Frimerket
Det første norske frimerket
Det første norske frimerket så dagens lys i 1855. Dette ble en realitet etter at postloven av 1848 åpnet for at man i 1855 fikk to vesentlige nyvinninger på plass:
- Enhetsporto uavhengig av avstand, og
- Det første norske frimerket
Gravørene av de norske frimerkene hentet trolig inntrykk fra England både med hensyn til motiv og farger. Norges første frimerke hadde enhetsporto 4 skilling som svarte til 13-14 øre etter omvekslingen til krone og øre på 1870-tallet. Fargen var blå. Dette første frimerket var utagget, alle senere frimerker hadde tagging. Fargen fulgte utgivelsene av 4-skilling frimerker frem til 1870-tallet.
Ettersom den økonomiske utvikling gjorde folket mer velstående og produksjonen i næringslivet vokste, økte postvesenets virksomhet, og det ble mulig å sette ned portoen. Ved overgangen fra spesidaler til kroner ble den vanligste porto 10 øre, og dette frimerket fikk en rødfarge. Dette var for øvrig den samme som trikkebilletten i Kristiania kostet. Rekommanderte sendinger trengte høyere porto enn et vanlig brev.
Så lenge spesidaleren var verdienhet var den høyeste frimerkeverdien 24 skilling. Den høyeste verdi på et frimerke i ører og kroner ble et 2 kroners frimerke med bilde av Kong Oscar II fra 1878. Dette frimerket hadde en rødlig farge. Høyest verdi for frimerker med øreverdi var frimerker påtrykt 60 øre. De hadde en blåfarge.
Motivene for frimerkene var enten den norske løven, posthornet eller kongens ansikt helt frem til unionsoppløsningen i 1905. Frimerker med bilde av posthornet kom fra 1870-tallet, og dette motivet viste seg så seiglivet at det med tiden ble verdens eldste frimerkemotiv.
Dersom Postverket fikk manko på et frimerke, ble det løst elegant ved at et annet frimerke ble påtrykt den ønskede verdi. Postens folk stemplet frimerkene for å markere at postforsendelsen kunne skje. Stemplene kunne være et nummer eller vanligst navnet på stedet der posten ble innlevert. Det hendte også at forsendelsen bare ble haket av med en blekkstrek på frimerket.
Frimerket ble med tiden et av verdens meste utbredte samleobjekter, men det blir også samlet på stempler. Innenfor filatelien vokste det etter hvert fram flere spesialområder som førstedagskonvolutter og ulike emneområder, slik samferdsel er et godt eksempel på. På den første figuren vises frimerker vi har omtalt foran, og i det følgende vises eksempler på hvordan viktige markeringer innen samferdselen er hentet fram på frimerkene.
Brev før og etter innføringen av frimerket i 1855
Disse to brevene viser i all sin enkelhet hvilket enormt fremskritt frimerket innebar. Brevet sendt før 1855 består av et enkelt ark med korrespondansen på den ene siden. Brevet er deretter blitt sirlig brettet og forseglet. På forsiden er adressatens navn og adresse skrevet. Brevet er så innlevert på et postkontor, og Postverket har anført at porto er betalt.
Det andre brevet er også et eksempel på et enkeltstående ark med håndskrevet tekst. Arket er brettet som for brev før innføringen av frimerket, forseglet og påført adressat. Brevet har fått både nummerstempel og ved siden av bystempel og firmastempel. Frimerket er et 4 skilling kong Oscar 1 (konge i Norge og Sverige 1844-1859) og stemplet året før kongen døde.
Etter hvert som treforedlings- og papirvareindustrien og trykkeriene ble utviklet i siste halvdel av 1800-tallet, ble frimerkene mer forseggjorte, og spesiallagede papirblokker, konvolutter og postkort kom i handel. Frimerket la grunnlag for industriprodukter, men folk måtte være i stand til å utnytte dette tilbudet. Utdanning nådde imidlertid ut til stadig flere grupper av befolkningen og førte til at posttjenestenes omfang økte sterkt.
Samferdselsjubileer på frimerker
Jubileum | Antall år | Utgivelsesår | Frimerkenummer (Norgeskatalogen) |
---|---|---|---|
Redningsselskapet | 50 år | 1941 | 255–258 |
Første flyging over Nordsjøen | 30 år | 1944 | 325 |
Postverket | 300 år | 1947 | 359–369 |
Verdenspostforeningen | 75 år | 1949 | 380–382 |
Jernbanen i Norge (Hovedbanen) | 100 år | 1954 | 419–421 |
Telegrafverket | 100 år | 1954 | 422–424 |
Postsamarbeidet i Norden | 100 år | Celletekst | 443–444 |
SAS | 10 år | 1961 | 491 |
Første norske flygning (Borre – Øra) | 50 år | 1962 | 508 |
Postgang til Nord-Norge | 300 år | 1963 | 536–537 |
Rutebok for Norge | 100 år | 1969 | 624 |
Posthornfrimerker | 100 år | 1972 | 684-685 |
Verdenspostforeningen | 100 år | 1974 | 739-740 |
Norsk kringkasting | 50 år | 1975 | 760-761 |
Telefonen i Norge | 100 år | 1980 | 863-864 |
Den norske postorganisasjon | 100 år | 1984 | 944-946 |
Frimerket | 150 år | 1990 | 1091–1092 |
Redningsselskapet | 100 år | 1991 | 1176-1177 |
Hurtigruta | 100 år | 1993 | 1182-1183 |
Elektrisk sporvei | 100 år | 1994 | 1212–1213 |
Urskog-Hølandsbanen og Setesdalsbanen | 100 år | 1996 | 1262–1263 |
Posten i Norge | 350 år | 1995 | 1238–1245 |
Posten i Norge | 350 år | 1996 | 1267–1274 |
Posten i Norge | 350 år | 1997 | 1295–1302 |
Jernbanen i Norge | 150 år | 2004 | 1542–1545 |
Telegrafverket | 150 år | 2005 | 1585–1586 |
Norske frimerker | 150 år | 2005 | 1589–1590 |
DS «Børøysund» | 100 år | 2008 | 1690 |
DS «Oster» | 100 år | 2008 | 1691 |
Rutebilen i Norge | 100 år | 2008 | 1692 |
Thamshavnbanen | 100 år | 2008 | 1693 |
Norges Rederiforbund | 100 år | 2009 | 1733 |
Fjernsynet i Norge | 50 år | 2010 | 1761–1764 |
Norsk Sjømannsforbund | 100 år | 2010 | 1765 |
Norsk flyging | 100 år | 2012 | 1818–1820 |
Strømmen stasjon fikk det første jernbanepoståpneriet i landet
Før 1855 fikk folk i Strømmen sin post over Relingen poståpneri i Fedt prestegjeld. Poståpneriet ble fra 1. februar 1855 flyttet til Strømmen jernbanestasjon og fikk samtidig navnet Strømmen Jernbanestasjon poståpneri. I 1855 hadde poståpneriet et 3-rings kassasjonsstempel, men i 1859 kom datostempel av 1-rings type med stenskriftbokstaver med tekst Strømmen jernbst. Kassasjonsstempler ble benyttet før de senere stemplene med datoangivelse ble innført. Kassasjonsstemplene hadde gjerne tre eller fire ringer etter samme mønster som ringene i de gamle vedkomfyrene. Stempelet ble da som nå påført frimerkene for å hindre at frimerkene kunne brukes på nytt.
Da dobbeltsporet mellom Kristiania og Lillestrøm ble ferdig i 1901/02, flyttet stasjonen til nåværende plassering, og postkontoret fulgte med. I 1905 ble stasjonsmester A. Smith poståpner. I 1919 overtok kontorist Even Hoberg stillingen og bygde senere et nytt poståpneri i Strømsveien. Dette lokalet er senere innbygd i den nåværende Hoberggården. Hans kone, Marie Hoberg, overtok stillingen i 1921.
Se også
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |