Charlottenberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Charlottenberg stasjon.
Foto: Roy Olsen (2013).
Charlottenberg stasjon med dobbelt-sett type 73 fra NSB i spor 3. Reginatog i spor 1.
Foto: Roy Olsen (2014).
«Norska Gården», eller «Norskegården» i Charlottenberg. Tidligere NSB-eid overnattingssted.
Foto: Roy Olsen (2008).

Charlottenberg er et tettsted og kommunesenter i Eda kommun i Värmland, ca. sju kilometer fra grensa mot Norge (Eidskog kommune). Pr. 2017 hadde Charlottenberg 2505 innbyggere.

Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (1797–1856), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: Vrangselva). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm.

Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. Olav Thon bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved Strömstad og Töcksfors. Om lag 20 % av pengene nordmenn brukte på svenskehandel i 2018, ble lagt igjen i Charlottenberg. Dette gjør stedet til det nest viktigste reisemålet for grensehandelen, riktignok langt bak Nordbysenteret/Strömstad, som står for 50 % av denne omsetningen.

Norska Gården

Like øst for Charlottenberg stasjon, i Emterudsvägen 1, ligger «Norska Gården», eller «Norskegården». Det er et overnattings- og velferdsbygg som NSB satte opp, og det skal ha stått her siden Kongsvingerbanens strekning mellom Kongsvinger og Charlottenberg åpnet i 1865. En kilde sier at huset ble flyttet dit «fra et sted i Norge», men det er vanskelig å få bekreftet. Fram til 28. mai 1983 var det vanlig at norske tog overnattet i Charlottenberg for så å returnere mot Oslo dagen etter, og personalet overnattet i Norska Gården. Lokomotivførerne hadde tilhold i 1. etasje, og ombordpersonalet i 2. etasje. Det var også en liten leilighet for renholdsbetjening. Huset var i bruk av NSB fram til 9. januar 1993. Det var siste gangen noen fra NSB overnattet i huset, og det ble siden solgt.

I NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering for 1991 er bygningen oppgitt med en grunnflate på 123 m² og har fått betegnelsen «høy verneverdi». Her sies det også at huset trolig er tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull, og at detaljer og materialbruk minner om bygningene Kongsvinger–Riksgrensen.

Under krigen var ikke Norska gården i bruk av jernbanen, men ble blant annet brukt til innlosjering av flyktninger fra Norge.

I Glåmdalen 10. november 1961 sto et intervju med da nylig pensjonerte politiassistent i Charlottenberg, P.M. Medin, gjengitt fra Göteborg-Tidningen. I stillings medfør tok han imot alle som kom over grensen i hans distrikt, og hjalp dem på alle mulige måter. Ofte handlet han nok mer etter hjertet enn reglementet, heter det.

Det kom en hel del flyktninger over grensen i de dramatiske aprildagene i 1940 etter hvert som de tyske troppene spredte seg utover Norge, forteller Medin. Først kom alle politiske flyktninger som hadde bodd i Norge på Nansen-pass. Mange var tsjekkere, men det var også noen tyskere, og en av dem var en ung journalist ved navn Willy Brandt – den nåværende overborgermester i Berlin. Vi tok imot dem og internerte dem i «Norska Gården» i Charlottenberg. Den eies av de norske statsbaner og brukes av norske jernbanemenn for overnatting. Jeg var den eneste som hadde fri adgang til bygningen, og jeg traff Brandt daglig. Han fortalte han hadde kontakter i Stockholm og kjente sosialminister Möller. Bestemmelsene forbød dog flyktningene å ha kontakt med noen utenfor gården.
— Jeg vil komme i heisen hvis jeg lar deg snakke med noen utenfor leiren, sa jeg til Brandt, for det ville være en tjenestefeil.
Så traff jeg August Spångberg, riksdagsmann fra Charlottenberg, og fortalte ham om Brandt. Jeg kunne jo ikke la Spångberg komme inn i leiren, men jeg anbefalte ham å ta en spasertur langs den ene siden av bygningen. Det rene tilfelle – hm – ville at Brandt sto i et vindu til den siden akkurat i øyeblikket da Spångberg kom forbi, så de fikk snakke med hverandre. Det var ingen vakt i nærheten som så dem.
Brandt ble i Charlottenberg bare noen dager, så skysset jeg ham videre til neste flyktningeleir, et slott i Västmanland.
– Første del av intervju i Glåmdalen.

Galleri

Kilder og litteratur