Fritz Huitfeldt (1851–1938)
Nicolay Fritz Reichwein Huitfeldt (født 19. mai 1851 i nåværende Ålesund kommune, død 24. april 1938 i Oslo) var forretningsmann og skiidrettspioner, kjent som skikonstruktør og utvikler av den første moderne skibinding. Han drev egen skifabrikk og sportsforretning, og hadde dessuten stor påvirkning på utformingen av skiidrettens regelverk de første årene. Huitfeldt var også kjent som Holmenkollrennenes far.
Familie
Fritz Huitfeldt var sønn av byfogd Hans Jørgen Hansen Huitfeldt (1806-1857) og Fredrikke Ambjørnsen (1815-1897). Han var først gift med sanger Marie Gløersen (f. 1868), ekteskapet oppløst i 1900, deretter, i 1906, med Asta Marie Andersen (1877-1966). Han var sønnesønns sønnesønns sønn av offiser og godseier Tønne Huitfeldt (1625-1677) og svoger og tremenning av genealog, heraldiker og arkivmann Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (1834–1905).
Liv og virke
Fritz Huitfeldt vokste opp i Ålesund og i Fredrikstad, før han kom til hovedstadsområdet som 13-åring sammen med moren og en søster. Faren døde da han var rundt seks år gammel. Med kortere avbrudd ble han boende her resten av livet.
I 1867 så Huitfeldt for første gang skiløpere fra Telemark i aksjon på Iversløkken ved Gamle Aker kirke, og han ble selv etter hvert en god skiløper og forkjemper for telemarkstilen. Han tok examen artium i 1870 og anneneksamen i 1872. Huitfeldt gikk deretter inn i handelsnæringen og drev sportsforretning i Drammen, senere i Skien, fram til 1880. Etter dette arbeidet han noen år i en våpenforretning i Kristiania.
I 1886 ble Huitfeldt sekretær for Foreningen til Skiidrettens Fremme. Det var fra denne posisjonen at han i 1891 medvirket til at man bestemte hvor Holmenkollbakken skulle ligge. Allerede året etter ble det første rennet avholdt, og Huitfeldt fikk tilnavnet Holmenkollrennenes far.
Fra 1891 drev Huitfeldt egen sportsforretning og skimakerverksted i Kristiania. I 1894 lanserte han en såkalt boltebinding med stive "jernører" som ga god sidestyring, gnagde ikke, var solid, enkel, lett å reparere og ikke for dyr. Huitfeldt-bindingen regnes gjerne som den første virkelig moderne skibinding, og ble satt i serieproduksjon i 1896. En forbedret versjon kom i 1897. Huitfeldt-bindingen ble i 1904 også utstyrt med Høyer-Ellefsens strammemekanisme, og ble i denne versjonen nærmest enerådende i 30 år.
Mellom 1896 og 1915 var Huitfeldt ansatt i en av Kristianias største sportsforretninger, L. H. Hagen & Co, og drev deretter egen skifabrikk og sportsforretning frem til rundt 1930, som holdt til i Christian Krohgs gate 10/12. Han konstruerte blant annet skimodeller som både kunne brukes i hoppbakken og som turski, og som ble produsert i store antall.
Fritz Huitfeldt ble medlem av Skiklubben Ull i stiftelsesåret 1883, og forble en viktig støttespiller for klubben i mer enn 50 år. Han var også en av landets fremste spesialister på jakt og fluefiske, og utga bøker om disse emnene. Han ga også ut en lærebok i skiløping.
Bosteder
Ved folketellingen for 1865 er Fritz Huitfeldt oppført på Frydenlund i Frøen tellingskrets i Vestre Aker prestegjeld utenfor Christiania sammen med moren og en eldre søster. Moren var da enke og er oppført som logerende. Ved folketellingen for 1885 er Huitfeldt oppført på adressen Industrigata 40 i Kristiania sammen med moren. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført på adressen Industrigata 45 med tittelen ansat i L. H. Hagen & Co Forretn. Den samme adressen er han oppført med i folketellingen for 1910, da med kona Asta Marie og to barn, født 1908 og 1910.
I adresseboka for Kristiania for 1918 er han fortsatt oppført som beboer i Industrigata 45, med forretning i Christian Krohgs gate 10/12. Det samme gjelder for adresseboka for Oslo for 1927. Også i adresseboka for 1937, like før han døde, er han oppført med Industrigata 45 som bosted.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 25. april 1938 av sportsjournalisten Peder Christian Andersen ble Fritz Huitfeldt beskrevet slik (utdrag):
| Som opfinner av den kjente binding som bærer hans navn, fikk han verdensberømmelse og den aller største betydning for skisportens gjennembrudd som allemannsidrett. De Huitfeldske "jernører" betydde en revolusjonering av skienes bruk - bort fra mer eller mindre dårlige rem- eller vidjebindinger frem til fullt styrbare saker. ... Men friluftsmennesket og naturelskeren Fritz Huitfeldt kunde ikke nøie sig med en høist tidsbegrenset skisesong. Han var den pasjonerte jeger og fisker, med fangstmannens blikk for det gode redskap, den beste hund og en rasjonell vilt- og fiskebestand. ... Den kampglade gamle kjempe la aldri årene op. Han forenet en enestående legemlig vivasitet med et humør og en glød som kunde ta pusten fra motstanderne. | ||
Et minnesmerke over Fritz Huitfeldt, utført av Trygve Thorberg, ble reist på Tryvannshøgda i i 1946. Det har påskriften Reist til minne om den store foregangsmann på ski-idrettens og friluftslivets område.
Fritz Huitfeldt var mottaker av Kongens fortjenstmedalje i gull.
Kilder
- Adressebok for Kristiania 1918
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1937
- Aftenposten 25. april 1938: nekrolog over Fritz Huitfeldt av sportsjournalisten Peder Christian Andersen.
- Leif Torgersen Axell om Fritz Huitfeldt i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen 1865 for Vestre Aker prestegjeld
- Folketellingen 1885 for Kristiania
- Folketellingen 1900 for Kristiania
- Folketellingen 1910 for Kristiania