Forside:Sosiale forhold og helse

Om Sosiale forhold og helse Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.   Smakebiter Leiv Engelschiøn farmasi averterte i Harstad Tidende 22. november 1939. NEG 186 Alternativ medisin og behandling er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2000 med tittel Alternativ medisin og behandling. Utsendarar var Bente Gullveig Alver og Sigrid Smith.   Les mer … <onlyinclude> Mann og barn på tur i en park. Foto: Narve Skarpmoen (1905) NEG 179 Å bli mor og å bli far er to spørjelister sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1998 med tittel Å bli mor og Å bli far. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking. Spørjelistene NEG 179A Å bli mor og NEG 179B Å bli far vart arkivert ilag under arkivsignaturen NEG 179. Brukt i publikasjonar Fjell, Tove Ingebjørg: Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet. Utg. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket. Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Et barn blir født. Fra historie og tradisjon til opplevelse. S. 66-81 i Kunnskapssamtaler. Red.: Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue Oslo 2006 (By og bygd xxxix). Digital versjon på Nettbiblioteket. Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Å bli mor (ekstern lenke til spørjelista) Å bli far (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Ingeniør og senere kommandant Hans Christoffer Gedde (1738-1817. Vanntroa til venstre rundt 1910-15. I gamle Fredrikstad var Glomma en rikelig, men ikke en veldig ren vannkilde. Her i munningen av Glomma er dette for det første brakkvann, i tillegg har elven ført med seg mye slam. Det var en utbredt oppfatning at mange sykdommer, epidemier og andre helseproblemer var forårsaket av det dårlige vannet. Men dette var ikke en enkel sak – andre vannkilder i rimelig nærhet var slett ikke å finne.   Les mer … Frøyrak ”der heime”, garden til Olav Frøyrak. Fotografiet er teke frå Sikkom, odden der Skjørings grav var, og der Spelemannssteinen er – Frøyrak var på 1800-talet eit musikalsk senter i Setesdal. Olav Frøyrak (fødd 1918 på Frøyrak i Bygland, død 2006) var gardbrukar på Frøyrak. Tormod Tveitå har skreve ned nokre soger etter det han kallar "ein sogeforteljar i vår tid": Olav vart fødd på Frøyrak i 1918. Som einaste sonen på bruket ”der heime” var på mange måtar lagnaden fastsett: Han skulle bli på Frøyrak og drive garden. Ikkje slik at eg trur han hadde noko mot denne lagnaden. Men der kom ikkje mange ungjenter til ein veglaus gard på vestsida av fjorden, og som mange andre har opplevd: Ein finn seg sjeldan gifte i skyttarlag og på skogeigarlagsmøte. Så Olav vart aldri gift. Men han var den staselegaste gamalungkaren eg nokon gong har møtt: Høgvaksen, kraftig og med ei kroppshaldning som ein ungdom heilt til det siste – og han var 88 år då han døydde i 2006. Eg var aldri innom Olav og systera Berit utan at det vart tala om gamalt. Eg nemnde det ikkje, men straks eg kom heim sette eg meg ned med papir og blyant og skreiv det eg hadde høyrd. Kvar gong hadde eg høyrd noko nytt gamalt. Ei soge høyrde eg to gonger (Bjønnane under Hesteberga), men då eg skulle samanlikne dei to versjonane så var dei ord for ord mest identiske. Dei små forskjellane som var, var nok mi skyld.   Les mer … Utsnitt fra kirkeboka, med tre koleradødsfall i Sonsområdet i 1853. Havnebyer og ladesteder var spesielt utsatt for smitte som kom med sjøfolk. Koleratilfeller i Son omhandler utbrudd av den smittsomme sykdommen kolera i Son i Akershus på 1800-tallet. Sykdommen, som uten korrekt behandling har svært høy dødelighet, kom første gang til Norge i 1832, og utbrudd er kjent frem til omkring 1870.   Les mer … Ingierstrand bad i 2006. Foto: Mahlum Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved Ingierstrandveien på Svartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof Ingier på Stubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler. I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten. Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i den såkalte flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …		Kategorier for Sosiale forhold og helse Sosiale forhold og helse Fattigdom Helse- og sosialomsorg Hygiene Psykologi Rusmidler   Andre artikler Knubben (Arendal) Jordmor Tom Spjeldnæs Ingrid Helene Hansen Lisa Moe Sigrid Valen-Sendstad (f. 1947) Jostein Aune Bjørg Husebø Trygghetsavdelingen (Bærum) Sanitetshyttene på Ekebergsletta Lasarett Hospice Stabekk Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Helseforetak Kvakksalveri Norsk-tamilsk helseorganisasjon Hol helselag Antonitterordenen Embetslegenes arkiver Folkehelseinstituttet Setertjernkapellet Rehabilitering Kolera Koleraepidemier i Moss Stivkrampe Pesten på Østlandet 1654 Inga Bjørnson Christopher Falch Bærum Vann Skedsmo vannverk NEG 82 Brønner