<onlyinclude>  Operasjon. Ukjent tid og sted. Foto: Nasjonalbiblioteket er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Når sykdom rammer. Møte med helsevesenet. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue.
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
Det offentlige helsevesenet har 400 års jubileum i år. Det er en god anledning til å følge en oppfordring fra en av våre medarbeidere: Vi vil gjerne at du skal fortelle om møter du har hatt med helsevesenet i livet ditt. Det kan være i forbindelse med egen sykdom eller om tilfeller der du har hatt ansvar for noen som står deg nær når de var syke, f. eks. barn, ektefelle, foreldre, søsken. Vi vil gjerne ha fortellinger om dine egne konkrete erfaringer både i dag og fra tidligere slik at du kan få fram et perspektiv på før og nå. Det er også interessant om du har opplevd et skille mellom by og land og kan fortelle om det. I tillegg til egne erfaringer har du kanskje generelle synspunkter på hva som er godt og dårlig med den måten det offentlige helsevesenet var/er organisert på. I tidligere spørrelister har vi spurt om erfaringer og synspunkter på omsorg for eldre, om fødsler og om skolehelsetjenesten, så dette behøver du ikke ta med denne gangen. Unngå navn på personer du har hatt med å gjøre, men navn på sykehus kan du oppgi. Les gjennom hele spørrelisten før du svarer. Lykke til!
Sjå også
Eksterne lenker
 Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune. (2017) i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der. Les mer …
 Ingeniør og senere kommandant Hans Christoffer Gedde (1738-1817.  Vanntroa til venstre rundt 1910-15.
I gamle Fredrikstad var Glomma en rikelig, men ikke en veldig ren vannkilde. Her i munningen av Glomma er dette for det første brakkvann, i tillegg har elven ført med seg mye slam. Det var en utbredt oppfatning at mange sykdommer, epidemier og andre helseproblemer var forårsaket av det dårlige vannet. Men dette var ikke en enkel sak – andre vannkilder i rimelig nærhet var slett ikke å finne. Les mer …
 Kvinner ved vannposten på Enerhaugen diskuterer sine koppevaksiner, mars 1940. Kopper, i Norge og Danmark også kalt pokker, var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i 1796 påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet.
Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt bóla eller bolnasott på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen pokker, som egentlig var et navn på syfilis. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som småpokker, slik Absalon Pederssøn Beyer gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i Bergen i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår. Les mer … | 
