Harald Hårfagre

Harald Hårfagre
Personalia
Tittel:	Konge av Norge
Regjeringstid:	ca. 872 – ca. 933
Fødselsnavn:	Harald Halvdansson
Fødselsdato:	ca. 850
Fødested:	Vestfold
Bortgang:	ca. 933
Dødssted:	Rogaland
Foreldre:	Halvdan Svarte og Ragnhild Sigurdsdatter
Ektefelle(r):	Se liste
Barn:	Se liste

Harald Hårfagre (ca. 850–933) (Haraldr hárfagri) var Norges konge ca. år 872–933, etter å ha vært konge over deler av landet fra 860/865. I noen oversikter regnes derfor hans regentskap fra 865. Årstall fra denne perioden må uansett sees som antydninger, mer enn som absolutte fakta.

Som konge

Han var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, han vant mange slag og la under seg i tillegg til Norge øyene i vest og Värmland i dagens Sverige. Det mest kjente slaget han vant er ifølge Snorre Sturlasson slaget i Hafrsfjord, tradisjonelt tidfestet til 872. Her vant han over en allianse av småkonger på Vestlandet og Sørlandet, og han kunne dermed legge under seg kystlandet fra Viken til Stadt.

Ifølge et sagn gjengitt i Harald Hårfagres saga var Haralds motiv for rikssamlingen at han ønsket å ekte Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren (datter til Kong Eirik av Hordaland), som ble fostret opp av en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Allerede for 200 år siden begynte historikerne å regne fortellingen som ikke noe annet enn en legende.

Harald Hårfagre styrte ikke hele det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Vestfold, og etter sine erobringer kontrollerte han Viken (området rundt Oslofjorden), Sørlandet og Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og de mektige ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Det indre av Østlandet og Hålogaland, kyststripa i Nordland og Troms, var ikke i det hele tatt under hans kontroll.

Han var kjent for å styre landet med hard hånd. Landnåmet på Island blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres «ovstyre», eller harde styre.

Tilnavnet «Hårfagre»

Tilnavnet «Hårfagre» fikk han etter at han hadde lovet Gyda å ikke klippe håret før hele Norge var samlet til ett rike. Gyda sa også at hun ville gifte seg med Harald dersom han fikk samlet Norge. Det gikk mange år, men da han endelig nådde målet, sendte han sine folk til Gyda og minnet henne på hva hun hadde sagt til ham. De tok henne med til Harald, og de giftet seg.

Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Jarl på Møre. Da var han ikke klipt på 10 år, men her kunne han endelig la håret falle. Det sies at Han lot håret falle på Bremsnes på Averøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinmur rundt, som et minne. Det var Ragnvald Jarl som da ga han tilnavnet «Hårfagre».

Harald Hårfagres død

Haraldsstøtten av Christie

Foto: Ole Tobias Olsen

Da Harald var 80 år gammel, gav han kronen til sin sønn Eirik Blodøks, fordi han selv begynte å bli svak. Han levde enda tre år, men døde da sottedød (av sykdom). Sagnet sier at han er gravlagt under Haraldsstøtten i Haugesund.

Familie og barn

Hans far var Halvdan Svarte (Gudrødsson), hans mor var Ragnhild Sigurdsdatter. Han ble født ca. år 850, og døde i ca. år 933. Farsslekten kom ifølge Snorre fra Ynglingeætten, og var en mektig slekt, siden de skal stamme fra guden Frøy selv.

Harald Hårfagre hadde mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk er ukjent. Etter Haralds død, ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt, enn å stamme fra en av de mange tilfeldige småkongene han la under seg. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette.

Følgende oversikt over Haralds barn må derfor tas med en klype salt.

Med Gyda Eiriksdatter:

• Ålov Årbot
• Rørek Haraldsson
• Sigtrygg Haraldsson
• Frode Haraldsson
• Torgils Haraldsson

Med Åsa Håkonsdatter:

• Guttorm Haraldsson
• Halvdan Svarte Haraldsson
• Halvdan Kvite Haraldsson
• Sigrød Haraldsson

Med Ragnhild Eiriksdatter:

• Eirik Blodøks

Med Svanhild Øysteinsdatter:

• Bjørn Farmann
• Olav Haraldsson Geirstadalf
• Ragnar Rykkel

Med Åshild Ringsdatter:

• Ring Haraldsson
• Dag Haraldsson
• Gudrød Skirja
• Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)

Med Snøfrid Svåsedatter:

• Sigurd Haraldsson Rise
• Halvdan Hålegg
• Gudrød Ljome
• Ragnvald Rettilbeine

Med Tora Mosterstong

• Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre)

Eksterne lenker

• Soga um Harald Haarfagre på norsk fra Prosjektet «Norrøne Tekster og Kvad»
• Haralds saga Hárfagra på norrønt fra Prosjektet «Norrøne Tekster og Kvad»

Forgjenger:  Halvdan Svarte	Konge av Vestfold (ca. 860–ca. 872)	Etterfølger:  -
Forgjenger:  Gandalv Alvgeirsson	Konge av Vingulmork (ca. 860–ca. 872)	Etterfølger:  -
Forgjenger:  Erik Anundsson	Konge av Ranrike (ca. 860–ca. 872)	Etterfølger:  -
Forgjenger:  Gandalv Mørekonge	Konge av Nordmøre og Romsdal (ca. 865–ca. 872)	Etterfølger:  -
Forgjenger:  Arnvid Torarinsson	Konge av Sunnmøre (ca. 865–ca. 872)	Etterfølger:  -

Forgjenger:  -

Konge av Norge (ca. 872–ca. 933)

Etterfølger:  Eirik Blodøks

---