Hans Schwalm
Hans Schwalm (født 16. august 1900 i Bremen, død 11. desember 1992 i Tübingen) var en tysk geograf og kulturminneforsker som fra 1942 til 1944 leda Ahnenerbes virke i Norge.
Han hadde en allsidig utdanning. Først studerte han skipsbygging ved Technischen Hochschule Berlin-Charlottenburg, og deretter geografi, geologi, fysikk og matematikk ved Humboldt-Universität. Deretter var han en tid i jobb som assistent ved Universität Heidelberg, der han også studerte historie, kunsthistorie, nasjonaløkonomi og filosofi. I 1927 leverte han en doktoravhandling med tittelen Klima, Besiedlung und Landwirtschaft in den peruanisch-nordbolivianischen Anden, altså klima, kolonisering og landbrukslære i de peruviansk-nordbolivianske Andesfjellene.
Året før han ble dr. philos. ble han vitenskapelig sekretær for Stiftung für deutsche Volks- und Kulturbodenforschung i Leipzig. På dette tidspunktet var studier av denne typen allerede tydelig prega av raselære og høyreekstreme tankesett. Sammen med andre vitenskapsmenn ga han ut aviser retta for «Volkesdeutschen» i Tysklands naboland. Med dette menes personer som hadde tysk som morsmål og som tilhørte samme etniske gruppe. I 1932 var han med på å gi ut ordboka Handwörterbuchs des Grenz- und Auslanddeutschtums, som også var retta mot utenlandstyskerne.
Den 1. mai 1933, få måneder etter Hitlers maktovertakelse, meldte Schwalm seg inn i nazipartiet NSDAP. Han ble medlem av Parteiamtliche Prüfungskommission zum Schutze des NS-Schrifttums, det vil si partiets prøvingskommisjon for beskyttelse av nasjonalisosialistiske skrifter. Dette var en intern sensurkommisjon, som sørga for at alt som ble publisert av partiet var i tråd med dets lære. Fra 1933 til 1926 var han også tilknytta Sturmabteilung (SA) i Kiel, og i løpet av denne perioden fikk han også lederoppgaver i ungdomsorganisasjonen Hitlerjugend. Der fikk han i 1938 rangen Bannführer. Fra 1934 til 1935 var han dosent i tysk folkeforskning ved Universität Kiel, og pendla mellom Kiel og Berlin.
Schwalm begynte å arbeide for Ahnenerbe i 1938. Organisasjonen arbeidde med å finne bevis – i realiteten propagandamateriale – for å styrke raseteoriene. Ahnenerbe ble i januar 1939 innlemma i SS, og Schwalm ble satt til å samarbeide tett med SS-Hauptsturmführer og litteraturforsker Hans Ernst Schneider. De to reiste sammen til Baltikum for å granske arkiver vinteren 1939/1940, etter at ikkeangrepspakten med Sovjetunionen var inngått.
I februar 1941 ble Schwalm utnevnt til ekstraordinær professor i Volkslehre, Grenz- und Volksdeutschtum ved Reichsuniversität Posen. Dette universitet hadde blitt oppretta i det okkuperte Polen året før, og var et rent nazistisk prosjekt. Den 1. april 1941 ble han ordinær professor der. Fra oktober 1941 til juni 1942 var han så leder for Ahnenerbes kommisjon for Nedre Krain, det vil si landskapet Dolenjska i Slovenia. Der jobba han blant annet med å granske arkiv og kirkebøker for å identifisere utenlandstyskere. Deretter var han en kort tid i liknende arbeid for kommisjonen i Sørtyrol. I denne perioden hadde han rangen SS-Untersturmführer.
Høsten 1942 ble han sendt til Oslo for å lede underavdelinga av Ahnenerbe i Norge, der han tok over etter Herbert Jankuhn. Han ble forfremma til SS-Hauptsturmführer. I og med at Heinrich Himmler var en av grunnleggerne av Ahnenerbe, og var svært opptatt av både organisasjonens arbeid og av norsk kulturarv, hadde Schwalm en høy status innen okkupasjonsmakta.
Det ser ut til at han forlot Norge i 1944, og hans bevegelser er noe usikre. Man vet at han på slutten av krigen kom til Niedersachsen. I likhet med en del andre som hadde vært tilknytta organisasjoner som lå under SS, klarte han å komme seg unna straffeforfølgelse. Han fortsatte sin forskervirksomhet i Vest-Tyskland, blant annet som ekstraordinær professor i østeuropeisk geografi ved Universität Tübingen fra 1959 til 1968.