Forside:Sosiale forhold og helse

Om Sosiale forhold og helse
Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.
 
Smakebiter
Faksimile fra Aftenposten 24. november 1960: Annonse for helseundertøy fra fabrikken EKT på Skedsmokorset, eiet og drevet av Edvin Kjell Thorson (1918-2011), som selv hadde utviklet denne formen for heklet undertøy ("helsetrøyen").
Foto: Aftenposten 24.11.1960
NEG 154 Klesplagg, smykker, frisyre er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1990 med tittel Klesplagg, smykker, frisyre. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista har samanheng med NEG 152 Klær.   Les mer …

Julie Hellerud vasker klær på Hafsal, Vang på Hedmarken
Foto: Kristen Hellerud
NEG 107 Stell av linplagg etter vask er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Stell av linplagg etter vask. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Brønn i Pollen, Lyngen
Foto: Axel Lindahl
(1880-1890)
NEG 82 Brønner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1960 med tittel Brønner. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med NEG 5 Vannbæring og NEG 5t Vannbæring frå 1947. I 1961 vart det sendt ut ei liste med oppfylgingspørsmål til denne lista som fylgje av at det kom fram nye opplysingar, NEG S17 Brønnfisken.   Les mer …

<onlyinclude>
Mann og barn på tur i en park.
Foto: Narve Skarpmoen
(1905)
NEG 179 Å bli mor og å bli far er to spørjelister sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1998 med tittel Å bli mor og Å bli far. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking. Spørjelistene NEG 179A Å bli mor og NEG 179B Å bli far vart arkivert ilag under arkivsignaturen NEG 179.

Brukt i publikasjonar

  • Fjell, Tove Ingebjørg: Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet. Utg. 2008. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Et barn blir født. Fra historie og tradisjon til opplevelse. S. 66-81 i Kunnskapssamtaler. Red.: Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue Oslo 2006 (By og bygd xxxix). Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Helge Ingstad med pipe i munnen er fra et album etter Gunhild Sandberg er fra 1936 - med teksten Pelsjegeren fremført i privat.
NEG 92 Bruk av tobakk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1962 med tittel Bruk av tobakk. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Spørsmål 21 og 22 i denne lista i korresponderer med NEG 114 Tenner og tannverk, spørsmål 9 i NEG 45 Barnestell 1 og spørsmål 48-55 i NEG 46 Barnestell 2.   Les mer …

Kvinner ved vannposten på Enerhaugen diskuterer sine koppevaksiner, mars 1940.

Kopper, i Norge og Danmark også kalt pokker, var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i 1796 påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet.

Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt bóla eller bolnasott på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen pokker, som egentlig var et navn på syfilis. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som småpokker, slik Absalon Pederssøn Beyer gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i Bergen i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår.   Les mer …
 
Kategorier for Sosiale forhold og helse


 
Andre artikler