Leksikon:Hals- og håndsrett
Hals- og håndsrett, dette er i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet hals- og håndsrett opprinnelig bare forbrytelser som medførte straff på liv eller lemmer, men etter hvert kom den til å dekke alle slags forbrytelser. Hals- og håndsrett var en kongelig rett, men gjennom privilegier ble enkelte samfunnsgrupper innrømmet hals- og håndsrett. Etter reformasjonen gjaldt dette i første rekke adelen, som fikk hals- og håndsrett over bøndene på sine gods. I tillegg ble mange adelsmenn innvilget birkerett (jamfør birk).
Nær knyttet til hals- og håndsrett var sakefallsretten, ofte kalt sikt- og sakefallsretten. Dette var retten til å oppebære bøter og liknende som forbryteren måtte utrede til det offentlige. Sakefallsretten ble etter hvert uatskillelig knyttet til hals- og håndsrett og betraktet som nødvendig for å dekke utgiftene ved utøvelsen av hals- og håndsrett. Derfor ble disse to rettene ofte blandet sammen. I Nord-Norge ble sakefallsretten sammen med krongodset solgt til private jorddrotter i 1666. (Avskaffet ved kriminalloven 20. august 1842.)
Hals- og håndsrett ble innført i Norge med de norske adelsprivilegiene av 18. juli 1646, men fikk aldri noen større betydning i norsk samfunns- og rettsliv, liksom adelen spilte en langt mer beskjeden rolle i vårt land enn i Danmark. Den norske adelen hadde heller ikke i middelalderen nytt tilsvarende privilegier. Hals- og håndsrett ble beholdt som standsprivilegium også etter innføringen av enevelde, og ble til og med stadfestet i Christian V.s nye lovbøker (C.5. da. lov 5–3–20, 21; C.5. no. lov 3–2–1). I Norge ble hals- og håndsrett opphevet sammen med adelen i 1821. Også i Danmark fikk hals- og håndsrett redusert betydning i løpet av 1700-tallet, men ble ikke avskaffet før i 1848. S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |