Leksikon:Geheimekonseilet
Geheimekonseilet, eller bare konseilet, kaltes de dansk-norske enevoldskongenes råd fram til 1770. Det var i Christian V.s regjeringstid (1670–1699) at kretsen av kongelige rådgivere ble fastere institusjonalisert. I geheimekonseilet satt som oftest lederne for de forskjellige regjeringskollegiene, eller de eldste kollegiemedlemmene. Også andre høye embetsmenn kunne ha sete i geheimekonseilet. Antallet geheimeråder var på 1600-tallet som oftest 7, på 1700-tallet 4 til 5.
Alle slags saker kunne opprinnelig bli forelagt kongen i geheimekonseilet. (I de siste tiårene av 1600-tallet benyttet kongen seg også av såkalte «Kommissioner i Raadstuen for Slottet» hvor det alltid satt en eller flere geheimeråder.) Etter hvert ble det imidlertid utenriks- og kansellisaker som i første rekke ble behandlet i geheimekonseilet, svært sjelden rentekammersaker og aldri krigs- eller admiralitetssaker. Derimot kunne kongen forelegge spørsmål for geheimekonseilet som ikke hadde vært behandlet i noe kollegium.
Fra 1703 fikk geheimekonseilet også forvaltningsansvar, da det overtok de fleste av kanselliets (se dette) oppgaver. Fram til 1730 var kanselliet et rent ekspedisjonskontor for geheimekonseilet, og kansellikollegiets underordnede status fortsatte i den følgende tid, selv om kollegiemøter ble gjeninnført i kanselliet. Vanligvis ble alle sakene først behandlet i geheimekonseilet uten at kongen var til stede. Geheimekonseilet avgjorde om en sak var av så stor betydning at den burde refereres for kongen i geheimekonseilet eller om den bare kunne oversendes kanselliet til behandling. Enkelte saker hadde geheimekonseilet også fullmakt til å avgjøre på egen hånd.
Struensee avskaffet geheimekonseilet i 1770. I to år ble kabinettet (se dette) sentrum for statens styre. Det kongelige råd ble gjeninnført i 1772, nå under navn av geheimestatsråd. Dette nye rådet fikk ikke rene forvaltningsoppgaver, men ble nærmest et slags regjeringsråd. Alle regjeringskollegienes innstillinger skulle forelegges kongen i geheimekonseilet, kongen meddelte sin avgjørelse i geheimekonseilet, og det var geheimekonseilet som utsendte den kongelige resolusjon. Opprinnelig het det at ingen kollegiepresident skulle sitte i geheimekonseilet, men denne bestemmelsen ble ikke overholdt. S.I.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |