Forside:Sosiale forhold og helse

Om Sosiale forhold og helse
Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.
 
Smakebiter
Julie Hellerud vasker klær på Hafsal, Vang på Hedmarken
Foto: Kristen Hellerud
NEG 107 Stell av linplagg etter vask er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Stell av linplagg etter vask. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

<onlyinclude>
Mann og barn på tur i en park.
Foto: Narve Skarpmoen
(1905)
NEG 179 Å bli mor og å bli far er to spørjelister sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1998 med tittel Å bli mor og Å bli far. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking. Spørjelistene NEG 179A Å bli mor og NEG 179B Å bli far vart arkivert ilag under arkivsignaturen NEG 179.

Brukt i publikasjonar

  • Fjell, Tove Ingebjørg: Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet. Utg. 2008. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Et barn blir født. Fra historie og tradisjon til opplevelse. S. 66-81 i Kunnskapssamtaler. Red.: Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue Oslo 2006 (By og bygd xxxix). Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Bygningene etter utvidelsen 1860-1862, ark. Peter Høier Holtermann. Kvinneavdelingen til høyre.
(1961)

Christiania Sindssygeasyl holdt til i Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36.

Anstalten ble opprettet etter at forstander for arbeidsanstalten Nils Jensen Ytteborg i et brev til fattigkommisjonen anmodet om at det ble opprettet et dollhus ved arbeidsanstalten da de på det tidspunktet hadde seks psykisk syke, omtalt som «sindssvage» ved anstalten.

  Les mer …

Fremover, 25. januar 1955, fortalte om lotteri med gave-gevinster til inntekt for Nord-Norges åndssvakehjem.
Nord-Norges Åndssvakehjem var sentralinstitusjonen for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge fra 1954 til 1991. Den var organisert som en stiftelse, som er videreført som Nord-Norges Diakonistiftelse. Hovedinstitusjonen var Trastad gård i Kvæfjord. I tillegg drev stiftelsen også blant annet Vensmoen hjem for åndssvake i Saltdal og Straumfjordheimen i Nordreisa.   Les mer …

Brønnebalet frå Sagåa.
Foto: Olav Momrak-Haugan (2011)
Brønnebalet i Hauggrend, Fyresdal kommune, stod ved Sagåa, men vart flytta til Øyskogen. Å brønne er å gje ein hest eller storfe noko å drikke, i dette tilfelle vatn. Bal er ei eldre form av balje, altså eit kar til vatn eller anna flytande. Då Bandakslivegen vart bygd ferdig gjennom Hauggrend like etter år 1900, var hestetransport einerådande. Hesten var eit verdfullt hjelpemiddel som måtte takast godt vare på skulle den yte sitt beste. Mat kunne dei ha med under transport, men vatn måtte dei finne undervegs. Difor vart det på laglege stader ved bekkar eller elvar laga til vasskuper av ein eller annan slag med tilførsel av rennande vatn som hesten kunne drikke av. Folka nytta seg og av dette.   Les mer …

Ingierstrand bad i 2006.
Foto: Mahlum
Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved IngierstrandveienSvartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof IngierStubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler.

I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten.

Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i den såkalte flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …
 
Kategorier for Sosiale forhold og helse


 
Andre artikler