Forside:Sosiale forhold og helse

Om Sosiale forhold og helse Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.   Smakebiter Høsting av tobakk på Torsrud på Spikkestad 1943. «Bondetobakk» kalt «Havanna» og «Virginia» var de mest vanlige dyrkede sorter. Foto: Røyken historielag hovedsamlingen 1998-2001 (RHB-0072) NEG 202 Tobakk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2004 med tittel Tobakk. Utsendar var Norsk etnologisk gransking. Denne spørjelista vart sendt ut i samband med den nye røykelova som vart sett i kraft 1. juni 2004. Denne spørjelista har samanheng med NEG 92 Bruk av tobakk, som vart sendt ut i 1962 om same emnet.   Les mer … <onlyinclude> Mann og barn på tur i en park. Foto: Narve Skarpmoen (1905) NEG 179 Å bli mor og å bli far er to spørjelister sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1998 med tittel Å bli mor og Å bli far. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking. Spørjelistene NEG 179A Å bli mor og NEG 179B Å bli far vart arkivert ilag under arkivsignaturen NEG 179. Brukt i publikasjonar Fjell, Tove Ingebjørg: Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet. Utg. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket. Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Et barn blir født. Fra historie og tradisjon til opplevelse. S. 66-81 i Kunnskapssamtaler. Red.: Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue Oslo 2006 (By og bygd xxxix). Digital versjon på Nettbiblioteket. Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Å bli mor (ekstern lenke til spørjelista) Å bli far (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Bygningene etter utvidelsen 1860-1862, ark. Peter Høier Holtermann. Kvinneavdelingen til høyre. Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum (1961) Christiania Sindssygeasyl holdt til i Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36. Anstalten ble opprettet etter at forstander for arbeidsanstalten Nils Jensen Ytteborg i et brev til fattigkommisjonen anmodet om at det ble opprettet et dollhus ved arbeidsanstalten da de på det tidspunktet hadde seks psykisk syke, omtalt som «sindssvage» ved anstalten.   Les mer … Jøl Baardsen Lunden arbeidet på Fjære fattiggård. Blant hans foto lå dette, sannsynligvis av ansatte og slekt/familie. Foto: Oddny Baardsen/Jarl V. Erichsen Fjære fattiggaard på Søm i Fjære var en kommunalt drevet fattiggård. Fjære herred (Grimstad kommune fra 1971) drev den fra 1901 og helt til institusjonen ble avløst av Feviktun etter 100 års drift på Søm i 2001.   Les mer … Kvinner ved vannposten på Enerhaugen diskuterer sine koppevaksiner, mars 1940. Foto: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Kopper, i Norge og Danmark også kalt pokker, var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i 1796 påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet. Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt bóla eller bolnasott på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen pokker, som egentlig var et navn på syfilis. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som småpokker, slik Absalon Pederssøn Beyer gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i Bergen i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår.   Les mer … Ingierstrand bad i 2006. Foto: Mahlum Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved Ingierstrandveien på Svartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof Ingier på Stubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler. I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten. Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i den såkalte flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …		Kategorier for Sosiale forhold og helse Sosiale forhold og helse Fattigdom Helse- og sosialomsorg Hygiene Psykologi Rusmidler   Andre artikler Løsgjengerloven Fattigkommune Den norske jordmorforening Signe Gurine Larsgard (1899–1972) Lisa Moe Voksenkollen Sanatorium Solbergveien avlastningshjem Åsterud døgninstitusjon Modum bad Hovedøya karantenestasjon Lasarett Sykepleierhøgskolen i Oppland Drangedal Helselag Harestua blindeforening Doktorhjørnet (Vestfossen) NEG 107 Stell av linplagg etter vask NEG 114 Tenner og tannverk Idioternes Fordeling i Provstierne Romerike Avfallsforedling Vestfjorden Avløpsselskap Blå Kors Miasmeteorien Flekktyfus Asiasyken NEG 100 Om sykdom på husdyr Lindis Salong og Solstudio Drikkevann i Lørenskog Jordbruksvatninga på Østre Toten NEG 5 Vannbæring Aker vannverk