Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie
Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie, også kalt Fabrikkompani, Det norske kompani, Det Norske Compagnie og Sorte kompani, var et foretak som fikk sitt privilegium 21. mai 1739 av kong Christian VI og hadde til formål å utnytte alle ledige naturressurser, først og fremst skog og mineralforekomster. Det skulle oppspore, produsere og omsette Nå gjaldt det å oppspore og utnytte råvarer og kraftkilder. På Kongsberg ble Generalforstamtet opprettet som statens forlengede arm i ressursforvaltningen.
Til grunn for etableringen var den merkantilistiske tekningen på 1700-tallet hvor alt en klare å produsere innenlands, reduserte importbehovet og holdt da pengene i landet som da ble rikere. Det ble derfor en utbredt europeiske handelspolitikk å fremme landets egen produksjon som ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål.
Foretaket hadde ved opprettelsen et svært bredt fokus, men ble etter en omorganisering i 1750 mer fokusert på utvikling av glassverk. Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i Akershus amt fra 1757 og stiftamtmann i Akershus stiftamt fra 1763 til 1772, Caspar Herman von Storm fikk utvidet virksomheten og ble en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.
Compagniet opprettet i 1741 Nøstetangen glassverk ved Hokksund som landets første glassverk. I 1748 opprettet Compagniet også Aas grønne glasshytte som et supplement til Nøstetangen som fortsatte produksjonen av finere hvitt glass, mens det på Aas ble produsert grønne og brune flasker. Virksmheten i dette området kom etter hvert i konflikt med sølvverket på Kongsberg med hensyn til utvirking av skog til brensel. Glassvirksomheten ble av Rentekammeret pålagt å flytte,og foretaket flyttet virksomheten på Nøstetangen i 1779 til Hurdal Glassverk som til da hadde produsert vindusglass, og opprettet Hadeland Glassverk (i drift fra 1765) til erstatning for virksomheten på Aas og tok med store deler av arbeidsstyrken dit. Sistnevnte er fortsatt i drift.
Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i 1776 måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker».