Christian Lous Lange
Christian Lous Lange (født 17. september 1869 i Stavanger, død 11. desember 1938 i Aker) var internasjonal organisasjonsmann og fredspolitiker, også knyttet til Den norske Nobelkomité både som sekretær og medlem. Han fikk selv Nobels fredspris i 1921.
Familie
Christian Lous Lange var sønn av oberst Halvard Lange (1842–1905) og Thora Marie Lous (1845–1923), og ble gift i 1894 med lærer Bertha Manthey (1867–1947). Han var sønnesønn av historiker og arkivmann Christian Christoph Andreas Lange (1810–1861), far til utenriksminister Halvard Lange (1902–1970) og pedagog August Lange (1907–1970), og farfar til historikeren Even Lange (f. 1946). Søsteren Ellen (1873–1934) var gift med forfatteren Johan Bojer (1872-1959).
Liv og virke
Christian Lous Lange vokste opp i Stavanger. Han tok examen artium i 1887, og studerte deretter filologi ved universitetet i Kristiania, hvor han ble cand.philol. i 1893. I løpet av studietiden hadde han studieopphold i Frankrike og Storbritannia. Etter embetseksamen arbeidet Lange først på Olaf Bergs pikeskole, og deretter på Aars og Voss skole i Kristiania.
I 1899 var Lange sekretær for Den interparlamentariske unions årsmøte i Kristiania, som hadde som mål at konflikter mellom stater skulle løses ved voldgift og bruk av en internasjonal domstol. På bakgrunn av dette arbeidet, ble han året etter sekretær for Stortingets nyoppnevnte Nobelkomite. Han bygde ut Nobelinstituttet, som fikk sitt eget hus i 1905, etablerte instituttets bibliotek, skrev konsulentuttalelser om kandidater, og forfattet de årlige rapportene om Nobelkomiteens arbeid til Stortinget.
I 1907 deltok Lange på den internasjonale fredskongressen i Haag, og i 1909 flyttet han til Brussel for å bli generalsekretær for Den interparlamentariske union. Samtidig fortsatte han som rådgiver og konsulent for Nobelkomiteen.
Etter utbruddet av første verdenskrig flyttet Lange hjem til Norge, men han holdt Den interparlamentariske union gående, blant annet med hjelp fra den norske regjeringen. I 1919, da Folkeforbundet ble opprettet med hovedkvarter i Genève, fikk han flyttet Den interparlamentariske unions sekretariat dit. I 1919 tok han også den filosofiske doktorgrad på en avhandling om internasjonalismens historie. Da Folkeforbundet hadde sitt første møte i 1920, deltok Lange som foreleser innen fredsforhandlinger og nedrustning.
Etter å ha blitt foreslått til Nobels fredspris flere ganger fordi han hadde hindret Den interparlamentariske union i å gå i oppløsning under første verdenskrig, fikk han i 1921 prisen sammen med den svenske statsminister Hjalmar Branting.
Lange fortsatte som sekretær i Den interparlamentariske union til 1933, samtidig som han foretok en rekke reiser i Europa og USA og holdt forelesninger om internasjonale spørsmål. Han var hele tiden også en av Norges delegerte til møtene i Folkeforbundet. Han flyttet hjem til Norge i 1934, da han ble utnevnt til medlem av Nobelkomiten.
Politisk tilhørte Lange den radikale fløyen av Venstre, og var republikaner. Til tross for sine lange utenlandsopphold, deltok han i debatter om norsk politikk via tidsskriftet Samtiden. Han gikk blant annet inn for norsk nedrustning i 1920-årene.
Lange utga flere bøker om internasjonale emner, og sammen med overlærer Hans Schjøth utgav han i 1904 Lærebog i verdenshistorie, som kom i en rekke utgaver.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Christian Lous Lange oppført på adressen Middelthuns gate 14. I adresseboka for Aker for 1937-38 er han oppført i Kongleveien 22 (del av Sogn hageby).
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 12. desember 1938 (usignert), ble Christian Lous Lange beskrevet slik (utdrag):
| Dr. Langes navn er uløselig knyttet til fredsarbeidet, i en årrekke har han hørt til forgrunnsfigurene blandt dem som har arbeidet for fred og forståelse mellem folkene. Han kom tidlig med i den internasjonale fredsbevegelse, allerede som knapt 30-årig mann blev han utsett til sekretær for den interparlamentariske konferanse som holdtes i Kristiania. Dette skyldtes vel mer hans rent almindelige forutsetninger, hans glimrende sprogkunnskaper og formelle evner. Men i og med denne opgave var hans interesse for fredsarbeidet for alvor vakt, og linjen for hans senere virke stukket ut. | ||
Christian Lous Langes plass i fødebyen Stavanger ble gitt navn etter ham i 2011.
Christian Lous Lange er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Aftenposten 12. desember 1938: nekrolog over Christian Lous Lange (usignert)
- Studenterne fra 1887 : biografiske meddelelser samlet i anledning av 25-aars jubilæet. Kristiania, 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Den Norske Nobelkomite om Christian Lous Lange
- Asle Sveen om Christian Lous Lange i Norsk biografisk leksikon
- Christian Lous Lange i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Adressebok for Aker 1937-38