Helleren (Sokndal)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Helleren ligger godt innunder berget ved Jøssingfjorden.
Foto: Siri Johannessen (2018).
Det står i dag igjen to hus på plassen.
Foto: Chris Nyborg (2018).
Stua i det blå (hvite) huset. Etter at gjesteboka ble lagt ut har det blitt mindre skriblerier på veggene.
Foto: Chris Nyborg (2018).

Helleren var en strandsitterplass under Haneborg i Sokndal kommune. Stedet ligger under en stor steinheller ved Jøssingfjorden, ikke langt fra grenda Jøssingfjord, godt beskytta mot steinsprang så lenge selve berget holder seg på plass.

Folket på Helleren

Det har vært bosetning på Helleren helt siden steinalderen, men plassen er av langt nyere dato. Det ser ut til at det har bodd folk fast der siden en gang på 1600-tallet. Plassen er omtalt i 1745, da amtmann Bendix Christian de Fine beskrev det som en av kuriositetene i Sokndals skipreide.

I 1752 var det én husholdning der, en Børild Børildsen – som kanskje også har hatt familie der.

I folketellinga 1801 finner vi to husholdninger:[1]

Ved folketellinga 1865 var det tre husholdninger der, og det er også nevnt at det har stått tre hus der – bare to er bevart. De som bodde der i 1865 var:

I folketellinga 1875 finner vi igjen de to første av disse husholdningene:

  • Jakob Jakobsen og Ingeborg Sofie Ellefsdatter hadde i 1875 barna Jakob Andreas, Elias, Torn og Ingeborg Sofie hos seg.[5]
  • Ole Andreas Aslaksen og Ingeborg Elisebet Jakobsdatter hadde i 1875 tre barn: Adolf Gerhard, Johan Julius og Jens Bernhard.[6]

Bare tre personer var igjen ved folketellinga 1900:

  • Ingeborg Elisebet Jakobsdotter, som nå var jordbrukerske og husmannsenke, og sønnene Oskar Emanuel og Idius Antoni.

Ingeborg Elisebet Jakobsdatter ble den siste brukeren. Hun solgte i 1909 bruksretten til The Jøssingfjord Manufactoring Company, og flytta vekk kort tid etter.

Husene

Husene slik de står i dag er fra 1800-tallet, sannsynligvis med noen deler som er eldre. De har ikke taktekke, fordi Helleren beskytter dem mot regn. Dråpefallet er på det dypeste på ti meter. Det har stått ei stue til der, og flere driftsbygninger som alle er revet.

Etter at husene ble fraflytta har de stått med åpne dører, og i 2011 ble det registrert mer enn 12 000 besøkende. Man kan fritt gå inn for å se seg om, men det oppfordres til at det er maksimalt fem mennesker i hvert hus av gangen. Det er Dalane Folkemuseum som har ansvar for restaurering og vedlikehold av husene. Med unntak av noe skriving av navn på veggene – noe det ble mindre av etter at ei besøksbok ble lagt ut – har det vært svært lite hærverk der. Trappa opp til det røde huset er svært slitt, og må byttes ut med en kopi.

Veggene er utvendig malt med klar linoljemaling. Huset som i dag nærmest ser ut til å være hvitt var opprinnelig blått, og man kan fortsatt ane noe blåfarge der. Så langt har man valgt å ikke male det opp igjen i originalfargen, ettersom dette får huset til å framstå som nytt og mindre autentisk.

Minnesmerke

Plaketten til minne om Mysil Bergsprekken.
Foto: Chris Nyborg (2018).

Langs stien bort til Helleren finner man en plakett som forteller at den synske Mysil Bergsprekken ble «født under et steinsprang i Jøssingfjord i 1918». Mysil Bergsprekken er en av Kjell Aukrusts figurer fra Flåklypa-universet, blant annet kjent som Rudolf Blodstrupmoens kartleser i Flåklypa Grand Prix. Plaketten ble avduka av Kjell Aukrust den 19. juni 1992.

Galleri

Referanser

  1. Hammeberg i folketelling 1801 for Sokndal prestegjeld fra Digitalarkivet.
  2. Helleren i folketelling 1865 for Sokndal prestegjeld fra Digitalarkivet.
  3. Helleren i folketelling 1865 for Sokndal prestegjeld fra Digitalarkivet.
  4. Helleren i folketelling 1865 for Sokndal prestegjeld fra Digitalarkivet.
  5. Helleren i folketelling 1875 for Sokndal prestegjeld fra Digitalarkivet.
  6. Helleren i folketelling 1875 for Sokndal prestegjeld fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder

Koordinater: 58.3279196° N 6.3513691° Ø