Hermine Schuylenburg

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Hermine Schuilenburg»)
Hopp til navigering Hopp til søk
I Vesleborgen ble Mien og datteren Helga folketellet i 1910.
Foto: Ukjent fotograf/Odd Isachsen (1919).
Fra Hotel New York på Wilhelminapiren i Rotterdam reiste Hermine til Amerika i 1939.
Foto: Siri Johannessen (2007).

Hermine Schuylenburg (født 4. september 1875 i Helmond, Nord-Brabant, død 21. september 1971 i Ellecom (Rheden i Gelderland)) som også ble kalt Mien, var en nederlandsk skuespillerinne og oversetter som fødte datteren Helga Brynhilde på Lofthus i Hardanger 27. august 1910. Innen folketellingen fant sted i desember det året hadde hun reist til Asker, og bosatt seg på Vesleborgen under Borgen der. Jon Christofersen har fortalt mer om hennes tid som en fremmed fugl på Vesleborgen i en artikkel i kildearkivet.

Datteren som Fannetta Barendina Cornelia Wanrooij og Marinus Schuijlenburg ga navnet Hermina Barendina Cornelia oversatte (egentlig gjenfortalte) i 1904 Knut Hamsuns Pan til nederlandsk, utgiver var H.J.W. Becht i Amsterdam. Hun har også oversatt noen teaterstykker av Henrik Ibsen og danske Svend Rindom (1884–1960).

Skuespillerutdanningen fikk Hermine ved Cateau Essers School voor Vocale en Dramatische Kunst i Amsterdam. Hermine brukte aliaset Helen Desmond når hun opptrådte, og i årene 1907 til 1914 opptrådte hun i teatergrupper ledet av Eduard Verkade. Hun var medlem av hans teaterkompani «Die Haghe», som blant annet opptrådte i Verkades eget teater på Heerengracht i Den Haag. Tirsdag 4. november 1913 åpnet teateret med forestillingen «Een huwelijk onder Lodewijk XV» (Et ekteskap under Ludvig 15.). Her spilte hun tjenerroller, og Jan L. Walch beskriver henne i en artikkel om kompaniet som den mest franske av dem alle, en utmerket kammerpike. Sammen med Verkade hadde hun også arbeidet i Nederlandsk Østindia fra ankomsten i Batavia (nå Jakarta i Indonesia) i 1911 til 15. april 1912. Hun ble tvunget til å reise tilbake før resten av selskapet fordi hun ikke tålte klimaet.

Per 1939 finnes det tre innførsler i folkeregister i den Haag, 18. februar 1929 kommer hun flyttende til Ieplaan 45 fra Firenze i Italia, og 15. april samme år meldes hun ut av registeret. Da reiser hun tilbake til Firenze. 12. juli 1938 kommer hun tilbake fra Paris, Frankrike, og slår seg ned i pensjonatet i Perponcherstraat 103. Drøyt ett år og fire måneder senere, 24. november 1939, forlater hun Europa for siste gang på åtte år. Da gikk Hermine ombord på Holland-Amerika-linjens skip DS «Statendam» i Rotterdam på det som ble skipets nest siste kryssing av nord-Atlanteren. Krigen hadde begynt å gjøre seg gjeldende, og et annet av HALs skip hadde da nylig transportert mer enn 900 tyske flyktninger bort fra Europa, mens DS «Statendam» flere ganger hatt problemer med tollen i Storbritannia under returen til Europa. Den hun skulle besøke ble angitt som «H Prinses» i dokumentene – altså datteren Helga.[1] 3. juledag 1947 ankommer hun Liverpool i England ombord på et annet av HALs dampskip, «Edam», på vei hjem til Nederland. Etter dette er det få spor etter henne inntil hun i 1971 dør i Ellecom, en bygd i kommunen Rheden som ligger like ved Arnhem i øst-Nederland.

Helga – sin mors datter

Helga og Hubertus Löwenstein ankommer New York ombord på «President Roosevelt» 28. september 1939.
Foto: Bundesarchiv, Bild 183-S58642 / CC-BY-SA

At Helgas mor var en sterk kvinne som valgte å gå imot sin verdens vedtatte normer vises når en ser på hennes bakgrunn. På morssiden var både Hermines oldefar Johannis Gerhardus Wanrooij og hans far Jakob Wanrooij begge predikanter (noe som betyr at familien trolig ikke var katolikker).[2] En annen var grunneier, så familien kom ikke fra det laveste sjiktet i samfunnet. Det er uklart om Helga reiste med moren til Indonesia, Italia eller andre steder, derom tier historien. Men den staheten og intelligensen hennes mor hadde, må ha gått i arv når en ser Helgas liv under opptakten til den andre verdenskrig.

Helga Brynhilde må ha skiftet navn underveis, for hun er kjent som Helga Maria etter at hun giftet seg med den tyske prinsen og katolikken Hubertus zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg i Palermo, Italia, 4. april 1929. Da ble hennes navn prinsesse Helga (eller også prinsesse Helga Maria av Loewenstein eller Lowenstein; prinsesse Löwenstein). Prins Hubertus var da ferdig med studiene i retts- og statsvitenskap i München, Hamburg, Geneve og Berlin. Deres historie blir knyttet sammen fra årene da nazismen gjorde sitt inntog i Europa, og Hubertus' historie kaster nok lys over mye av Helgas i disse årene. Han var en overbevist republikaner, og promoverte i 1931 ved universitetet i Hamburg med avhandlingen Umrisse und Idee des faschistischen Staates und ihre Verwirklichung. Allerede her angir han farene ved Hitlers politikk sett fra et borgerlig ståsted, noe som trolig vanskelig kan ha unngått nazistenes oppmerksomhet. Hubertus hadde vært medlem av Deutsche Zentrumspartei som representerte katolsk Tyskland og den politiske katolisismen. Han ble senere dekorert av pave Johannes XXIII for sitt arbeid for å oppnå forsoning mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke.

Helga Löwenstein Scharffeneck figurerer i registeret over jøder som fikk sitt tyske statsborgerskap annullert i årene 1935–1944.[3] Det er lite trolig at hun har dette fra sin mors familie, så det virker mer logisk at det er Hubertus' inngiftede bestemor, baronesse Todesco fra Wien, som ga den jødiske tilknytningen. Slik sett var han i følge raselovene fra 15. september 1935 «kvartjøde» og «mischling».[4] Familien hadde allerede i 1933 emigrert til Østerrike, og Helga utviklet seg til å bli en politisk aktivist og foreleser, som mannen. Da han utga boken Nach Hitlers Sturz – Deutschlands kommendes Reich ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap, og ekteparet forlot Østerrike. Antagelig hadde de først England som base, for 24. september 1937 reiser han fra London til USA på en forelesningsturne som Carnegie Endowment for International Peace hadde invitert ham til. Han hadde da allerede besøkt Spania og krigen der, og ventet å vende tilbake til London i desember samme år.[5] Det er ikke umulig at planene ble endret, for familien flyttet til USA der han fikk en stilling som Carnegie-professor i statsrett og historie, og her grunnla han «American Guild for German Cultural Freedom» og søsterorganisasjonen «Deutsche Akademie der Künste und Wissenschaften im Exil». Ekteparet forble aktive i å propagere mot nazistenes styre i Tyskland, blant annet gjennom samtaler med politisk innflytelsesrike personer i flere land, for ikke å snakke om forelesningene på turneene i USA som hadde tema som Hitler snakker fred mens han forbereder krig, Hitler kommer ikke til å vare, et demokratisk Tyskland vil gjenfødes og Antisemittisme: Motbydelighetens dybdepunkt. Hubertus vendte tilbake til Tyskland i 1946, mens det er ukjent om Helga og barna reiste sammen med ham eller ventet til han hadde fått etablert seg der.

Hubertus døde i Bad Godesberg ved Bonn 28. november 1984, og Helga i Berlin-Mitte 23. november 2004.

Etterslekt

Helga og Hubertus fikk tre døtre som alle bærer tittelen grevinne:

  • Maria Elizabeth Katerina Gabriele Dorothea Constance Edwarda zu Löwenstein (New York 26. november 1939–Berlin 13. desember 2007), gift med Gernot Wilhelm Michael Renauer (1940–1994).[6]
  • Konstanza Maria von Löwenstein-Scharffeneck (født i Franklin, New Jersey 4. juli 1942)
  • Margarete Maria von Löwenstein-Scharffeneck (født i Wertheim 3. oktober 1948), gift med Botho von Schwarzkopf.

Se også

Referanser

  1. ↑ Innreise til USA desember 1939, Ancestry.com., betal-/medlemstjeneste.
  2. ↑ Folkeregisteret for Sint Maartensdijk i Zeeland: Bryllup mellom predikant Johannis Gerhardus Wanrooij og Barendina Cornelia Was i 1840.
    Folkeregisteret for Arnemuiden i Zeeland: Bryllup mellom butikkeier Jacobus Dommisse og Geertruida Adriana Wanrooij i 1831.
  3. ↑ Ancestrys Index von Juden, deren deutsche Staatsbürgerschaft vom Nazi-Regime annulliert wurde, 1935-1944, medlemstjeneste.
  4. ↑ Om Nürnberglovene på det danske holocaust-senterets nettsider.
  5. ↑ Bildetekst til bilde fra bundesarchiv.de som viser ham og Helga ved avreisen fra London 24. september 1937
  6. ↑ Bildetekst til bilde fra bundesarchiv.de som viser familien etter dåpen som fant sted 17. mars 1940 i Corpus Christi Catholic Church, New York City

Kilder

Hermine

Helga

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hermine_Schuylenburg&oldid=923444»