| Om Gravlunder og gravminner
|
 Fra Høyjord kirkegård i Andebu. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Gravlunder og gravminner kan være viktige kilder for lokalhistorikere og slektshistorikere. En gravlund eller kirkegård gir et bilde av stedet man befinner seg på - ikke et øyeblikksbilde, men et bilde som strekker seg gjennom flere generasjoner. Hva slags titler finner vi på gravminnene - er det ei jordbruksbygd der «bonde» er hederstittelen, eller et det et bysamfunn der man helst skal være embetsmann. Eller for å si det på en annen måte, er det en «sagbruker» eller en «sagfører» som har det gjeveste gravminnet?
Gravminnene er i seg sjøl også viktige - de forteller om personen som hviler der. Ofte er det ikke bare navn og dato vi finner, men også yrke og familiebånd. Ved å se på gravminnet i sammenheng med andre minner på gravlunden kan vi ofte få et inntrykk av slikt som sosial og økonomisk status også.
På Lokalhistoriewiki blir gravminner ofte brukt både som illustrasjoner i artikler og som kilder. Det er også skrevet artikler om en del gravlunder, gjerne med gallerier som viser forskjellige gravminner. Å få dekka mer av dette feltet er et eget delprosjekt på wikien, der hvem som helst kan delta simpelthen ved å bidra med artikler og bilder. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune. (2017) i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der. Les mer …
 Botne kirke ligger i den delen av dagens Holmestrand kommune som utgjorde Botne kommune fram til 1964. Botne kirke og Botne kirkegård ligger i den delen av dagens Holmestrand kommune som inntil 1964 utgjorde Botne kommune, med adresse Kirkeveien 19. Botne kirke er en steinkirke fra 11/1200-tallet, med senere ombygninger. Ved kirken ligger Botne kirkegård.
Før Holmestrand kirke ble innviet i 1674, benyttet også innbyggerne i Holmestrand Botne kirke. Botne prestegård ligger sør for kirken. Les mer …
Lønnegrav gravplass ligg i Kilegrend, grenda lengst sør i Fyresdal kommune. Gravplassen vart teken i bruk i 1885. Før bilvegen kom over fjellet Våmur, hadde ein berre ein enkel veg over fjellet, eller vassvegen på Fyresvatn, for å kome til Moland kyrkje. Dette var ikkje minst tungvint ved gravferd, og det vart difor tidleg eit ynskje om å lage til ein gravplass lokalt i Kilegrend.
I sjølve grenda er det grunnlendt og ikkje egna til dette slik at valet fall på husmannsplassen Lønnegrav der det var djup jord. For å kome til gravplassen måtte ein lenge ro over eit sund. Slik måtte og kista transporterast. Les mer …
 Asker kirkegård ligger ved Asker kirke, i naturlig og delvis kupert terreng. Asker kirkegård ligger ved Asker kirke i Asker kommune i Akershus, adresse Kirkeveien 143. Den er på ca. 80 dekar, med rundt 9000 ordinære kiste-og urnegraver. I tillegg kommer et anonymt gravfelt for urner, et felt for navnede enkeltgraver til urner og felt med riktig himmelretning mot Mekka. Ved kirkegården er det også en fredet gravlund for Dikemark sykehus, og to private gravkammer (for generalkonsul Butenschøn Andresens familie nord for kirken, og for familien Egidius nordøst for kirken).
I tilknytning til kirkegården ligger et kapell med krematorium, innviet i 1961, med 170 sitteplasser (arkitekter Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas). I år 2000 ble det påbygget et bårehus, tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk, tildelt Houens diplom 2003. Det ligger også et eldre kapell og bårehus her, inne på selve kirkegården, oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Dette er bygget om til en «barnas katedral», som åpnet høsten 2010. Les mer …
 Bragernes kirkegård i Drammen ligger vest for Bragernes kirke. Den første begravelsen fant sted i 1808. , også kalt Bragernes øvre kirkegård, ligger vest for Bragernes kirke i Drammen. Beslutning om etablering av en kirkegård på den såkalte Prestegårdsløkka ble fattet i 1806, og den første begravelsen fant sted i 1808. På Bragernes kirkegård er det i underkant av 9000 graver, hvor av ca. 2000 kistegraver, resten urnegraver. Kirkegården kan ikke utvides, og det anlegges derfor ikke lenger nye kistegraver. Arealet er ca. 37 mål.
I nordenden av kirkegården ligger Drammen krematorium, oppført i 1926 med kapell (byarkitekt Alf Bugge), senere utvidet mot øst av byggmester Asmund Gulden. Krematoriet har i dag derfor to kapeller, gamle og nye kapell (eller Lille kapell og Store kapell), med henholdsvis 80 og 240 sitteplasser. Les mer …
 Eldre gravminner ved Flesberg stavkirke, Numedal. Et gravminne er en minnegjenstand i stein, metall eller tre som settes opp ved en grav. På den er det skrevet avdødes navn, fødsels- og dødsår, gjerne også full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med yrket avdøde hadde. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet. Gravminner har en lang historie i Norge. Helt siden før kristen tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord.
Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt kirkegårder rundt kirkene. Men først i middelalderen ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike adelen fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte trekors eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Gravlunder og gravminner
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
