 Motiv fra Hillestad kirke i Holmestrand kommune. Hillestad kirke og kirkegård ligger i Holmestrand kommune i Vestfold, nær der Hillestadelva renner ut i østre del av Hillestadvannet, nord for gården søndre Hillestad. Adressen er Odderudveien 4. Hillestad kirke ble innviet 29. september 1724. Det er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri.
Kirken erstattet en eldre stavkirke samme sted. Stavkirken er nevnt første gang i 1390, men var sannsynligvis eldre enn det. Den ble revet samme år som den nye kirken sto ferdig. Les mer …
 Vår Frelsers gravlund julaften 1907. Vår Frelsers gravlund er en gravlund i strøket Gamle Aker, Bydel St. Hanshaugen, Oslo, offisiell adresse Akersbakken 32. Mange kjente personer er gravlagt der, dels i en egen æreslund og dels i andre seksjoner.
Gravlunden ble tatt i bruk sommeren 1808. Den første som ble stedt til hvile der var Anna Lange Thulesius, enke etter en prest i Den norske kirke. I 1864 kom kapellet på plass. Det har blitt forandret en rekke ganger. Ettersom det er svært få nye begravelser på gravlunden har det blitt overdratt til den ortodokse menigheten Hellige Olga, som har konsekrert den som Vår Frelsers ortodokse kirke.
I 1903 ble gravlunden tatt i bruk som æresgravlund. Den første som ble lagt der var maleren Hans Gude. Noen få år etter, i 1911 var gravlunden full, og det ble bare opprettet nye gravsteder der festet hadde utløpt. I 1952 sluttet man helt å opprette nye graver, men det var fortsatt mulig å bruke familiegraver der det var plass. I senere år sluttet man å ta imot kistebegravelser på grunn av at leirgrunnen er lite egnet for slike, og det er dermed bare mulig med urnenedsettelser. Fra og med 2006 var det mulig å få opprettet nye gravsteder for urner. Den siste graven som ble opprettet i æresgravlunden er Borghild Hammerichs fra 1981, og planen er at det ikke skal komme til nye, men at den skal bevares som et kulturhistorisk minne. Les mer …
 Gravlunden ligger ved Lørenskog kirke Foto: Anders Bugge ligger i tilknytning til Lørenskog kirke på Hammer i Lørenskog kommune, og er kommunens eneste gravplass. Årlig gravfestes bortimot 200 mennesker der. Den har blitt utvidet en rekke ganger, senest i 2005, og er nå på 75 mål. Det er anlagt en egen parsell for muslimsk gravlegging, der gravene er orientert mot Mekka. Den eldste delen av kirkegården kan ha vært i bruk i 1000 år. På kirkegården er det enkelte gamle gravminner, blant annet to steinheller fra 1600-tallet og et smijernskors fra omkring 1690. Smijernskorset er til minne om bygdelensmannen Eskil Eriksen (ca. 1635–1690) på Søndre Hauger. Les mer …
Sande kirke og kirkegård ligger i sentrum av Sande, Holmestrand kommune i Vestfold, langs Prestegårdsalleen, fylkesvei 950, vest for Sandeelva. Sande kirke er en steinkirke i romansk stil fra middelalderen, opprinnelig fra rundt år 1100. Det er en bevart døpefont fra omkring denne tiden som har vært med på å datere kirken.
Kirken ble restaurert og ombygd omkring midten av 1600-tallet. I 1631 ble den utstyrt med tårn, som ble plassert midt på taket. Hele kirken ble restaurert i 1665. Kirken brant i 1783. Den ble antent av en brann i prestegården, som lå nærmere kirken enn dagens prestegård. Etter brannen ble kirken gjenoppbygget og igjen ombygget. Tårnet ble da flyttet og plassert der det er i dag. Kirken gjennomgikk restaureringer og oppussinger i 1860, i 1890-årene, i 1922 og i 1955. Les mer …
 Eldre gravminner ved Flesberg stavkirke, Numedal. Et gravminne er en minnegjenstand i stein, metall eller tre som settes opp ved en grav. På den er det skrevet avdødes navn, fødsels- og dødsår, gjerne også full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med yrket avdøde hadde. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet. Gravminner har en lang historie i Norge. Helt siden før kristen tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord.
Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt kirkegårder rundt kirkene. Men først i middelalderen ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike adelen fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte trekors eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre. Les mer … | 
