Tønne Huitfeldt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Minnesmerke over Tønne Huitfeldt på Fredriksten festning.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Tønne Huitfeldt, (født 20. november 1625TronstadHurum, død 12. september 1677Fredriksten festning) var kommandant på Fredriksten festning og lensherre i Idd og Marker.

Han var sønn av tollforpakter i Follo og Bragernes Jacob Huitfeldt (d. 1632) og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye (d. omkr. 1648).

Huitfeldt startet sin militære karriere som fenrik ved Hannibal Sehesteds livregiment til fots under Hannibalfeiden 1644-1645, og ble i 1647 permittert for å ta tjeneste utenlands. Fra 1651 var han kaptein ved Båhusiske nationale infanteriregiment, og i 1653 og 1654 var han i Danmark som sjef for 4 norske kompanier. Han ble oberstløytnant i 1657, og var med ved forsvaret av København i 1658. Fra 1. mai 1658 ble han lensherre i Idd og Marker, og fra 1658 til sin død var han oberst og kommandant/overkommandant på befestningen ved Halden (fra 1661 Fredriksten).

I 1659 til 1660 var han "Commisarius offver Aggershuus Lehn och Smaalehnene och ellers offver alt Østenfiordz", han fikk da også ansvaret for utskrivning, proviantering, mønstringer osv innen dette området. Samtidig var han også guvernør i Halden. Halden var den viktigste og mest utsatte innfallsporten mot Norge, og Huitfeldt satt nå i gang med å organisere forsvaret der. Det viktigste var å beskytte ladestedet Halden, og Fredriksten var ennå ikke bygget. Creetzensten (senere Overkongen) var det viktigste punkt, derfra kunne man dominere byen og innfartsveiene fra sør. Ved angrepet mot Halden i 1659 ledet Huitfeldt forsvaret med 1800 mann, og avviste det svenske angrepet.

I 1660 forsvarte han på ny Halden mot svenskene, nå med vel 2000 mann og 15 kanoner. Etter kraftige kamper var Rolandskansen og Brådlandskansen tatt, og under et angrep mot Creetzensten satte Huitfeldt inn et motangrep som kastet svenskene tilbake og ut av de erobrede skansene. Angrepet var igjen avslått.

Etter at de svenske angrepene var avslått ble Huitfeldt som lensherre pådriveren for utbyggingen av Fredriksten, som startet i 1661. Han ble også festningens første kommandant og overkommandant.

Under Gyldenløvefeiden førte han i 1676 en styrke på ca 2250 mann inn i Båhuslen til Vänersborg og videre inn i Dalsland. Det kom til flere sammenstøt med svenskene under dette felttoget.

Tønne Huitfeldt var gift første gang i 1662 med Helle Margrethe Nold (død 1671),datter av kapten ved tøyhuset og lensherre over Lyse kloster Thomas Nold og Helvig Urup. Han ble gift andre gang med Sophie Amalie Rosenkrantz (1649–1711), datter av oberstløytnant Børge Rosenkrantz og Maren Jensdatter Bjelke. Hans familie bodde 1675 på Tomb herregård i Råde.

Sønnene Iver Huitfeldt og Henrik Jørgen Huitfeldt, som han fikk med henholdsvis sin første og andre kone, ble begge framtrende offiserer.

Generaløytnant Tønne Huitfeldt (1925 - 2007) var sønnesønns sønnesønns sønnesønns sønn av Tønne Huitfeldt.

Kilder

  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814, 1948.
  • Munthe, C.O: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, 1906.
  • Oppegaard, Tore Hiorth: Østfold regiment, 1996.
  • Carl Huitfeldt: Slekten Huitfeldt - 600 år i Danmarks og Norges historie, Oslo 2012
  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 204f.



Forgjenger:
  
Kommandanter på Fredriksten festning
Etterfølger:
 Eilerich von Weisburg