Det Hvite Bånd

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ida Wedel Jarlsberg. Det Hvite Bånds første president. Fotografert i München 1877.
Foto: Friedrich Müller
Annonse fra Det Hvite Bånd på Seljestad i Harstad, 1941.

Det Hvite Bånd er en kristen avholdsorganisasjon for kvinner. Den ble grunnlagt som The Women's Christian Temperance Union i Ohio i 1874, og fikk sin norske avdeling i 1889. Den ble grunnlagt av komtesse Ida Wedel Jarlsberg (1855–1929) og Birgitte Esmark (1841–1897), og fikk navnet Det Hvite Bånd - Norske kvinners totalavholdsselskap.

I 1892 var situasjonen at det fantes fem spredte foreninger i Norge. Det ble tatt kontakt med «Unge kvinders kristelige samfunds totalafholdsforening», som da ble tatt opp i det som den gang het «Norske Kvinders totalafholdsselskab». Til sentralstyre ble valgt comtesse Ida Wedel Jarlsberg, president, frøken Birgitte Esmark, sekretær, fru Ignate Carlsen, fru E. Arbo og fru Else Holtermann. Som suppleanter ble valgt frk. Ida Welhaven, fru professor Nielsen og prostinne E. Sark.

I dag bruker organisasjonen navnet Det Hvite Bånd - Norske kvinners kristne avholdsforbund. Tidligere har organisasjonen blant annet også arbeidet for kvinners stemmerett, sedelighet, fredssaken og dyrevern. Den norske avdelinga driver i dag, utover kjerneaktiviteten blant kvinner, også med barne- og ungdomsarbeid og internasjonale prosjekter.

Pr. 2012 var det i overkant av femti lokallag fordelt på alle fylker, med totalt omkring 1300 medlemmer. Medlemstallet har vært synkende i lengre tid, og gjennomsnittalderen er høy og stigende. Internasjonalt har medlemstallet falt fra 50 000 i 1989 til 5000 i 2012; den norske avdelinga hadde altså en fjerdedel av medlemmene på verdensbasis.

Tidlig på 1900-tallet åpna Det Hvite Bånd Vårli kurstedJeløya som behandlingshjem for kvinnelige alkoholikere. De eide det fram til 1916, da Moss kommune overtok; driften fortsatte en tid etter dette. Fra 1969 til 1990 var det internatskole for bevegelseshemmede elever på Vårli, og i 2012 ble huset revet etter å ha vært brukt som barnehage og annet i noen år.

Blant de mest kjente medlemmene er Ólafia Jóhannsdóttir som jobba for vanskeligstilte kvinner på Grønland i Kristiania.

Prolog

av Edvin Gangsaas, Harstad ved «Det Hvite Bånd»s 24. landsmøte i Harstad 7. til 11. juli 1937.

Der går et stille tog - 
fra fjelle og til strande 
med bønn på alle sprog, 
og gjennem alle lande, 
om kjærlighetens bud 
til hjemmet og til Gud 
og til hver sjel som sørger og som lider, 
slik mennesker har gjort igjennem alle tider ;
til Gud som allting ser og vet og hører 
og som fra vuggen og til graven alle fører. - 

Der går et tog - 
med kjærlighetens fane 
som gode kvinner holder i sin hånd, 
og som mot drukkenskapens last og vane 
rundt verden knyttet har «Det Hvite Bånd».
Dets rene hvite sløife som symbol 
så vidt om lande står som samlingsmerke 
for kvinners korstog mot Kong Alkohol
hvis borge engang skal til jorden falle 
når kampens rop: 
For Gud og hjem og for oss alle 
i Herrens tro har gjort oss stor og sterke. -

Der gikk et tog -
fra Norges byer, fjell og fjord og dale 
som vi med hjertets sprog 
idag velkommen byr i disse sale. 
Guds høie himmel over solskinnsflommen 
sig hvelver her, og byr hver sjel velkommen 
med signing over både ord og gjerning, 
slik at Guds kjærlighet blir lykke-terning 
for livets gode spill som Gud til ære 
skal vigsel over denne samling være. 
Så la oss be at så må skje: 
Gud Fader, Sønn og Gud Den Hellig Ånd! 
Velsign oss alle og «Det Hvite Bånd». 

Vei møtt! - I Jesu navn, vel møtt enhver 
som Gud og hjem og alle mennesker har kjær. 
I fire og seksti år har vår standard 
som heistes av den edle Frances Willard 
fra land til land sin gode gjerning øvet 
og mot det onde alle gode krefter prøvet 
i tro på Gud og kjærlighet til dem
som under lastens svøpe ødet sine hjem 
og spredte sorg og redsel og en stadig pine 
til mor og barn og alle sine. --
Ett kvinners korstog som holdt i sin hånd 
den rene sløife, kaldt «Det Hvite Bånd» 
fra år til år har vandret gjennem verden
til nu idag den norske kvinnehær 
i midnattsol og sommer stanser her 
før atter videre å dra på korstog-ferden. 

Vel møtt! - 
Med takk for trofast arbeid og for vundne slag
vi lyser fredens signing over denne dag
i håp og tro på at med Gud i eie 
vi må i kjærlighet og fred
for Gud og hjem og men'skehet 
få vandre glad og trygg på livets veie. 
Da skal Guds dagning skinne på vårt virke. 
da skal i edle kvinnehjerters, spor
en kjærlighet- og fredens tempelkirke 
i verden reises hellig, ren og stor.
Og fra dens alter skal i fremtid lyde 
en takkens lovsang fra hver frigjort ånd 
som korstog-hæren hjelp har kunnet yde
i hellig troskap mot «Det hvite Bånd». -- 

Så gå til arbeid, edle kvinneskare ! 
Den store korstog-fader skal stå vakt 
når vi den hvite sløife som fanfare 
rundt lande heiser for den største makt 
som kjærlighet til Gud og hjem skal vorde 
når alle edle hjerter samlet står 

i hellig strid mot lasters onde horde, 
og fredens engel makt på jorden får. --
«Det Hvite Bånd» skal stå som håpets fane 
som edle hjerter i Guds kjærlighet 
skal enig løfte, og på seirens bane
i fremtid bringe menneskene fred.
La viljens sverd i sommersolen spille 
til kamp og seier for «Det Hvite Bånd». 
Og husk: At kunne alltid er å ville 
når vi blir ledet av Guds Fader-hånd. 
La her blandt oss Hans vilje alltid råde. 
og la oss be om kjærlighet og fred, 
og at vi alle fylles av Guds nåde 
i liv og død og i all evighet.

A m e n.
  Edv. Gangsaas

Galleri

Kilder