Hans Kamstrup Vogt
Hans Kamstrup Vogt (født 1. juni 1903 i Fredrikstad, død 25. september 1986), var språkforsker, internasjonalt kjent for sine studier av georgisk og andre sørkaukasiske språk, og som armenolog og lingvistisk teoretiker. Han var professor i romansk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo 1946-1962, og professor i allmenn språkvitenskap samme sted 1963-1973. Han var også universitetets rektor 1964–1969.
Familie
Hans Kamstrup Vogt var sønn av lege Nils Anton Vogt (1867-1941) og Jenny Sofie Kamstrup (1870-1939), og var gift med keramiker Jo (Johanne) Abigael Koren Vogt (1917-1977). Han var fillenevø (fetters sønn) av forfatteren Nils Collett Vogt (1864–1937), firmenning av ingeniør og embetsmann Fredrik Vogt (1892–1970), sosialøkonom Johan Vogt og journalist og politiker Jørgen Vogt (1900–1972), samt farbror til religionshistoriker Kari Vogt (f. 1939).
Liv og virke
Hans Kamstrup Vogt vokste opp i Fredrikstad, der faren var lege. Han tok studenteksamen (baccalauréat) ved Lycée Corneille i Rouen i Frankrike i 1921, og deretter studerte han klassisk filologi og allmenn og sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap ved universitetet i Kristiania/Oslo 1921–1928, avbrutt av et års opphold i Paris (1924–1925). Han ble cand.philol. med latin hovedfag våren 1928, og tok pedagogisk seminar samme høst.
I 1920 dro Vogt igjen til Paris, hvor han med stipend fra Nansenfondet studerte armensk filologi ved Institut catholique, hvor han tok eksamen i gammelarmensk i 1931, samt ved École des langues orientales vivantes, hvor han samme år avla eksamen i moderne armensk. 1931-1932 var Vogt årsvikar på Riis skole i Aker.
Høsten 1932 dro Vogt til Tbilisi i Georgia, hvor han i ett år studerte georgisk og andre sørkaukasiske (kartvelske) språk. Etter hjemkomsten var han universitetsstipendiat 1933–1938. I 1936 tok han den filosofiske doktorgrad på avhandlingen Esquisse d'une grammaire du géorgien moderne, som senere ble etterfulgt av en rekke avhandlinger om georgisk og allmenn sørkaukasisk språkvitenskap. 1937–1938 var Vogt ved Yale University i USA, hvor han studerte indianske språk og sosialantropologi.
Fra våren 1940 hadde Vogt ansvar for de propedeutiske kurser i allmenn språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han ble arrestert sammen med studentene i 1943, men ble raskt løslatt. Senere arrestasjoner unngikk han ved å gå i dekning.
1. oktober 1946 ble Vogt utnevnt til professor i romansk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde til 1962. Da gikk han over i et professorat i allmenn språkvitenskap, som han satt i til han gikk av med pensjon i 1973. Vogt foreleste i denne perioden over både klassisk og moderne georgisk og armensk, og dessuten lazisk (sørkaukasisk språk) og ubykhisk (nordvestlig kaukasisk språk).
Vogt hadde en rekke forskningsadministrative verv, blant annet var han medlem av Norges almenvitenskapelige forskningsråd 1949–1961 (formann 1953-1957). Han var dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1958–1963, og var universitetets rektor 1964-1969. Vogts rektorperiode falt sammen med studentekspansjonen og den store utbyggingen på Blindern.
Hans Vogt var formann i Norsk forening for sprogvidenskap 1949–1950 og var redaktør av Norsk tidsskrift for sprogvidenskap 1967–1972. Han var medlem av hovedredaksjonen for 5. utgave av Aschehougs konversasjonsleksikon. 1964–1966 var han formann i en komité oppnevnt av Kirke-og undervisningsdepartementet til å vurdere språksituasjonen i Norge (Vogt-komiteen). Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1937.
Politisk var Vogt ikke aktiv etter andre verdenskrig, men han var medlem av Mot Dag fra 1926 til organisasjonen ble oppløst i 1936. Han deltok også i Mot Dags virksomhet som foredragsholder og skribent.
Vogt ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1966
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for 1910 er Hans Kamstrup Vogt oppført sammen med foreldrene og fire søsken på adressen Nygaardsgata 32 i Fredrikstad, et våningshus med forretningslokale. Faren er oppført som praktiserende læge.
I adresseboka for Oslo for 1937 er Vogt oppført som universitetsstipendiat på adressen Parkveien 13. I adresseboka samme sted for 1950 er han oppført som professor i Ole Vigs gate 2b. I adresseboka for 1960/61 er han oppført i Lærer Holes vei 6a i Husebygrenda, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1980/81.
Ettermæle
2. september 1986, få uker før hans død, publiserte Aftenposten et intervju med Hans Kamstrup Vogt i forbindelse med Universitetet i Oslos 175-årsjubileum. I intervjuet ble det fokusert både på Vogts forskning og på universitetets utvikling (utdrag):
| - Studentene utløste forbedringene. Liten tvil i svaret til professor Hans Vogt, den eldste nålevende av de gamle rektorer ved Universitetet i Oslo. Konsise svar og uttalelser kjennetegner den gamle sprogforsker. - Studentene fant at universitetet var gammeldags og stivt, de forlangte et nytt og mer moderne universitet. Mye var jeg enig i, og administrasjonen ble slik den er nå. ... Vi snakker med en foregangsmann og internasjonal kapasitet på sitt felt. Hans Vogt har gitt viktige bidrag til almen sprogvidenskap, og fikk tid til egen forskning også i rektorperioden. ... Norske kolleger er heller ikke i tvil. Vogts forskning har gjort det lettere å forstå europeisk og asiatisk historie og folkevanding. Sprogene i Kaukasus representerer et gammelt kulturområde. Låneord og sjelden struktur gir eksempler på hvordan menneskelig sprog ser ut. | ||
Hans Kamstrup Vogt er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona Jo. Tittelen professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1937
- Adressebok for Oslo 1950
- Adresseboka for Oslo 1960/61
- Adressebok for Oslo 1980/81
- Aftenposten 2. september 1986: intervju med Hans Vogt ifm. Universitetet i Oslos 175-årsjubileum, av Jenny Lippestad.
- Fridrik Thordarson om Hans Vogt i Norsk biografisk leksikon
- Ekrheim, Helga Sverdrup, Olav Ekrheim og Håkon Norås (red.): Norges filologer og realister (andre utgave), Stavanger 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hans Kamstrup Vogt i folketelling 1910 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet