 Tjøme kirke fotografert mot sør. Tjøme kirke og Tjøme kirkegård ligger i tettstedet Tjøme på øya med samme navn i Færder kommune i Vestfold, med adresse Hvitskjærveien 6. Kirken, som er en langkirke i tegl og stein, ble innviet i 1867, og erstattet en middelalderkirke på stedet som ble revet. Bygget har rundt 320 sitteplasser. Kirkegården ligger nord og sør for kirken.Tjøme kirke er tegnet av Anders Thorød. Den sto bygningsmessig ferdig i 1866, men ble innviet 12. september 1867. Den ble omfattende restaurert 1949-1950 samt i 1991 og 2004-2006.
Kirken erstattet en steinkirke fra middelalderen på samme sted, som ble revet rundt 1865. Den er oppført i tegl og larvikitt, samt noe stein fra den tidligere kirken. Kirken har vesttårn. I øst er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Det er galleri i vest og langs skipets nordvegg. Les mer …
 Gravminne i marmor på Lokknes kirkegård. er en kirkegård i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Kirkegården ligger beskyttet for vær og vind i en bukt like ovenfor havoverflata på øyas sørøstlige side ikke langt fra tettstedet Hammarvik. Dette er en kun en kirkegård, nærmeste kirke er på Hallaren lengre sørvest. På Frøya som mange andre øyer og kystkommuner i Norge har det alltid vært et problem å annlegge kirkegårder. Dette skyldes mangelen på jord med nok dybde til å foreta gravlegginger. Dette er løst med å bygge en forstøtningsmur i nordenden ned mot bukta, og så fylle på med jord i høyden innover mot kirkegårdens naturlige bakside. En gruslagt vei svinger seg ned mot kirkegården, og med et kystklima som på vinteren fører til mye glatte veier, har dette vært et problem på stedet. Det har vært flere nestenulykker der gravfølger omtrent har kjørt utenfor veien og havnet nesten i sjøen på vinteren. Les mer …
 Vår Frelsers gravlund julaften 1907. Vår Frelsers gravlund er en gravlund i strøket Gamle Aker, Bydel St. Hanshaugen, Oslo, offisiell adresse Akersbakken 32. Mange kjente personer er gravlagt der, dels i en egen æreslund og dels i andre seksjoner.
Gravlunden ble tatt i bruk sommeren 1808. Den første som ble stedt til hvile der var Anna Lange Thulesius, enke etter en prest i Den norske kirke. I 1864 kom kapellet på plass. Det har blitt forandret en rekke ganger. Ettersom det er svært få nye begravelser på gravlunden har det blitt overdratt til den ortodokse menigheten Hellige Olga, som har konsekrert den som Vår Frelsers ortodokse kirke.
I 1903 ble gravlunden tatt i bruk som æresgravlund. Den første som ble lagt der var maleren Hans Gude. Noen få år etter, i 1911 var gravlunden full, og det ble bare opprettet nye gravsteder der festet hadde utløpt. I 1952 sluttet man helt å opprette nye graver, men det var fortsatt mulig å bruke familiegraver der det var plass. I senere år sluttet man å ta imot kistebegravelser på grunn av at leirgrunnen er lite egnet for slike, og det er dermed bare mulig med urnenedsettelser. Fra og med 2006 var det mulig å få opprettet nye gravsteder for urner. Den siste graven som ble opprettet i æresgravlunden er Borghild Hammerichs fra 1981, og planen er at det ikke skal komme til nye, men at den skal bevares som et kulturhistorisk minne. Les mer …
 Haslum kirkegård er den største gravlunden i Bærum. Haslum kirkegård ligger ved Haslum kirke i Bærum kommune, med adresse Gamle Ringeriksvei 86. Det er den største gravlunden i Bærum, med sine 120 dekar og plass til ca. 12 000 graver. Det antas å ha ha vært gravplass her siden middelalderen.
Haslum har flere typer gravfelt: ordinære kistegravfelt, urnegravfelt, gravfelt i avsatser og skråninger og gravfelt der gravminner er montert på murvegg. Det er også eget muslimsk gravfelt. Ved kirkegården ligger Haslum krematorium bygget i 1966. I 2007 var det 375 begravelser og urnenedsettelser ved Haslum kirkegård. Les mer …
 Eldre gravminner ved Flesberg stavkirke, Numedal. Et gravminne er en minnegjenstand i stein, metall eller tre som settes opp ved en grav. På den er det skrevet avdødes navn, fødsels- og dødsår, gjerne også full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med yrket avdøde hadde. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet. Gravminner har en lang historie i Norge. Helt siden før kristen tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord.
Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt kirkegårder rundt kirkene. Men først i middelalderen ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike adelen fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte trekors eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre. Les mer … | 
