Forside:Gravlunder og gravminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Gravlunder og gravminner
Fra Høyjord kirkegård i Andebu.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2013)

Gravlunder og gravminner kan være viktige kilder for lokalhistorikere og slektshistorikere. En gravlund eller kirkegård gir et bilde av stedet man befinner seg på - ikke et øyeblikksbilde, men et bilde som strekker seg gjennom flere generasjoner. Hva slags titler finner vi på gravminnene - er det ei jordbruksbygd der «bonde» er hederstittelen, eller et det et bysamfunn der man helst skal være embetsmann. Eller for å si det på en annen måte, er det en «sagbruker» eller en «sagfører» som har det gjeveste gravminnet?

Gravminnene er i seg sjøl også viktige - de forteller om personen som hviler der. Ofte er det ikke bare navn og dato vi finner, men også yrke og familiebånd. Ved å se på gravminnet i sammenheng med andre minner på gravlunden kan vi ofte få et inntrykk av slikt som sosial og økonomisk status også.

På Lokalhistoriewiki blir gravminner ofte brukt både som illustrasjoner i artikler og som kilder. Det er også skrevet artikler om en del gravlunder, gjerne med gallerier som viser forskjellige gravminner. Å få dekka mer av dette feltet er et eget delprosjekt på wikien, der hvem som helst kan delta simpelthen ved å bidra med artikler og bilder.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kirkegården, nå minnepark, i 2008.
Foto: Helge Høifødt
På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark.
Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.
Peststøtten på Krist kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den.   Les mer …

Holmestrand kirke sett fra den nedlagte kirkegården. Pr. 2013 var kirken under restaurering, som bildet viser.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Holmestrand kirke og gamle Holmestrand kirkegård ligger nord i sentrum av Holmestrand i Vestfold, ikke langt fra jernbanestasjonen, med adresse Kirkegaten 3, i et gatemiljø preget av bygninger fra 1700- og 1800-tallet.

Kirken, innviet i 1674, er en laftet tømmerkirke med Y-formet grunnplan, en sjelden form for kirkebygg. Kirkegården ble nedlagt i 1866 da ny gravlund ble etablert et annet sted i kommunen, men enkelte eldre gravminner er fortsatt bevart.   Les mer …

Ullern kirkegård er en gravlundUllern i Oslo. Den ligger på eiendommen Holgerslyst og 28 dekar av eiendommen til gården Ullern som ble donert av eieren av Ullern, oberst og hoffsjef Herman Severin Løvenskiold.

Kirkegården ble innviet samtidig som Ullern kirke i 1903. Den ble senere utvidet flere ganger, men ble så i 1960 redusert av Ullernchauséen og Ullernveien. I 2000-årene ble den igjen utvidet, og er pr. 2022 på omkring 70 dekar. Den eneste menigheten som er tilknyttet kirkegården er Ullern menighet.

Gravkapellet ved kirkegården var inntil 1937 kirkens dåpssakristi.   Les mer …

Krigskirkegården sett fra Torsnesveien.
Krigskirkegården i Fredrikstad ble anlagt i 1789 nordøst for Kongsten fort, på Festningsløkken. Kirkegården ble opprettet på grunn av mangel på gravsteder ved kirken i festningsbyen ved at Christi kirkegård ved Vaterland og fattigkirkegården inne i Gamlebyen ble lagt ned. Den nye kirkegården ble den første tiden brukt av militære fra festningsbyen og familiene deres samt for byens fattige. I perioden 1800 til 1808 var mellom 30% og 50% av begravelsene militære og deres familiemedlemmer, de øvrige var sivile. De første 25 årene ble det totalt begravet 1443 personer på Krigskirkegården. Johan Anthon Bing, en to år gammel gutt, var den første som ble begravet her. Ved siden av hans gravsted ble senere hans far, stallmester Christian Bing (1802), mor Johanne Anthonette (1837) og andre familiemedlemmer gravlagt. Et av de nyeste gravminnene er reist over Sessan og Carsten Thiis, dette er utført av Per Vigeland.   Les mer …

Ferkingstad gamle kyrkjegard.
Foto: Jan-Tore Egge
(2018)
Ferkingstad gamle kyrkjegard ligg på garden FerkingstadKarmøy, nokre hundre meter opp frå Ferkingstadhamn. Kyrkja på Ferkingstad er ikkje omtalt i noko bevart dokument frå mellomalderen, men når det finst nemnt prest og kyrkje her i 1563, kan vi trygt gå ut frå at kyrkja skriv seg frå før 1350 (folketapet som følgje av svartedauden og seinare pestepidemiar medførte at kyrkjebygginga stoppa så godt som heilt opp etter 1350). Kyrkjegardsmuren på Ferkingstad var opphavleg om lag rund med ein diameter på kring 45 meter. Han er 1-1,5 meter høg og ca. 1 meter brei. Utvidingar har gitt muren rette vinklar i vest. Det er ingenting i terrenget som tilseier at kyrkjegarden burde vera sirkelforma. Å bruka rund form må derfor ha vore eit val ein tok uavhengig av landskapet.   Les mer …

Heinrich Himmler og tyske offiserer på Ekeberg krigskirkegård i 1941.
Foto: Möbius
Ekeberg krigskirkegård var en æreskirkegård for tyske soldater på Ekeberg i Oslo. Opprettelsen ble kunngjort i Deutsche Zeitung in Norwegen den 20. mai 1940. Den skulle bli på hele 950 mål, og dermed være den største gravlunden i Norge. Kirkegården ble anlagt på oversiden av den såkalte Svenskesletta like ved Ekebergrestauranten og bak Sjømannskolen. Den hadde da den ble nedlagt i 1952/1953 2956 graver, som ble flyttet til Alfaset krigskirkegård.   Les mer …
 
Kategorier for Gravlunder og gravminner


 
Andre artikler