Enebakkveien (Oslo og Nordre Follo)
Enebakkveien i Oslo og Nordre Follo starter fra St. Halvards gate på Galgeberg og strekker seg gjennom bydelene Gamle Oslo, Nordstrand, Østensjø og Søndre Nordstrand til bygrensa ved Sværsvann. Veien fortsetter inn i Nordre Follo kommune, og beholder nummereringen forbi kommunegrensen. Den endrer navn først idet den krysser grensen til Enebakk kommune i sørenden av Bindingsvann. Veien fikk sitt navn i 1866.
Veiens løp i Oslo
Enebakkveiens trasé er nokså forvirrende, og bærer preg av at det er en gammel vei som har vært gjennom flere runder med utbygging. Et kvartal inn fra St. Halvards gate deler veien seg i Enebakkveien og Vålerenggata. Etter et kvartal til er det brudd i Enebakkveien, og på dette stedet møter den Dalehaugen, en kort gatestump som er en del av samme gateløp som Enebakkveien. Noe senere møter Enebakkveien Konows gate, og igjen er det brudd i veiløpet, denne gang over et noe lengre stykke. Enebakkveien begynner så igjen, og klatrer opp på Ryenberget der den møter Ryenbergveien og tar over dennes veiløp.
Nær Skullerud får den igjen et brudd på grunn av E6. Her går også Gamle Enebakkvei øst for E6. Ved Skulleruddumpa begynner Enebakkveien igjen, og går parallelt med E6 sørover opp til Bakkeløkka. Nok en gang kommer det et brudd på grunn av E6, før veien begynner igjen ved Klemetsrud. Den fortsetter så fram til kommunegrensa mot Nordre Follo, tilsynelatende uten overraskelser. Men også her har det skjedd endringer, for parsellen fram til Sværsvann var tidligere en del av Ljabrochauséen og fikk navnet Enebakkveien først i 1929.
Bebyggelsen i nr. 38 til 60 ligger mellom jernbanesporene og er i 2021 av et flertall i bystyret vedtatt skal rives for å anlegge to nye jernbanespor. Dette er for en stor del gamle arbeiderboliger, med kallenavnet «Hylla». Vedtaket utløste lokale protester.
Veifaret mellom Konows gate og Ryenbergveien ved bygrensen fra 1878 ble 15. februar 1995 vernet som et middelalderveifar etter Plan- og bygningsloven.
Veiens løp i Nordre Follo
I Nordre Follo går veien gjennom tildels spredt bebygde områder i randsonen av Østmarka, og bebyggelsen består i hovedsak av enkeltstående småhus og et og annet småbruk. Det er flere populære rekreasjons- og fritidsområder langs veien, og allerede ca. 720 meter etter kommunegrensen tar veien av østover til markastua Sandbakken og Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Etter ytterligere 250 meter tar en annen vei av østover til hyttekolonien Roland, som ble etablert tidlig i etterkrigstiden som erstatning for en aldri påbegynt koloni ved Bestemorstranda nord for Ingierstrand.
Drøye 600 meter etter avkjøringen til hyttekolonien ved Rolandsjøen passerer Enebakkveien Sørmarka Konferansehotell. Det ligger ca. 500 meter vest for veien, og var tidligere fagbevegelsens viktigste kurssenter på Østlandet. I dag drives stedet som både hotell samt kurs- og konferansesenter for alle målgrupper.
Et populært utfartssted er Krokhol, som ligger på østsiden av veien ca. 1,4 kilometer etter avkjøringen til Sørmarka konferansehotell. Der ligger Krokhol Golfklubbs bane, og i tillegg er stedet et populært utgangspunkt for turer i Østmarka.
De siste kilometerne før veien skifter navn ved kommunegrensen mot Enebakk, passerer den boligområdet Fjell og Bindingsvannet på østsiden. Ved nordenden av Bindingsvannet tar vei av østover mot Bysetermosen og Vangen. Sistnevnte drives av Foreningen til Ski-idrettens Fremme både som markastue og leirskole, og åpnet i 1961. Den karakteristiske bygningen i funkisstil er tegnet av arkitektene Henning Astrup og Eivind Hellern.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
6 | Bygård | Revet. | ||
15 | 1890-åra / 1931 | Skolebygninger | Frelsesarmeens gamle krigsskole. Eldste bygning fra 1890-åra, og den andre fra 1931 v/ ark. Ingvald Suphammer. Solgt i 1980-åra og brukt som hybelhus for arbeidere i et entreprenørfirma. Ominnreda til seksti små leiligheter omkr. 2000. | |
(16) | 1981 | Kirke | Baptistkirken Eben-Eser, har nå adresse Vålerenggata 2. Oppr. hus fra 1850-åra med adresse Enebakkveien 16, erstatta av dagens kirke med ny adresse i 1981. Den gamle bygningen er bevart på Norsk Folkemuseum. | |
17 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
18 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
20 | 1936 | Bygård | Arkitekt Knut Knudsen. Fra 1983 borettslag | |
24 | 1875 | Bolig | Trehus med stall i bakbygning. | |
25A–D | 1934 | Boligblokker | Tre funkisblokker, ark. Erling Bjørnstad. 79 små leiligheter. Inngår sammen med Dalehaugen 1–15 og Schweigaards gate 98 i et helhetlig anlegg. | |
26 | 1871 | Bolig | Trehus, en del ombygd. | |
28 | ||||
29 | Her bodde Anders Aannerud, overlærer ved Vålerenga skole 1912–33. | |||
33 | 1862 | Bolig | Trehus | |
34 | 1882 | Bygård | ||
35 | 1861 | Bolig / verksted | Bolig fra 1861 med verksted for håndverk i bakgården. | |
36B | Næringsbygg | Huser pr. 2014 blant annet Minhaj al Quran International Norway. Opprinnelig bygg hadde én etasje pluss underetasje, seinere påbygd med 2. etasje. | ||
37A | 1860-åra | Bolig | Trehus. | |
37B | 1860-åra | Bygård | Jernbanegården. | |
38 | før 1867 | Bolig | Bolig med fjøs/stall i bakbygning. | |
39 | Ubebygd tomt | |||
42 | 1850-åra | Bolighus | Oppført som halvannen etasjes laftehus. | |
42A-D | 1850-åra | Boliger | Bolighus med uthus. | |
44 | 1850-åra | Bolighus | Oppført som halvannen etasjes laftehus. | |
46 | omkr. 1862 | Bolighus | Oppført som halvannen etasjes laftehus. Ombygd med mansardtak og arker i 1925. Det har vært butikkdrift på eiendommen. | |
47 | ||||
48 | 1850-åra | Bolighus | Oppført som halvannen etasjes laftehus. Fjøs/stall i bakbygning. | |
50 | 1980-åra | Lagerbygning / bolig | ||
52 | ant. 1864 | Bolig | ||
54 | omkr. 1870 | Produksjonslokale | Oppført som bolighus, ombygd til fabrikklokale. Lager i bakbygning. | |
56 | Ubebygd tomt | |||
60 | Bolig | |||
69 | 1917 | Industrilokale | Oppført 1917 for Jøtul ovnsstøperi, og senere utvidet utover 1950-, 60- og 70-tallet. Her sto tidligere også eldre bygninger fra Kværner Brug. Jøtul flyttet produksjonen i 1981, bygningene ble ombygget i 1989 og har siden huset en rekke forskjellige virksomheter. Siden 2018 har deler av bygningene fungert som atelier for graffiti og gatekunst under navnet Atelier Oblivion, med et stort antall større verker som senere også er utgitt i bokform.[1] På baldakinen over hovedinngangen står et klokketårn med fabrikklokka fra den eldste bygningen som sto på området.[2] Bygningene er planlagt revet og erstattet av boligbygg innen 2030. | |
74 | 1914 | Arbeiderbolig | Del av Kværnerkolonien. Ark. Harald Hals. | |
75 | 1914 | Arbeiderbolig | Del av Kværnerkolonien. Ark. Harald Hals. | |
76 | 1914 | Arbeiderbolig | Del av Kværnerkolonien. Ark. Harald Hals. | |
78 | 1914 | Arbeiderbolig | Del av Kværnerkolonien. Ark. Harald Hals. | |
79 | Bolighus | 4 etasjes bolighus med 19 borettslagsandeler. | ||
102 | Enebolig | |||
106 | Tomannsbolig | Horisontaldelt tomannsbolig i «byggmesterfunkis»-stil. | ||
110 | ||||
114 | ||||
115 | Bolighus | Revet ca. 2012. | ||
116 | Institusjon | Oppr. gården Ryen. | ||
117 | ||||
139–159 | 2018 | Omsorgsinstitusjon | ||
152 | 1986 | Kirke og skole | Ryenberget kirke og Ryenberget skole. | |
160-182 | Boligblokker | Storgården borettslag, fire OBOS-blokker. | ||
191 | Omkr. 1901 | Bolig | Våningshus og uthus | |
210 | 1790-åra | Gård | Abildsø gård | |
230 | Bolighus | Hybelhuset på Abildsø ble totalskadet i en brann som startet på morgenen 22. oktober 2004. 24 personer ble evakuert. En måtte hoppe ut fra 2. etasje og ble kjørt til legevakten. Det ble satt opp rekkehus med 8 boligenheter (nr. 230 A–H) på tomta ca. 2010. | ||
264 | Skolebygning | Abildsø skole. | ||
278 | 1870-åra | Gård | Bakkehavn, gnr. 160/12. Våningshus i sveitserstil og drengestue. Tidligere plass under Abildsø. I 1884 kalt Lopperud. Våningshuset oppført for fabrikkeier O. Larsen i 1890. Opprinnelig sommerbolig for Asola Chokoladefabriks direktør. I kommunalt eie fra 1950-åra. Havnehagan friluftsbarnehage pr. 2015. | |
285 | Husmannsplass | Multehaugen, gnr. 160/9. Opprinnelig plass under Abildsø med navnet Luserud. Familien Bjørnsen kjøpte plassen i 1893, fant et nytt navn og satset i mellomkrigstiden på melkeproduksjon fra 12-15 kuer. Melken ble levert med hest og vogn direkte til forbrukere i området. | ||
308 | Gård | Røsedalen | ||
342 | 1921 | Bolighus | Gnr. 168/24 «Villa Heimro», opprinnelig både våningshus og uthus. Trass i at eiendommen er skilt ut fra Skullerud gård, ligger den i bydel Søndre Nordstrand. | |
344 | 1800-tallet | Gård | Bakkeløkka. Våningshus, stabbur, bolig/smie, gammel og ny låve. | |
Omkr. 1985 | Gatekjøkken | Gatekjøkkenet «Grytelokket» | ||
395 | 1867 | Skole | Klemetsrud gamle skole 1867–1910 på Klemetsrud gårds grunn. Ny skole oppført på Sørli på vestsiden av veien. | |
401 | Omkr. 1920 | Næringsbygg | Forretningsgård med boligdel. Sterkt ombygd og utvidet. | |
417 | 1840-åra | Gård | Gjersrud øvre. Våningshus, drengestue, stabbur, vognskjul, utedo, driftsbygning. | |
418 | Skole | Klemetsrud skole | ||
421 | Forsamlingshus | Klubbhus for Klemetsrud Idrettslag | ||
422 | 2020 | Tomannsbolig | Nåværende bolig erstattet tidligere bebyggelse. | |
423 | Enebolig | |||
424 | 1923 | Firemannsbolig | Utvidelse og ombygging av tidligere hus, opprinnelig fra 1920-årene | |
425 | Enebolig | |||
427C | Enebolig | |||
429 | Tomannsbolig | |||
432A | Omkr. 1900 | Bolig | ||
432D | Omkr. 1970 | Enebolig | ||
432E | Omkr. 1900 | Bolig | Villa i sveitserstil, utskilt fra gnr. 172/9 i 2003. | |
434 | Bolig | |||
440A | Bolig | |||
440B | Bolig | |||
442 | Bolig | |||
447 | 1700- og 1800-tallet | Gård | Stensrud store. Våningshus, vognskjul, driftsbygning. bryggerhus. | |
454A | Bolig | |||
460 | Gårdsbruk | Lysopp, gnr. 173/8. Bildet viser en funkisvilla fra sent 1930-tall. | ||
461 | 1911 | Forretningsgård | Lille Stensrud, butikkbygning med boligdel. Gårdens opprinnelige våningshus har adresse til Delebekken. | |
501 | Bensinstasjon | I tillegg også gatekjøkken; stengt pr. januar 2023 | ||
1860 | Bru | Sværsvann bru, markerer kommunegrensen mellom Oslo og Nordre Follo | ||
601 | Gårdsbruk | Holtet, gnr. 103/70. Tidligere husmannsplass under Syverud, utskilt i 2001. Eier har siden 1931 vært Oslo kommune. | ||
619 | Gårdsbruk | Østby, gnr. 103/68. Tidligere husmannsplass under Syverud, utskilt i 1995. | ||
621–627 | Hotell | Sørmarka kurs– og konferansesenter (tidl. LO–skolen) | ||
628 | 1962 | Hytte | Speiderhytta Roland, oppført av KFUM. Her lå tidligere feriekolonien Syverudkollen, som ble etablert av Norsk Folkehjelp i 1947 og avviklet i løpet av 1960-årene. Bildet ble tatt mens feriekolonidriften var på sitt mest aktive på 1950-tallet. | |
634 | 1973 | Hytte | Ragnhildtun ferie– og fritidssted for barn og ungdom med særlige behov. Drives av Vangen avlastning AS i Enebakk. | |
640 | Gårdsbruk | Krokhol, opprinnelig gnr. 102/1. Tunet med bygningene omkring er senere skilt ut med egne bruksnumre. |
Eiendommer i markasonen med avvikende nummerering
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
775 | Gårdsbruk | Store Li gård (Sørli) | ||
846 | 1979 | Enebolig | Gnr. 172/25, skilt ut fra gnr. 172/17 i 1911. Opprinnelig fritidshytte. | |
866 | Gård | FOD-gården, drevet av Foreningen for omplassering av dyr | ||
870 | Husmannsplass | Opprinnelig Sandbakken under Hellekindset. Eier fra 1956 er Oslo kommune, og serveringsdriften tok til i 1959. | ||
947 | Omkr. 1950 | Fritidsbolig | Utvidet i 1970-årene |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Faktaark fra Kartverket finnes.
- Enebakkveien (Oslo og Nordre Follo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Bane Nor vil fjerne husene, Aftenposten, 30. november 2020.
- Gårdshistorikk i Ski: www.skislekt.no
- Ski Historielag: www.ski-historielag.no
- Store Norske Leksikon om Vangen: snl.no
- Østafor byen og vestafor Øyeren: Syverudkollen: Glede–sorg–glede
- Vangen avlastning: Ragnhildtun
- Søndre Aker Historielag: Villa Heimro i Enebakkveien 342