Forside:Sosiale forhold og helse

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Sosialt arbeid og helse»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Sosiale forhold og helse
Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.
 
Smakebiter
<onlyinclude>
Operasjon. Ukjent tid og sted.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 199 Når sykdom rammer. Møte med helsevesenet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Når sykdom rammer. Møte med helsevesenet. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue.

Introduksjon til spørjelista

Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.

Det offentlige helsevesenet har 400 års jubileum i år. Det er en god anledning til å følge en oppfordring fra en av våre medarbeidere: Vi vil gjerne at du skal fortelle om møter du har hatt med helsevesenet i livet ditt. Det kan være i forbindelse med egen sykdom eller om tilfeller der du har hatt ansvar for noen som står deg nær når de var syke, f. eks. barn, ektefelle, foreldre, søsken. Vi vil gjerne ha fortellinger om dine egne konkrete erfaringer både i dag og fra tidligere slik at du kan få fram et perspektiv på før og nå. Det er også interessant om du har opplevd et skille mellom by og land og kan fortelle om det. I tillegg til egne erfaringer har du kanskje generelle synspunkter på hva som er godt og dårlig med den måten det offentlige helsevesenet var/er organisert på. I tidligere spørrelister har vi spurt om erfaringer og synspunkter på omsorg for eldre, om fødsler og om skolehelsetjenesten, så dette behøver du ikke ta med denne gangen. Unngå navn på personer du har hatt med å gjøre, men navn på sykehus kan du oppgi. Les gjennom hele spørrelisten før du svarer. Lykke til!

Sjå også

Eksterne lenker


Hjemmet for døve.
Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket
NEG 167 Holdninger til "annerledes" mennesker er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Holdninger til "annerledes" mennesker. Utsendarar var Barbro Sætersdal, Anne Moestue og Göran Rosander i samband med eit forskingsprosjekt knytt til haldningar ulike menneske har til personar med funksjonsnedsetting og handikap.   Les mer …

Tannlege Einar Steenbuch annonserte i Østerdølen 22. juli 1904.
NEG 140 Pasienten og tannlegen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1983 med tittel Pasienten og tannlegen. Utsendar var Sigrid Smith. Denne spørjelista er sendt ut i saman med NEG 139 Tenner og tannbehandling frå same året, og har samanheng med NEG 114 Tenner og tannverk frå 1967.   Les mer …

Cigarforretningen Trio drev sin handel i Grimstad.

Nic. Thomassen var tidlig involvert i denne forretningen.

Haakon Due drev Trio fra 11. juni 1901[1]og frem til han meldte opphør 12. mars 1902. Kort tid etter, 14. mars 1902, melder Simon Grunde Simonsen at han vil drive Cigarforretningen videre. Han noterer da bopæl i "Brf.-No. 36".[2] Grunde-Simonsen ble i 1927 anklaget for å ha solgt tobakk engros utenom riktige kanaler, og ble ilagt en bot på kr 5.000.- av De norske tobakshandeleres forening for dette. Det er mulig dette slo beina under økonomien og forklarer eierskiftet året etter.[3] Margrete Marie Simonsen, bopæl Torvet i Grimstad, driver Cigarforretningen Trio fra 15. mars 1928.[4] Margrethe Marie Grunde Simonsen drev forretningen til 3. januar 1955. Da ble den overtatt av Arthur Grunde Simonsen, bosatt i matr.nr. 1 i Grimstad.[5]

23. oktober 1971 varsler Arthur Grunde Simonsen at Cigarforretningen Trio opphører.[6]   Les mer …

Brønnebalet frå Sagåa.
Foto: Olav Momrak-Haugan (2011)
Brønnebalet i Hauggrend, Fyresdal kommune, stod ved Sagåa, men vart flytta til Øyskogen. Å brønne er å gje ein hest eller storfe noko å drikke, i dette tilfelle vatn. Bal er ei eldre form av balje, altså eit kar til vatn eller anna flytande. Då Bandakslivegen vart bygd ferdig gjennom Hauggrend like etter år 1900, var hestetransport einerådande. Hesten var eit verdfullt hjelpemiddel som måtte takast godt vare på skulle den yte sitt beste. Mat kunne dei ha med under transport, men vatn måtte dei finne undervegs. Difor vart det på laglege stader ved bekkar eller elvar laga til vasskuper av ein eller annan slag med tilførsel av rennande vatn som hesten kunne drikke av. Folka nytta seg og av dette.   Les mer …

Ingierstrand bad i 2006.
Foto: Mahlum
Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved IngierstrandveienSvartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof IngierStubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler.

I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten.

Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i den såkalte flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …
 
Kategorier for Sosiale forhold og helse


 
Andre artikler
 
  1. Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1901 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
  2. Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1902 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
  3. Nordisk Tidende 10/11/1927
  4. Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1928 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
  5. Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1955 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
  6. Agderposten 23/101971