Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kongsvinger – en av de større stasjonene langs banen.
Foto: Trond Strandsberg (2007).

Jernbaneforbindelsen mellom Christiania og Stockholm åpna 16. juni 1871. Da ble den svenske Nordvästra stambanan knytta til den norske Kongsvingerbanen. Siden har det vært person- og godstrafikk med tog mellom de to hovedstedene i alle år unntatt i periodene 2005–2007, da det ikke gikk passasjertog.

Bakgrunn

På den norske sida sto Kongsvingerbanen, som bandt sammen Christiania og festningsbyen Kongsvinger, ferdig i 1862. På denne tida var også de første svenske stambanene under bygging. Västra stambanan mellom Göteborg og Stockholm ble åpna i 1862, mens Södra stambanan mellom Stockholm og Malmö ble ferdigstilt i 1864.

Da var det klart for bygging av Nordvästra banan, som skulle greine av fra den Västra ved Svartå i Närke. Sjefen for jernbanebygginga i Sverige, Nils Ericsson, hadde foreslått at banen skulle gå gjennom byene Kristinehamn, Karlstad og Arvika, og dette ble vedtatt.

Bygging

Charlottenberg stasjon.
Foto: Trond Strandsberg (2009).
Fetsundbrua over Glomma under ombygging i 1876.

I Norge ble Kongsvingerbanen forlenga til grensa i oktober 1865, og alt i november samme år var banen ferdig til Charlottenberg på svensk side. Denne forlenginga av Kongsvingerbanen ble kalt Grensebanen (Gränsbanan).

På den svenske sida, det vil i hovedsak si i landskapet Värmland, foregikk bygginga etappevis. I 1867 ble strekningen Charlottenberg–Arvika ferdig, slik at en nå kunne kjøre tog fra den norske hovedstaden til Arvika. Kristinehamn–Karlstad ble ferdigstilt i 1869, og to år seinere ble det manglende leddet mellom Karlstad og Arvika fullført.

Den 16. juni 1871 ble banen åpna med festligheter i blant annet Arvika og Christiania, men den offisielle innvielsesfesten fant sted i Karlstad, der sjefen for det svenske Civildepartementet (Bergström) uttalte at det nå var «en oafbruten förbindelse åstadkommen mellan de förenade rikenas hufvudstäder, mellan Östersjön och Westerhafvet. Brödrafolken hafva med längtansfullt deltagande följt detta företags början och fortgång» (Forsæus, s. 51).

Ved åpningen ble både svenske og norske dignitærer tildelt ordener. Av nordmennene gjaldt dette blant annet Torkil Halvorsen Aschehoug, Halvor Schou, Jan Greve Skjoldborg, Jens Julius Engelstad, kaptein Michael Skjelderup Müller og ingeniør H. Torp. Kong Carl XV var for øvrig ikke til stede under høytidelighetene; han lå sjuk.

Nyere tid

Banen var lenge den raskeste og viktigste forbindelsen mellom de to hovedstedene. På slutten av 1900-tallet begynte imidlertid både bil og fly å spise markedsandeler. Som et mottrekk til billige og hyppige flyavganger satte svenskene i 1999 inn raskere tog, X2000, som fikk ned reisetida til 4 timer og 40 minutter. SJs datterselskap Linx, som dreiv trafikken, ga imidlertid opp, og i 2005 var det slutt. Aftenpostens Halvor Hegtun skreiv en reportasje med ingressen «Unionsoppløsningen feires med å stanse all trafikk mellom Oslo og Stockholm fra 1. januar». Den stockholmsbosatte forfatteren Jan Erik Vold var en av dem som protesterte.

I to år var det ingen direktetog (for passasjerer) mellom de to hovedstedene. I 2006 ble det imidlertid enighet om at en skulle prøve å få i gang igjen trafikken, og i januar 2007 gjenåpna samferdselsminister Liv Signe Navarsete og hennes svenske kollega, Åsa Torstenson, forbindelsen. Det var imidlertid eldre togsett som skulle brukes, og reisetida ble forlenga til over seks timer.

Først høsten 2015 ble det igjen gjort ei større satsing på strekningen, da SJ (Statens Järnvägar) satte inn togtypen X2000. Kortere reisetid og større bekvemmelighet gjorde at trafikken økte. I 2017 var det fem daglige avganger i hver retning.

På grunn av banearbeid på Kongsvingerbanen er det i perioden 2018–2021 bare to daglige avganger i hver retning. Etter at Koronavirus-pandemien brøt ut i mars 2020, ble også disse avgangene innstilt.

Kilder og litteratur