Dyrskueplassen i Lillestrøm

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Markerud kart fra 1958 sammenstilt med ortofoto 2013. Kilde Skedsmo kommune.
Markerud kartutsnitt 2018. Kilde Skedsmo kommune.
Markerud og Vignes på skråfoto fra 1953.
Dyrskuplassens restaurant- og administrasjonsbygg fotografert fra forsiden 2018. Foto Steinar Bunæs.
Dyrskuplassens restaurant- og administrasjonsbygg fotografert fra baksiden 2018. Foto Steinar Bunæs.
Trærne ga dyra skygge. Foto Steinar Bunæs.
Kvegmarked et annet sted i landet ved århundreskiftet. Ukjent fotograf.
Dyrskuet i Hokksund 22. august 1865 er av de tidligste man har dokumentert.

Det er lite som minner om dyrskue, landbruk og husdyr i dagens Lillestrøm. Med et stadig voksende bypreg kan det være på tide å hente fram litt om hvordan det kunne se ut for bare noen få tiår siden. Ikke lenger unna sentrum enn på Markerud ved Vigernes ble det i en årrekke avholdt dyrskuer for mange typer husdyr. Arrangementene var som regel lagt til lørdag eller søndag, men med de mange dyrene som skulle drives til og fra ble det et tidkrevende og spektakulært opplegg. Det kunne være mange hundre dyr samtidig, og tilstrømningen av skuelystne var stor, både på selve markedsplassen og på veiene til og fra.

Dyrskuene er knyttet til landbrukets historie

I dag er det fylkesmannsembetet som er statens ansvarlige for dyrskuearbeidet, men slik har det ikke alltid vært. Vi har derfor kontaktet landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Viken for å få denne orienteringen på plass:

Landbruksselskapenes historie går tilbake til de private landhusholdningsselskapene som ble stiftet i Norge fra annen halvdel av 1700-tallet med formål å fremme landbruket. Det danske landhusholdningsselskab fra 1769 arbeidet også i Norge og ble forbilde for de første norske selskapene. Det første ble stiftet på Sunnmøre 1773, og etter hvert ble det opprettet selskaper i de fleste fylkene. Det var byborgere, embetsmenn og proprietærer som stod i spissen for selskapene, som arbeidet for å premiere god drift, skaffe gode avlsdyr og nye planteslag, gi ut skrifter osv. Fra 1809 ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel etter hvert en sentralorganisasjon for landhusholdningsselskapene. Fra 1860-årene begynte myndighetene å bevilge penger til landbruket gjennom selskapene, som etter hvert ble offentlige forvaltningsorganer.

Fra midt på 1800-tallet ble det organisert dyrskuene som et ledd i en nasjonal strategi om å øke egen matforsyning til en sterkt økende befolkning. Kunnskapen om husdyrhold var beskjeden og det var relativt lav produksjon per dyr. Avlen var heller ikke tilfredsstillende i forhold til det behovet myndighetene ønsket. Dette, i tillegg til premiering av de beste dyra, lå til grunn ved starten av arrangementene. Etter innarbeidingen av dyrskuene fant det sted en merkbar endring i husdyrholdet i Norge.

Da Akershus landhusholdningsselskap ble stiftet 30.11.1829 ble organisering av dyrskuene etter hvert et av dets sentrale virkeområder. I 1919 ble navnet endret til Akershus landbruksselskap. På tross av sin private karakter utførte selskapene lenge en del statlige oppgaver.

Som et ledd i "nyordningen" ved NS-regjeringen under andre verdenskrig ble Akershus landbruksråd konstituert i 1941. Ordningen varte ut okkupasjonsårene. I 1948 ble landbrukssekretærene statlige funksjonærer, og lederen skiftet tittel til fylkeslandbrukssjef. I 1959 fastsatte Landbruksdepartementet instruks for selskapenes administrasjon og arbeidsordning, og fylkeslandbrukssjefen representerte Landbruksdepartementet i fylkene. Fylkeslandbrukssjefen var sekretær i styret for landbruksselskapet og samtidig leder for selskapets kontor – fylkeslandbrukskontoret. Fra 1.1.1981 ble fylkeslandbrukskontoret helt ut statlig, samtidig skjedde det en samordning med fylkesskogkontoret under fylkeslandbruksstyret. Fra 1.7.1993 gikk fylkeslandbrukskontorene over til Fylkesmannsembetene.

Fylkeslandbrukskontoret i Oslo og Akershus etablerte seg rundt 1970 i Carltongården i Storgata i Lillestrøm. Flommen i Glomma 1995 medførte problemer fordi lageret måtte flyttes i full fart, og dessverre gikk en del av arkivet tapt i denne operasjonen.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus overtok fra 1997, kontoret flyttet til Oslo i 2000.

Dyrskuene i Oslo og Akershus

Over årene er det kjent at det en eller flere ganger har vært avholdt dyrskuer på disse plassene, kanskje har det også vært avholdt andre steder: - Markerud, Lillestrøm - Hvam i Nes - Moreppen i Nannestad - Kløfta - Ekebergsletta

Markeruds historie

På Markerud ved Vigernes ble det lenge avholdt en årlig større utstilling for storfe, svin, hester og andre husdyr. Det er kjent at dette var startet i 1905, men det er ikke utelukket at de første dyrskuene ble avholdt her lenge før dette. Det er antatt at det siste dyrskuet ble avholdt her kort før 1955.

Eierforhold

Gnr.30, bnr.14, Vignes: Borgenfamilien kom inn som eier av Vignes rundt 1912. (Både Vigernes og Markerud er feilaktig brukt som navn på Vignes.) Gnr 30, bnr.20, Dyrskuet (Markerud) ble kjøpt senere muligens 1950-52. Grunnen for dyrskueplassen (Markerud, gnr. 30, bnr. 20) ble kjøpt av Akershus Landbruksselskap rundt 1950, og at de solgte det igjen samtidig med at Dyrskuet ble flyttet til Kløfta 1953. Billettboden på bildet fra 1952/53 var i dårlig stand og antas revet kort etter.

Dyrskueplassens innretninger

Den lange bygningen ga rom for dyrskuets kontorer samt restaurant med enkel innredning. Bjerketrærne ble i sin tid plantet symmetrisk for å gi dyrene skygge. Dyrene sto bundet i stålprofiler (I-profiler) som var støpt ned i betongfundamenter. Mellom «Restauranten» og bjerketrærne lå en utstillingsring for dyra samt dansegulv. Den romslige billettboden ved inngangen var lenge i bruk, den ble revet i 1955 eller før. Vektfundamentet med dyrevekt ble bygd ved hønehuset rundt 1980. Alle egenskaper som kan påvirke dyrenes avlsegenskaper blir så visuelt vurdert og registrert av kvalifiserte dommere.

Dyrskuet på Markerud sett med barnets øye

Hilda Stjernesund, født 1901, har i boken "Blå minner fra en grønn barndom" skrevet om sine opplevelser på Dyrskuplassen. Hun forteller at hun 8-9 år gammel spaserte sammen med en venninne ut Sørumsgata fra sitt bosted midt i Lillestrøm. Hun beretter at det var masse mennesker og mange forskjellige dyr å se på.

På veien hjemover gikk jentene i følge med en bondekone som drev en liten bøling hele Sørumsgata nedover igjen, og at hun hadde med seg en temmelig ustyrlig oksekalv. Rett som det var stakk kalven innom en sidegate, bl.a. Solheimsgata og Torvgata er nevnt. De fulgte med bølingen helt fram til det hun kaller Stasjonsbakken. Dette tyder på at kona kunne få med seg dyra hjem på toget hun skulle reise med, antagelig i en medfølgende kuvogn.

Kilder og litteratur

  • Jonny Storbråten, Fylkesmannen i Viken
  • Oddvar Skallerud, Gjerdrum
  • Wikipedia
  • Kataloger og skrifter funnet i Markeruds administrasjonsbygning for dyrskuene.
  • Stjernesund, Hilda: Blå minner fra en grønn barndom. Erindringer fra Lillestrøm ca. 1902-1920. Lillestrøm 1995.