Grensepolitiet
Grensepolitiet, i dagligtale kalt Grepo, var den største avdelingen i statspolitiet under okkupasjonen 1940–1945. Det ble opprettet høsten 1941, og var i funksjon fra januar 1942. Grensepolitiet hadde ansvar for flyktningesaker, «jødespørsmålet», falske legitimasjonskort, grenseboerbevis og passersedler. Den tyske kontrollmyndigheten for grensepolitiet var Sipo.
Den første lederen for grensepolitiet var Erling Arnljot Søvik, som var tidligere offiser. Etter ham fulgte Gottfrid Skule, som tidligere hadde vært fengselsbetjent. På sitt største var det 183 mann i styrken. De var alle medlemmer av Nasjonal Samling. En del hadde politibakgrunn, men mange kom fra helt annen yrkeserfaring. Hovedkvarteret lå i Kirkeveien 23 i Oslo. I tillegg var det femten stasjoner langs svenskegrensa, den sørligste i Halden og den nordligste i Lyngen.
Grensepolitiet utgjorde en stor fare for svensketrafikken, men deres tiltak var ikke spesielt effektive. De klarte å arrestere omkring 5000 mennesker, men rundt 50 000 kom seg over grensa; altså klarte ti å flykte for hver grensepolitiet fikk fatt i. Medlemmene av Grepo var bevæpnet, og brukte sine våpen mot grenseloser og andre ved flere tilfeller. Blant annet ble grenselosen Ole Burås drept på Kroksund i Marker den 21. april 1944.
Den 23. oktober 1942 ble grensepoliti- og hirdmannen Arne Hvam skutt ned og drept på Haldentoget av grenselosen Karsten Løvestad. Løvestad ledet en flyktningetransport med flere jødiske unggutter, og okkupasjonsmyndighetene omtalte hendelsen som et «jødisk politimord». Den ble brukt som påskudd for å iverksette ytterligere aksjoner mot norske jøder.
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket