Duc d'Albe
En duc d'Albe er en type fortøyningspåle som er festa i sjøbunnen. De kan også brukes som sjømerker, kollisjonsvern og annet. Pålene har fra tre til femten bein, avhengig av hvor store de skal være og forholdene der de er plassert. Normalt er det også en midtppæl som omkranses av beina, og det hele er festa med kjettinger, bånd og surringer, samt kiler som holder ting på plass.
Navnet betyr 'hertugen av Alba', og er et nidnavn av nederlandsk opprinnelse. Det viser spesifikt til den spanske hertugen av Alba Fernando Álvarez de Toledo y Pimentel. I 1567 ble han sendt til Nederland for å slå ned en frihetsbevegelse. Det ble sagt at hver gang en nederlender slo ned en påle i sjøbunnen så han for seg at det var hertugens hode han slo, og hver gang han la et tau rundt pålen og stramma til var det hertugens hals han tenkte på.
For nordmenn var dette et fremmed navn som ikke ga så mye mening, så det ble forvansket på en rekke måter. Varianter som er kjent inkluderer dolfin, dikkedall, dikdalb, dykdalb, dekketal, dekketal og flere til. Det ser også ut til at man i et forsøk på å føre det tilbake til originalnavnet har brukt skrivemåter som d'eccetalj.I en tekst i trondheimsavisa Dagsposten i 1920 kommer det fram at enkelte var irritert over disse forvanskningene:
| Egentlig kalles de duc d'Albe, hvilket heroppe hos os ved en aldeles forkastelig modernisering av ordet er blit til "dekketal". Hvor dette "dekketal" er kommet fra må guderne vite, men det hører i hvert fald ikke hjemme noegensteds, fordi det intet ord er. | ||
| – Dagsposten 14. juli 1920. | ||
En duc d'Albe i Norge som har fått status som kulturminne er dykdalben på Kokkenes i Lillesand. I havneområdet i Steinkjer finner en også slike.
Eldre duc d'Albe i Oberhafkanalen i Hamburg.
En sliten svensk duc d'Albe.
En duc d'Albe i Steinkjerelva.Foto: Lars Lilleby Macedo
Litteratur og kilder
- Duc_d'Albe i Store norske leksikon.
- Dagsposten. 1920-07-14. Digital versjon på Nettbiblioteket.