 Kirkegården, nå minnepark, i 2008. Foto: Helge Høifødt  På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark. er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.  Peststøtten på Krist kirkegård i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den. Les mer …
 Motiv fra Kongsberg kirkegård. Kongsberg kirke til høyre. Kongsberg kirkegård (også kalt Gamle Kongsberg kirkegård og Kongsberg gamle kirkegård) er navnet på kirkegården ved Kongsberg kirke. Kirkegården er ikke lenger i bruk, men flere av gravminnene er bevart.
Kongsberg kirkegård er nokså kvadratisk, med kirken beliggende på vestre del. Vest for kirkegården ligger Kirketorget, nord for den går Stuckenbrocks gate, oppkalt etter kirkens arkitekt, i øst går Myntgata og i sør ligger Sølvverksgata. Like utenfor kirkegårdsgjerdet, ved Stuckenbrocks gate, står et minnesmerke over byens og Sølvverkets grunnlegger, kong Christian IV. Les mer …
 Den norske delen av Minnelunden. På bautaen står inngravert: Død for Norge 1940-1945. er en krigsgravplass for allierte soldater og norske personer som mistet livet under krigen 1940-1945. Den omfatter 35 graver for britiske soldater med gravstein for hver av gravene, en felles bautastein over 13 franske soldater som tidligere har vært gravlagt her, samt tolv norske graver med både minnestein på hver enkelt grav og et større, felles minnesmerke med inskripsjonen: «Død for Norge 1940-1945».
Av nordmennene er seks fra Harstad, mens de andre kommer fra ulike deler av landet og er antakelig gravlagt her fordi krigsforholdene ikke gjorde det mulig å frakte dem til sine hjemsteder.
En av de gravlagte, Reinert Seland, fikk i 1940 dessverre inngravert feil navn på sin gravstein. Dette ble ikke oppdaget før i 2007, og Harstad kommune, Harstad Historielag og Harstad Sparebank sørget i 2009 for riktig navn på gravsteinen. Les mer …
 Haslum kirkegård er den største gravlunden i Bærum. Haslum kirkegård ligger ved Haslum kirke i Bærum kommune, med adresse Gamle Ringeriksvei 86. Det er den største gravlunden i Bærum, med sine 120 dekar og plass til ca. 12 000 graver. Det antas å ha ha vært gravplass her siden middelalderen.
Haslum har flere typer gravfelt: ordinære kistegravfelt, urnegravfelt, gravfelt i avsatser og skråninger og gravfelt der gravminner er montert på murvegg. Det er også eget muslimsk gravfelt. Ved kirkegården ligger Haslum krematorium bygget i 1966. I 2007 var det 375 begravelser og urnenedsettelser ved Haslum kirkegård. Les mer …
 Svene kirke ligger i Flesberg kommune i Buskerud. ligger i Flesberg kommune i Numedal i Buskerud, øst for Numedalslågen og vest for Numedalsbanens trasé, på gården Svenesunds grunn. Svene kirke står på et gammel kirkested. Dagens kirke, en laftet korskirke, ble oppført på initiativ fra daværende sogneprest Berthelsen, og ble innviet i 1738. Den har rundt 200 sitteplasset. Kirken erstattet en stavkirke på stedet. Smijern fra denne stavkirken ble overført til den nye kirkens vestdør. Kirkens fire korsarmer og midtrommet utgjør kvadrater med sider på 5,5—6 meter. Tømmerveggene hviler på grunnmur av bruddstein, og veggene ble bordkledd utvendig i 1777. Reparasjoner ble fortatt og trebord erstattet på 1870-tallet. Les mer …
 Eldre gravminner ved Flesberg stavkirke, Numedal. Et gravminne er en minnegjenstand i stein, metall eller tre som settes opp ved en grav. På den er det skrevet avdødes navn, fødsels- og dødsår, gjerne også full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med yrket avdøde hadde. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet. Gravminner har en lang historie i Norge. Helt siden før kristen tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord.
Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt kirkegårder rundt kirkene. Men først i middelalderen ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike adelen fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte trekors eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre. Les mer … | 
