Ryen (gård i Oslo)

Ryen
Tunet på Ryen gård Foto: Leif Ørnelund (1949).
Alt. navn:	Rygin
Først nevnt:	1240
Rydda:	Vikingtiden
Sted:	Ryen
Kommune:	Oslo
Gnr.:	149
Bnr:	1
Ant. bruksnr.:	12 husmannsplasser
Adresse:	Enebakkveien 116

Ryen var en gård i Oslo som lå ved det som i dag er Enebakkveien 116, mellom Ryen og Manglerud. Gårdsnavnet var på gammelnorsk Rygin. Første ledd av navnet kan være kornbslaget rug, og siste ledd i navnet er en form av vin, som betyr eng. En vet at gårdene med «vin» i navnet ble ryddet helt frem til vikingtiden (cirka 800 e.Kr.) før navneformen forsvant, så gården må altså være fra denne tiden eller før. Høydedraget ved gården omtales allerede i år 1200 i kong Sverres saga og i Håkon Håkonssons saga: «Hæren sørfra ble møtt på Ryenbergene, men bøndene hadde overtaket både på grunn av sin styrke og fordi de stod på toppen av bakkene og birkebeinerne hadde store vanskeligheter med å komme opp bakken på vinterføret.»

Ødegård

Under Svartedauden i 1349 ble Ryen lagt øde. Biskop Øystein Aslaksson har skrevet i sin Røde bok at gården i 1390-årene var eid av Oslo bispestol.

Etter reformasjonen ble gården krongods, som så meget av det som tidligere var i kirkens eie. Oppsitteren på Ryen måtte i år 1611 betale 6,5 daler i bot til fogden fordi han mot kongelig befaling hadde huset noen tatere en lang tid. I 1687 omtales gården som Ryen prestegård. Omkring 1800 hører gården til Oslo Hospital, og i året 1801 var det til sammen 21 personer som livnærte seg av Ryen gård.

Siden den gang har det vært mange private eiere, de siste testamenterte gården til Østre Aker menighet. I testamentet heter det at gården skal brukes til alders- og sykehjem. Nå eier Oslo kommune eiendommen, og i dag er det Ryen sykehjem, omsorgsboliger og noen blokker her. Lise Henriksen skriver at Ryen hadde rundt tolv husmannsplasser.

Griseoppdrett

I Nordstrands Blad fra september 1950 kan vi lese: Ryen Vel gjorde på sitt årsmøte et nytt framstøt for å få slutt på flue- og rotteplagen og stanken fra griseoppdrettet på Ryen gård. Det er en sak vellet har kjempet forgjeves for gjennom 20 år. Det er forgjeves henvendelser til Helserådet og andre myndigheter. Kan vi, sa formannen, i et villastrøk midt inne i Oslo, finne oss i å ha en slik pestbule? De som bor nærmest grisehuset fortalte bl.a. stanken og røykplagen når man kokte skyller, er så sjenerende at de ikke kan åpne vinduene eller sitte i hagen. I varmt vær vrimler det av spyfluer, og rottene har gravd store kanaler under jorden.

Riving tross plass på Riksantikvarens gule liste

Det var en stadfestet reguleringsplan fra 1978 at de eksisterende bygningene skulle søkes bevart. Det var et komplett tun med våningshus, stabbur, fjøs og drengestue. Lokalmiljøet engasjerte seg sterkt for bevaring av Ryen hele gård: Ryen vel, sogneprestekontoret og bydelspolitiet organiserte seg i stiftelsen «Ryen Gård». Bebyggelsen var på Byantikvarens «Gule liste» og var klassifisert som kulturminne av stor antikvarisk og historisk verdi. Frivillig dugnadsinnsats og betydelige midler sto til rådighet ved bevaring. I 1983 vedtok formannskapet med en stemmes overvekt å rive den gamle bebyggelsen. Husene ble søkt revet umiddelbart fordi de – ifølge politikerne – var en fare for lokalbefolkningen.

Kilder

• Tore Hartmann, Manglerud videregående skole: Historien om bydelen Manglerud/Abildsø.
• Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie-spalte i Nordstrand blad, 7. mars 2003.
• Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 266f.
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Videre lesing

• Jarnøy, Dag: Ryen gård og plassene. Utg. Bekkelaget lokalhistoriske forening. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.