik:

Kaptein Dons var en meget dyktig officer, en mann med sine meningers mot som gjorde en personlig innsats både som flygningens pionér og som officer.

Hans Fleischer Dons er gravlagt på Borre kirkegård, som ligger nær utgangspunktet for den første turen med ”Start”.

1. juni 1960, 48 år etter Start-flygningen, ble et minnesmerke over Dons og medlemmene av Kobbens flyvekomité avduket på Gannestadjordet i Borre. Initiativet kom fra Norsk Aeroklubb. Steinen er laget av billedhugger Carl E. Paulsen fra Tønsberg, som også står bak minnestøtten over de falne ved Borre kirke.^[1]

1. juni 2012 utga Posten et frimerke til minne om Starts flygning nøyaktig 100 år tidligere, og ved et arrangement i den anledning var flere av Dons’ etterkommere til stede.

Hans Fleischer Dons ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1912.

Løytnant Dons vei i Borre i Horten kommune og Løytnant Dons' vei i Fredrikstad er oppkalt etter Hans Fleischer Dons.

Galleri

Faksimile fra Aftenpostens forside 1. juni 1912: Utsnitt av omtale av Start-flygningen.
Premierløytnant Hans Fleischer Dons fikk aldri noe offisielt flysertifikat. Men vennene i "Kobbens Flyvekomite" sørget for at han fikk dette håndtegnede diplomet etter den historiske flyturen 1. juni 1912. Det er fremdeles i familiens eie.
Flypioneren Hans Fleischer Dons. Dette er det siste portrettbildet som ble tatt av ham. Ukjent fotograf.
Start-monumentet på Kirkebakken Borre (Horten) ble reist 1. juni 1960. Monumentet er laget av billedhugger Carl E. Paulsen fra Tønsberg. Det er 2,70 meter høyt, ilys Iddefjordsgranitt.
Foto: Svend Aage Madsen (2008).
Dette bildet viser æresgjestene som var tilstede ved avdukingen i 1960. I første rekke kommandørkaptein Thommesen, kommandørkaptein Lorch, fru Frydenberg, fru Tank-Nielsen (enke etter kaptein Carsten Tank-Nielsen), Fru Hilda Dons (enke etter flygeren premierløytnant Hans Fleischer Dons), flymekaniker og maskinist Snekkestad, kommandørkaptein Jens Helge Sem-Jacobsen, kommandørkaptein Trygve R. Kloumann Olafsen, flymekaniker Geist og maskinsjef Grette.
Start-monumentet på Kirkebakken i Borre (Horten) ble reist i 1960, til minne om mennene som sto bak den historiske flyturen med "Start" i 1912. Minnesmerket er i dag fjernet fra denne plasseringen. I bakgrunnen bensinstasjonen til Esso.
Foto: Svend Aage Madsen (2006).
Minnesmerke over flyturen ved landingsstedet på Øra i Fredrikstad.
Foto: Chris Nyborg (2015).
Motiv fra Løytnant Dons vei i Borre i Horten kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
1.juni 1912 lettet flyet "Start" fra Gannestadjordet i Borre (Horten). 50 års-jubileet i 1962 ble stort markert - med blant annet tilstedeværelsen av et av Luftforsvarets helikoptere.
Foto: Borreminne
Hilda Dons var æresgjest under det store Start-jubileet på Kirkebakken i Borre (Horten) i 1962. Under minneflyvningen fra Borre til Øra ved Fredrikstad ble hun invitert med på tur i et av Luftforsvarets Sikorsky-helikoptere sammen med sin sønn, Hans Dons og sin datter fru Inger Dons Jensen. Hilda var 67 år gammel, og noe betenkt i forhold til sitt livs første flytur. Men etter turen utbrøt hun at det hadde vært helt fantastisk. Personen til venstre er ukjent.