Harstad bibliotek
Harstad bibliotek er folkebiblioteket i Harstad i Troms og Finnmark fylke. Historisk sett startet Harstads bibliotekvirksomhet i gamle Trondenes kommune i 1847 under navnet Trondenes Almuesbibliotek. Det var prost Müller som tok initiativet, og lærer og kirkesanger Aage Jonassen Lund ble den første bibliotekaren. I landssammenheng var dette en tidlig start, for det skulle gå hundre år før det ble vanlig med kommunale biblioteker. Men noen prioritert kommunal oppgave ble bibliotekene ikke før Kulturmeldingene i 1973 og 1994 som bestemte at bibliotekene skulle være allsidige vekstsentre for samfunnets kulturliv.
Harstad Arbeidersamfund, som ble stiftet i 1898, hadde en liten samling av bøker og aviser, og i 1905 ble det i folkeopplysningens tjeneste stiftet et Harstad og omegnes arbeiderakademi. Bak dette stod overrettsakfører Carl Dahl (senere ordfører), smedformann Jonas Sæbø og revisor Edvin Gangsaas. I 1908 eksisterte det en lesesirkel i Harstad. Den hadde 27 medlemmer og 27 bøker på omgang. Slike lesesirkler var det vanlig at bokhandlerne stod for. I Harstad foregikk bokbyttet hos Mathilde Bakkes Bokhandel.
På 1950-tallet hadde Harstad kommune sitt bibliotek i leide lokaler i Hålogalands gate 12 - Dybvik-gården. Ved kommunesammenslutningen med Sandtorg og Trondenes i 1964, ble også kommunenes biblioteker slått sammen og fikk lokaler i Trondenes kommunes tidligere rådhus (Trondenes Herredshus) på Sama. Torny Nikolaisen ble Harstads første fagutdannede bibliotekar og var ansatt som sjef for Harstad bibliotek i 40 år – fra 1965 til hun gikk av med pensjon i 2005. I 1992 flyttet biblioteket til Harstad kulturhus der bare en promenadekai skiller huset fra sjøkanten. Enhetsleder for Harstad bibliotek etter Torny Nikolaisen ble Line Rubach.
Biblioteket har flere avdelinger: Voksenavdeling, barne- og ungdomsavdeling, musikkavdelingen (fylkesmusikkbibliotek med cd-samling på 6.000 titler, 8.000 noter samt film- og musikklitteratur), lokalhistorisk avdeling.
Lokalhistorisk avdeling
Biblioteket har en innholdsrik lokalhistorisk samling av bøker, filmer, tidsskrifter/aviser og historiske opptegnelser. Hele samlingen er ennå ikke katalogisert, og eldre lokalaviser finnes kun på mikrofilm. Kirkebøker finnes på mikrofilm, folketellinger som hefter, og et stort antall lokale slektsbøker og bygdebøker er til utlån. Avdelingen har leseapparat for mikrofilm med kopieringsmulighet
Klipparkiv
Biblioteket har et omfattende klipparkiv som inneholder avisutklipp, programmer, presseomtaler m.m. knyttet til lokale aktører, bedrifter, hendelser og aktiviteter i lokalmiljøet.
Bokhandel i Harstad
Leselysten i folket har hatt en kontinuerlig stigende tendens, og 13. mars 1894 kom den første bokhandelen i Harstad. Det var klokker Kornelius N. Sjursen som startet denne med lokaler i Grand Hotel. Da han døde i 1897, overtok sønnen Olav Sjursen klokkerstillingen, men ikke bokhandelen, som ble nedlagt. Året etter, i november 1898 åpnet Mathilde Bakke Bokhandel i Grand, trolig i de samme lokalene. I 1902 kjøpte hun Strandgata 12 og drev bokhandelen videre her fram til 1921, da hun flyttet fra byen og solgte gården og forretning til Petrus Nandrup som drev Nandrups Bokhandel. Da Nandrup forlot byen etter konkurs i 1925, ble gården solgt til Edvin Thorbergsen, som startet bilforretning i gården. I 1925 åpnet Aasta Rasmussen (senere Aasta Kristiansen) Harstad Bokhandel i Strandgata 8.
Fra november 1946 hadde Inger Iversens Bokhandel forretning i Storgata 21. Lenge var disse to bokhandlerne alene om bokmarkedet i byen. Senere etablerte bok-kjeder som Norli, Notabene og Ark seg i sentrum og i Kanebogen.
I 2019 er det bare Norli og Ark som er representert i Harstad.
Kilder
- Conradi, Thor C.: «Det gjælder Folkeoplysningens store Sag» i Lufta i Harstad. 2001.
- Bibliotekets hjemmeside