Christiansro

Christiansro var en stor løkke på Bygdøy ved Kristiania fra 1833 til århundreskiftet. En del av Ingstadløkken ble i 1833 kjøpt av kjøpmann Christian Benneche (1790-1878), som drev en stor by- og bondehandel fra sin bolig i Grensen, nabo til Christiania Gjestgiveri. Han kalte eiendommen «Christiansro», men hans kone sa at det alltid var så mange mennesker der at det heller fortjente navnet «Christiansuro». Den strakte seg fra Langvik løkke til Grande og omfattet 352 mål. I matrikkelen for 1838 var Dronninghavn og Christiansro like store, på 440 mål hver, og de hadde hver en andel av Strømsborg, som ble utskilt i 1845.

Benneche drev et stort gårdsbruk på Christiansro. Så ofte han mente at han kunne ta seg tid til det, ble hesten tatt ut av stallen. Så red han fra boligen og butikken i Grensen langs Frognerkilen, der han kunne se Christiansro på den andre siden av vannet, rundt Skøyen og på gårdsveien til gården. På Christiansro snakket han med husmannen om driften. På gården bodde det i 1840 tre husmannsfamilier, i alt 16 voksne og 13 små barn.

Denne løkken var i 1833 på 352 mål. Da den ble solgt til Hukselskapet i 1894 fra Christian Benneches dødsbo, var den på 293 mål. I mellomtiden ble det skilt ut syv parseller fra Christiansro; Grande, Graahbakken, Elisenlund, Vikingheim, Sjøtun, Furubakken og Odden. Hovedhuset brant i 1889, etter Benneches død, men et nytt hus er bygd på grunnmuren, Huk aveny 18. Den ene portstuen ble revet, den andre står igjen modernisert og er Huk aveny 18a.

Konsul Thorleif Schjelderup og svigerfaren, konditor Nicolai Caspary, kjøpte i 1856 den sørvestre delen av Christiansro, som også omfattet Hukodden. De bygde en av Norges første sveitservillaer på løkken «Rütli». Navnet «Rütli» skyldes Caspary-familiens sveitsiske opphav. Rütli var stedet der edsforbundet mellom de tre første kantoner ble stiftet.

Mellbyedalen (vei i Oslo)Mellbyedalen tilhørte fra 1876 grosserer Johan Sommerschield Øwre fra Molde. Han bodde i Magistratgården i Dronningens gate, der han hadde fiskeforretning. Landstedet lå ytterst i dalen på odden mot Huk aveny, og huset sognet til Huk aveny. Eiendommen het «Framnæs», og ble utskilt fra Christiansro i 1876. Øwre kjøpte mesteparten av Mellbyedalen og parsellerte ut tomter.

Kilde

• Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.