Hausmanns gate

Hausmannsgate sett nordvestover fra krysset med Storgata.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Hausmanns gate i Oslo går fra krysset Lakkegata / Nylandsveien over Hausmanns bru til krysset Møllergata / Maridalsveien. Eiendommene langs gata er fordelt på tre bydeler: Sentrum, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Bydelsgrensa går langs store deler av dens løp midt i gata. Gatenavnet var i brukt før 1852, og stammer fra legatstifter og generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757). Han eide fra 1737 løkkeeiendommen Ankerløkken, som gata ble lagt gjennom.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
6	1938-1940	Industribygg	Tidl. Ytteborgs Bryggeri (nr. 6 til 12). Revet i 1930-åra. Det nietasjes industribygget her oppført av entreprenørfirmaet H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S, ark. Fritz Jordan, ferdig i 1940. Milorg hadde sitt største våpenlager her under annen verdenskrig. Blå Kors-bygningen (Storgata 38) ligger også på den gamle bryggerieiendommen.
7		Fabrikkbygning/forretningsgård	Gammel fabrikkbygning tilknytta Oslo Gassverk og ny forretningsgård. Norges Røde Kors har sitt sekretariat her.
12		Ingrid Bjerkås' plass	Parkområde ved Jakob kirke. Området er vedtaksfreda.
14	1880	Kirke	Jakob kirke, ark. Georg Andreas Bull. Tidligere omfatta eiendommen Oslo Gassverks tomt, Ankertorget og kirken.
16	1899/1918/1947	Industribygninger	Nærmest veien Ankertorvets sekundærstasjon og adm. for Kristiania Elektrisitetsverk / Oslo Lysverker, oppført 1918. Nå flere arkitektkontorer. Mellombygningen oppført 1899-1900 som Ankertorget transformatorstasjon med maskinhall. Bakerste bygning oppført 1947-1951 som understasjon, ark. Byarkitekten. Norsk Design- og Arkitektursenter i de to bakre bygningene siden 2005. 1831 til 1861 lå Ankerløkken skole her i løkkebygningen til den tidligere Ankerløkken. Til 1888 ble den brukt som epidemilasarett.
17		Forretningsgård
19	1894	Bygård
21	1999	Forretningsgård	Utlendingsdirektoratet i bygning oppført for Olav Thon, ark. WDW Arkitekter. Tidl. treetasjes murbygning oppført 1873 fr Den private Borger & Middelskole. Fra 1886 Kokkin og Rambergs Lat. & Realskole, og senere Den nye Middelskole for Piger. Atelier for flere kunstnere, bl.a. Nils Bergslien, Søren Lexow-Hansen og Christian Krohg. Krohg malte Albertine hos politilegen her. Gården ble revet i 1990-åra.
23		Forretningsgård	Tidl. Hausmannsgatens Bedehus, oppført 1865 som nygotisk teglsteinsbygning for Broderkretsen, som var nært knytta til Christiania Indremisjon. Revet og nybygg oppført på eiendommen.
24		Kirke	Oslo 1. Baptistkirke, «Tabernaklet».
27	omkr. 1870–1900	Bygård
28	2018	Kulturhus	Vega Scene, kultursenter åpnet 2018, ark. Asplan Viak. Oslo bys arkitekturpris. Tidl. treetasjes gård revet i 2000 etter å ha stått tom, okkupert og brannskadet
29	1888	Bygård	Førsteetasje har siden 1986 huset spisestedet Cafe Sara
31	1884	Bygård	Ark. Jakob Wilhelm Nordan.
31(B)	1866	Fabrikkbygning	Bygget for Carl Kraffts Chocoladefabrik, ark.: Jacob Wilhelm Nordan, fabrikkbebyggelsen tok store deler av kvartalet og innholdt også spiker og såpefabrikk. Deler av den opprinnelige fabrikken er idag Mariboes gate 19.
33	1884	Bygård	Ark.: Jacob Wilhelm Nordan, bygget rundt og i forbindelse med Carl Kraffts Chocoladefabrik.
34	omkr. 1870–1900	Bygård	Oppr. hadde eiendommen adressene 28, 24 og 38. Kulturhuset Hausmania oppretta i 1999 da den tomme bygningen ble okkupert. Overtatt av kommunen 2004, omregulert sammen med 40 og 42 til «byøkologisk kvartal» i 2008. Bygningene inneholder blant annet Hausmannsgate Teater, gallerier, kino, flerbrukssal, vegankafé, atelierer, prøvesaler, verksteder, musikkstudioer, øvingslokaler, mørkerom og innendørs skateboardhall.
37/39	1894/1899/1922	Veistasjon	Oppført som veistasjon for Christiania Veivæsen, eldste del fra 1894. Senere tilbygg fra 1899 og 1922.
40		Bygård	Del av kulturhuset Hausmania. Ble okkupert 1999 sammen med nabohuset nr. 34.
42	1880	Bygård	Ble okkupert som del av Hausmania i 2004, men fra denne delen ble okkupantene kasta ut i 2010. Vinduene har blitt murt igjen for å hindre ny okkupasjon. Er regulert til bevaring.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
• Fra Monolitten til Gardermoen. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Reiseegg, Øyvind (2016): Oslo under krigen.

Eksterne lenker

• Faktaark fra Kartverket finnes.