Erling Hall-Hofsø
Erling Hall-Hofsø (født 11. oktober 1917, død 20. mai 2010 i Harstad) var Ap-politiker, journalist og redaktør i bladet Folkeviljen fra 1947 til bladet inngikk i bladet Nordlys 1956. Deretter satt han som redaktør for Harstad-redaksjonen til Nordlys til han gikk av med pensjon i 1987. Hall-Hofsø var som Ap-mann medlem av blant annet kommunestyrene i Sandtorg og Harstad samt Troms fylkesting. I 1991 ble han tildelt Harstad bys fortjenstmedalje, og i 2003 ble han æresmedlem i Arbeiderpartiet.
Idrettsengasjement
Hall-Høfsø drev i sin ungdom atletidrett og var selv aktiv bokser i Harstad AIF (Arbeidernes Idrettsforbund) som ble stiftet i 1934. Foreningen ble stiftet av Angell Kristiansen, Odd Ness og Hans Fredrik Giæver jr.. I 1946 ble navnet forandret til Harstad Sportsklubb og i tillegg til boksing og bryting startet man med ski og fotball. Hall-Hofsø var med i administrasjonen sammen med fotograf Gunnar Iversen, John Johnsen og frisør Kåre Jensen. Blant utøvere som fremhevet seg på atletfronten var Erling og Birger Brodtkorb, Marwin Jensen, Basse Olsen, Rolf (Loffen) Simonsen og Frank Falkum. Aktivitetene foregikk i Harstad Arbeidersamfund og i Harstad folkeskoles (gamle) gymnastikksal. Innen fotball gjorde «Sportsklubben» det meget bra i 1950-årene med superpatrioten Johan Rønbeck som leder og bl.a. Arvid Hansen som mangeårig keeper, dommer og pådriver.
Kulturelt engasjement
I 1963 var Hall-Hofsø en av initiativtakerne til etableringen av Festspillene i Nord-Norge (FINN), hvor han var styremedlem i de seks første årene. Styret i FINN ble konstituert 22. juni 1964 etter at interimsstyret hadde bestått av følgende personer: Journalist Jan Kristian Nilssen (Nilas), tannlege Leif Arne Heløe, redaktør Erling Hall-Hofsø, generalmajor Sigurd Sparr, organist Peder Anker Braathen, inspektør Jostein Turtumøygard, musikkfenrik Svein Hauan, og turistjef Kåre Ystanes.
Pressebegivenhet
I 1952 og 1953 ble Erling Hall-Hofsø omtalt i alle landets aviser etter at han som redaktør ble dømt til tre måneders fengsel for å ha nektet å gi politiet opplysninger om kilden til en artikkel i Folkeviljen 8. januar 1952 med overskriften: «Forsøk på voldtekt i Harstad». Det ble anmeldelse og rettssak. Først i Trondenes herredsrett, så i lagmannsretten og til slutt i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Dommen ble opprettholdt og måtte sones, eller kilden måtte oppgis. Hall-Høfsø nektet fortsatt og måtte gå i fengsel. Etter 17 dager slapp han ut 3. mars 1953 fordi den fornærmede kvinnen selv hadde gått til politiet med saken.
Dette ble en prinsippsak for Presseforbundet. Nye dommer har vært avsagt med bakgrunn i ulike kildesaker siden Hall-Hofsø-saken. Mange har gått i favør av påtalemyndigheten, men ingen er siden blitt idømt fengselsstraff. Lovgrunnlaget for kildevernet er bedret, men fortsatt er det anledning til å pålegge pressen forklaringsplikt dersom viktige samfunnsinteresser tilsier det.
Politiske verv
- Medlem av landsstyret i AUF fra 1938 til 1945.
- Medlem av Sandtorg herredsstyre fra 1948 til 1960.
- Medlem av Harstad kommunestyre fra 1960 til 1978.
- Medlem av Harstad skolestyre 1968 til 1971
- Medlem av forstanderskapet for Harstad Sparebank 1968 til 1975
- Medlem av Troms fylkesting fra 1968 til 1972
Kilder
- Wikipedia: [1]
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Harstad kommunes arkiv.
- Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
- Erling Hall-Hofsø i Historisk befolkningsregister