Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Fyrverkeriet bibliotek»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss.
Foto: biblioteket

Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten er folkebiblioteket i Vestre Toten kommune i Innlandet fylke. Biblioteket ligger i tettstedet Raufoss, i kulturbygget ved siden av Vestre Toten rådhus (Kirkevegen 8). I 2015 ble navnet endret fra Vestre Toten folkebibliotek til Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten. Navnet er inspirert av fyrverkeriproduksjonen ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Tidligere var det også filialer på Bøverbru og Eina, men disse ble lagt ned i 2010.

Almuebogsamlingen

Den som ville låne bøker i almuebogsamlingen i Vestre Toten på 1870-tallet, hadde bestemte regler å følge. «Skjødesløs Behandling eller uefterrettelig Tilbagebringelse av laante Bøger medfører, at vedkommende Laantager kan udslettes av Selskabet, hvorhos han tillige pligter at erstatte eller anskaffe på Nyt de på saadan Maade beskadigede eller forkomne Bøger» het det i punkt 4 i låneregler som var klebet inn i bøkene.

I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere ordfører og stortingsmann Anton Røstøen. Utdannet fra Asker seminar arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden Holte. I Hvem er hvem (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten.

Det finnes et trykt, lite hefte «Fortegnelse over Vestre Totens Almuebiblioteks Bogsamling 1896». I en oversikt fra 1901 er det ikke nevnt noe bibliotek i Vestre Toten i det hele tatt. Kanskje ble fortegnelsen i 1896 gjort i stand for å ha oversikt over boet før biblioteket gikk i dvale. Anton Røstøen var på denne tiden etablert som stortingsrepresentant, og det er mulig at ingen nye ildsjeler sto klar til å drive bibliotek i Vestre Toten. Det kan se ut til at almuebogsamlingen opphørte helt på slutten av 1800-talet. Størrelsen på bokstammen tilsier at det hadde vært liten aktivitet den siste tiden. Fortegnelsen fra 1896 omfatter 533 bøker, mens det hadde vært 470 i 1879-80, altså en (netto)tilvekst på 63 bøker på 16 år – knapt 4 nye bøker i året.

Et halvt århundre senere, i 1956, ble det i bibliotekstyrets møtebok henvist til bøker fra V.Toten almueboksamling som befant seg i Eina folkeboksamling, og det skulle undersøkes om dette hadde noen verdi for Toten Museum.

Fabrikkbibliotek på Raufoss

Fra etableringen i 1896 tok «Fabrikken» seg av ulike deler av raufossingenes liv, også det kulturelle.

«Patronfabrikkens bibliotek hadde fast tilhold i fabrikksalens andre etasje. I 1920 ble boksamlingen på 833 bind overført til Vestre Toten folkeboksamling som var under oppførelse» ifølge bedriftshistorien. Det var en forutsetning at boksamlingen i Ås hovedsogn skulle ha en egen avdeling på Raufoss. Patronfabrikken fortsatte å gi sine årlige bidrag, og staten ga sine tilskudd til den kommunale folkeboksamlingen. På denne måten fikk man større bevilgninger til innkjøp av bøker, og en raskere sirkulasjon av aktuell litteratur mellom Ås og Raufoss.

Halfdan Hegtun har skildret det lokale biblioteket som først holdt til i fabrikksalen, senere på «loftet» over Salen. «De aller første bøkene var nok en gave fra direktør Lunders egen hylle, og «katalogen» var bare en liten skrivebok der bøkene var ført inn i tur og orden. Senere flyttet biblioteket inn på et eget lite rom som du nådde via en utvendig vindeltrapp, og der kunne vi da i min barndom, to kvelder i uka, velge og vrake i verdenslitteraturen, av et ytterst begrenset utvalg riktignok, men likevel.»

Bibliotek på Eina

Eina ble skilt ut fra Vestre Toten som egen kommune med virkning fra 1908. Etter hvert skaffet den nye kommunen seg også bibliotek. Borghild Vesterås, som selv var bibliotekar på Eina i 29 år fram til 1984, fant ut at Eina folkeboksamling trolig ble stiftet i begynnelsen av 1920-åra. Den ulønnede jobben som bibliotekar ble fra starten utført av Alfred Jonsrudbakken. Biblioteket var plassert i kommunelokalet Folkvang. I bygdeboka for Eina framgår det at vaktmesterparet på Folkvang sto for driften av biblioteket fra 1935. Biblioteket hadde 340 bøker i 1940. Biblioteket leide lokaler i Eina sentrum fra 1955 til 1997, og var deretter på Thune skole.

Einabiblioteket hadde filial på vestsida. Da Einastrand Samvirkelag ble nedlagt i 1981, forsvant også bibliotekfilialen, ifølge bygdeboka.

Eina og Vestre Toten ble slått sammen igjen fra årsskiftet 1963/64, og i på forhånd (september 1963) hadde de to kommunenes bibliotekstyrer et møte. «Eina folkeboksamling bør bringes opp på samme nivå som Raufoss og Bøverbru» heter det i møtereferatet.

Folkeboksamling med to avdelinger fra 1920

Kommunestyret i daværende Vestre Toten gjorde et viktig vedtak i 1920. «Folkeboksamlinger blev i 1920 vedtatt opprettet på steder, i Raufoss og ved Bøverbru» heter det i bygdeboka. Protokollene henviser til lærer Grimstad som initiativtaker. Det dreier seg om Edvard Grimstad, som på denne tiden var lærer ved Ihle skole, og senere ble bibliotekinspektør i Oppland.

I boksamlingens reglement, vedtatt av kommunestyret 5.mars 1921, heter det bl.a.: «Vestre Totens folkeboksamling er en offentlig boksamling, der staar til gratis avbenyttelse» «Vestre Toten folkeboksamling er delt i to avdelinger med utlaanskontor på Aas og Raufoss. Hver avdeling har sit eget styre og sit eget budget. Herredets bidrag deles ligt mellom de to avdelinger.»

På Raufoss fortsatte nok bibliotekvirksomheten i lokalet ved fabrikksalen også etter 1920. Det må være denne tiden Hegtun (født 1918) har skildret i sitatet ovenfor.

På Bøverbru/Aas hadde den offentlige bibliotekvirksomheten ligget nede siden almueboksamlingens dager noen tiår tidligere. Avdelingen åpnet i desember 1921, ifølge bibliotekstyrets protokoll. Hvor biblioteket holdt til ble ikke skrevet ned, men det foreligger regnskapsbilag på ukentlig leie av lokale på Håkonshallen, så det var tydeligvis stedet også for boklig kultur. Fra 1935 leide biblioteket lokale i det nybygde bolig- og forretningshuset til elektriker Birger Larsen (Kluftvegen 2).

De som drev biblioteket, måtte være kreative for å ordne finansiering. I et rundskriv til Bøverbrus befolkning 1925 ble det bedt om penger eller utlodningsgjenstander til bibliotekets basar. Det ble samtidig gitt denne informasjonen:

«Statsbidraget til en boksamling er i aar nedsat fra kr 500 pr aar til kr 140. Næste aar faar vi kanske intet statsbidrag. – Boksamlingen har en stigende søkning. Den har nu 354 bind god litteratur og i fjor var utlaanenes antal 2646. – For at skaffe penger til kjøp av nye bøker vil der ivaar bli avholdt en basar». – Og basar ble det, med utlodning og opptreden av sangkoret. «Efterpaa en svingom», står det i avertissementet.

Om nødvendig ble det søkt kommunestyret om ekstra midler. Et eksempel er fra 1939, da Ås folkeboksamling søkte om kr 300 til innkjøp av bøker. Man anslo at årets utlån ville komme opp i 4000 bind. Søknaden ble begrunnet med at fra «yngre låntagere stilles det krav om at boksamlingen skal være i besiddelse av bøker som belyser tidens aktuelle spørsmål».

Bokbilen

Tidsskriftet Bok og bibliotek henviste i 1938 til danske erfaring med bokbiler, og skrev videre: «Det vil sikkert glede alle bibliotekvenner å erfare at bokbilen nu også har gjort sitt inntog i Norge, og det efter privat tiltak. Det er Vestre Toten som er pioneren på dette område her hjemme. Baker L.A.Larsen, som er bibliotekar ved Aas folkeboksamling, V.Toten, har fått den gode idé å stille sin innelukkede varebil til rådighet for distriktets boksamlinger.»

Den første turen var 9. januar 1938. Førti år senere omtales denne hendelsen i en publikasjon fra Statens bibliotektilsyn: «Slik gikk det til at Vestre Toten kommune med Ås og Raufoss folkeboksamlinger fikk æren av å introdusere bokbilen i Norge. Skjønt æren den bør nok tilfalle baker L.A. Larsen. Han hadde pionerånden og ville gjøre sitt til å bedre bibliotekforholdene, og noe av de viktigste i den forbindelse er å lette folks adgang til bøkene.»

Gjøvik-avisen Velgeren brakte i februar 1938 et intervju med baker Larsen:

«Vi har kjørt noen ganger nu, og det ser ut til at folk liker ordningen godt. Det er ordnet på den måten at vi har hyller med bøker som lettvint kan settes inn i min varebil. Det blir kjørt en gang hver 14.dag, og det er foreløpig 4 stoppesteder, ruten er ca 1 1/2 mil. Ordningen er forholdsvis ukjent enda, og det er ikke like mange låntagere alle steder. Men det vil nok bli mer når det hele blir innarbeidet, og det er hensikten å utvikle ruten og antallet av stoppesteder eftersom behovet melder sig.»

De fire opprinnelige stoppestedene var Reinsvoll, Nordset, Helset (Sagnes Handel) og Granvang. Bakerens intensjon om utvidelse ble gjennomført, og fra høsten 1938 hadde bokbilen disse faste holdeplassene: Smettopp (ved Paulsrud) – Bruflat – Reinsvoll – Nordset – Sagnes (Handel) – Holte – Opperud (Kolbu) – Nerset. Rutens lengde var da oppe i 50 kilometer.

Bokbilen på Toten ble også omtalt på en internasjonal bibliotekkonferanse i Boston, USA i 2001: «A Norwegian part time librarian, who also happened to be a baker, took the saying 'Man does not live on bread alone' quite literally. He filled his bakery van with books from the local library, and then hit the road in order to feed people's hunger for literature. That was in 1938.»

Krigen stanset bokbilen fra å rulle, og etter frigjøringen i 1945 fant man andre desentraliserte løsninger.

Verdenskrig og etterkrigsår

Fra oktober 1940 til september 1945 går det fem år uten protokollførte møter i bibliotekstyret for Aas. Det tyder på at det ikke var ordinær bibliotekdrift på Bøverbru disse årene. Krig og dramatikk preget også oktober-møtet i 1940, for det møtte varamedlem for et styremedlem (lærer Ole Johnsrud) som hadde falt under fiendtlighetene natten til 2. mai.

På Eina – som altså var egen kommune på denne tiden – var situasjonen en helt annen, med jevnlige møter i bibliotekstyret under hele krigen. Det var vanskelig å få kjøpt inn bøker under krigen, og bøkene ble slitt. Biblioteket mottok 23. januar 1942 en liste fra lensmannen over forbudte bøker, men kom til at man ikke hadde noen slike bøker.

For Vestre Totens del henvendte bibliotekstyret seg til Kirkedepartementet høsten 1945 for å få avklart om «den av nazistyret fattede beslutning om sammenslutningen av de to samlinger anbefaltes opprettholdt». Bibliotekstyret vedtok ut fra dette: «Den nåværende ordning med en folkeboksamling i Vestre Toten med Raufoss som hovedboksamling og Aas som utlånssted bibeholdes. Bibliotekene i Vestre Toten åpnet igjen fra oktober 1945.

En liten «fredsslutning» kan også anes i en kort melding i styreprotokollen i februar 1947: «Raufoss og Bøverbru skal nå bytte bøker». Dette hadde vært intensjonen helt fra 1920 av, men alt i 1922 hadde bibliotekstyret måttet ta imot reaksjoner: Raufoss-avdelingen ønsket ikke å overlate forrige års bøker til Aas, og ønsket heller ikke å motta bøker fra Aas.

I 1947 ble lønnen for bibliotekarene stipulert til kr 600 pr år, pluss 5 øre per utlån over 500 bind. Året før hadde bibliotekaren på Raufoss fått en lønn på kr 500, men da måtte vedkommende også ta renholdet. En markant innsats i de første etterkrigsårene var arbeidet med å skaffe bibliotekene nye lokaler. Først var det biblioteket på Raufoss som kom inn i nye lokaler. Fra bibliotekstyrets protokoll april 1948: «Ved Raufoss har utlånet vært i stadig stigning i vinter hvilket for en stor del sikkert på tilskrives det nye, vakre utlånslokale som kommunen har istandgjort». Hvilket lokale er ikke oppgitt. Neste flytting var i 1956, da det ble leid biblioteklokale i Feldegården (Østvollvegen 5).

Fra 1952 fikk også biblioteket på Bøverbru større plass, da det ble leid lokaler av en privatperson (Gimlevegen 9).

Et desentralisert bokutlån tok form etter at enkelte lærere hadde tatt initiativ til utlån av bøker ved skolene, også til voksne. De skulle jevnlig få tilsendt bokkasser fra folkeboksamlingene. I 1948 ble det budsjettert med utgifter på kr 250 per utlånssted med utlån hver fjortende dag, og det var snakk om utlån ved skolene Elton, Ihle, Nerseth, Solvold, Reinsvoll, Sagvoll, Østvoll og Nyhagen. – Baker Larsen var nå en mann på omkring 70 år, og det kan også ha bevirket at bokbilløsningen ikke var aktuell. Fra 1955 fikk biblioteket på Eina bruke et rom som kommunen leide hos kjøpmann Børresen. Dette 16 kvadratmeter store rommet huset også kommunekassen og trygdekontoret. Etter senere å ha hatt et par midlertidige lokaler leid av Eivind Vesterås, kunne biblioteket i august 1975 flytte inn i Helsehuset på Eina.

Mot nye tider

Inngangen til kulturhuset og biblioteket i 2012.

1960-årene var tiden for større og moderne biblioteklokaler. Den nybygde barneskolen på Bøverbru i 1962 rommet også bibliotek. Et par år senere åpnet ny barneskole/svømmehall på Raufoss, også den med nye biblioteklokaler, som ble tatt i bruk i september 1965. I 1973 var biblioteket på Raufoss åpent fire dager/kvelder per uke, Bøverbru to kvelder i uka, og det samme på Eina. At nye tekniske hjelpemidler er på vei, illustreres i bibliotekstyrets protokoll august 1965: «Bibliotekene trenger skrivemaskin». I 1990 ble det gitt klarsignal for innføring av EDB, og de nærmeste to årene ble bøkene registrert på EDB og utstyrt med strekkode. Neste trinn var å bruke EDB ved registrering av utlån. I årsrapporten for 1993 oppsummeres denne gladsaken: «Biblioteket har i 1993 fullført den planlagte innføringen av EDB og fått et moderne bibliotek – en ny tidsepoke for biblioteket.» I 1998 fikk bibliotekets brukere tilgang til internett.

Biblioteket bar på arven som «boksamling», men nye medier trengte seg på. I oktober 1973 følte bibliotekstyret press både fra sentralt hold og fra publikum om å anskaffe en kassettspiller til biblioteket.

Det forsøkte også å drive med informasjon om kommunal aktivitet ellers. I september 1973 søkte bibliotekstyret om tillatelse til å legge kommunestyrets saksdokumenter til gjennomsyn i bibliotekets avdelinger. Etter hvert vedtok formannskapet 27.juni 1974 at dette skulle gjøres.

Man kan ane en økende selvbevissthet fra bibliotekets side når det gjaldt å markere seg overfor sentrale organer i kommunen. Formannskapet vedtok 2. februar 1972 at biblioteket ikke skulle abonnere på andre aviser enn lokalavisene. Bibliotekstyret understreket da at det lå til dem å disponere budsjettrammen for innkjøp, og et enstemmig bibliotekstyre vedtok: «Styret finner det ikke forsvarlig å utelukke de større avisene fra biblioteket, fordi biblioteket ved det ikke vil kunne oppfylle biblioteklovens intensjoner. Styret kan derfor ikke slutte seg til formannskapets vedtak.»

Alt i 1952 hadde bibliotekstyret også fått en anbefaling fra bibliotekinspektøren om å arrangere kulturkvelder og lignende.

Regner man tiden helt fra Almueboksamlingen i 1870, gikk det hundre år der det var bokinteresserte personer uten fagutdannelse som drev bibliotekene på deltid og fritid. I juni 1970 bestemte bibliotekstyret seg for å «sette opp budsjett med sikte på å få ansatt en bibliotekutdannet bibliotekar i full post». Dette gikk etter hvert i gjennom, og i 1972 ble Agnes Svinterud ansatt i bibliotekarstillingen. Hennes egen opplevelse av arbeidssituasjonen gis i en saksutredning i mai 1974: «Bibliotekaren er i praksis bibliotekar for befolkningen på Raufoss, mens servicen for resten av kommunen begrenser seg til bokbestillinger og istandgjøring av nye bøker med nødvendige kartotekkort, samt månedlige personalmøter.»

Fra høsten 1976 er stillingen overtatt av Sissel Solem.

Biblioteket på Eina flyttet som nevnt til Helsehuset i 1975, til et lokale på 70 kvadratmeter. Enda romsligere ble det fra 1997, med folkebibliotek og skolebibliotek på Thune. Også biblioteket på Bøverbru ble ytterligere utvidet i 1988, da påbygg på skolen ga rom for et kombinert skole- og folkebibliotek.

I 1978 sto nytt kulturhus ferdig på Raufoss, og hovedbiblioteket flyttet inn der. Bibliotekstrukturen ellers forble uendret i enda noen tiår, med filialer på Bøverbru og Eina.

Sentralbibliotek på Raufoss

På Fyrverkeriet bibliotek er det blant annet en egen tidsskriftavdeling.
Foto: biblioteket

Fra januar 2010 ble tilbudet på Raufoss det eneste folkebiblioteket i Vestre Toten, etter som bibliotekfilialene da ble lagt ned. Grunnskoletjenesten drev fremdeles skolebibliotek rundt om på skolene, således også i de gamle biblioteklokalene på Eina og Bøverbru.

I 2006-2007 pågikk det stor ombygging av hovedbiblioteket. Biblioteket ble integrert i kulturhuset, med inngang fra kulturhusets foaje. Ved innredningen av biblioteket ble det lagt vekt på aktivt formidlende presentasjon av bibliotekets samlinger, inspirert av engelske «Opening the book». I 2007 var hovedbiblioteket stengt siste halvår på grunn av ombyggingen, og gjenåpnet i januar 2008. «Det er et av de fineste bibliotekene jeg har sett», sa forfatteren Edvard Hoem, som var gjest ved åpningen. Det nyrenoverte biblioteket ble svært godt mottatt. Det vakte interesse i andre kommuner, og ble omtalt i det skandinaviske bibliotektidsskriftet SPLQ (Scandinavian Public Library Quarterly).

Nåtid og framtid

Et særtrekk ved det nåværende tilbudet er f.eks. «Lån en innbygger». Lesesalen er bygd om til «verksted».

Biblioteksjefer

Andre ansatte

Kilder og litteratur

  • Manuskript av Tor Olav Haugland (september 2016), som igjen bygger på:

Primærkilder

  • Møtebok 1920-1958 for Folkeboksamlingen, Aas avdeling.
  • Møtebok 1940-1963 for Eina bibliotekstyre.
  • Møtebok 1960-1983 for Vestre Toten bibliotekstyre.
  • Fortegnelse over Vestre Totens Almuebiblioteks Bogsamling 1896.

Sekundærlitteratur

  • Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879-1880, side 7.
  • «Bokbilen blir innført i Norge», i tidsskriftet Bok og Bibliotek, 1938, side 130-132.
  • Fischer, Helberg og Nyhuus: Folkebogsamlinger i Norge, utgitt 1901.
  • Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjonNettbiblioteket, side 118.
  • Hegtun, Halfdan: Rundt fabrikken, 1984, side 58.
  • «Hvem er hvem» 1912, oppslagsord Anton Røstøen.
  • Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjonNettbiblioteket, side 645-646.
  • Vesterås, Borghild: Biblioteket på Eina – en historikk (manuskript 1997).
  • Wang, Thor: RA i skuddlinja, 1996, side 129-130.
  • Westgård, Gunnar og Lillian Nilssen Koski: Mobil bibliotektjeneste, Statens Bibliotektilsyn 1976.
  • Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjonNettbiblioteket, side 219 og 338.
  • Øfstaas, Turid Mørk: «Bøverbru skole 50 år høsten 2012», i Mjøsmuseets årbok 2012 side 49-66
  • Ørnholt, Ruth: Mobile Libraries in the Scandinavian Countries, IFLA Council and General Conference, Boston 2001.

Aviser/nettreportasjer

Eksterne lenker