Joachim Christian Frich (1810–1858)
Joachim Christian Geelmuyden Güldenkreuz Frich (født 17. juli 1810 i Bergen, død 29. januar 1858 i Christiania) var kunstmaler. Han var en av de få kjente, norske malerne som i 1840- og 1850-åra ble her i landet. Som hans hovedverk regnes gjerne de dekorative arbeidene på Oscarshall på Bygdøy.
Slekt og familie
Han var sønn av kjøpmann David Jacobsen Frich (1779–1859) fra slekta Frich og Gjertrud Stephansdatter Barclay de Tolly (1782–1838) fra slekta Barclay de Tolly.
Den 8. juni 1841 ble han gift i Bergen med sin kusine Divert Reimers (1812–1883) fra slekta Reimers. Hun var datter av bakermester Henrik Reimers og Lucie Barclay de Tolly.
Liv og virke
Han vokste opp i Bergen, og fikk sin første undervisning der av Lyder Sagen og maleren Carl Lehmann. Etter å ha studert teologi en kort tid gikk han over til kunststudier ved akademiet i København, fra 1834 til 1836. Deretter studerte han i 1836–1837 hos J.C. Dahl i Dresden. Fra 1837 til 1839 var han i München. Etter dette bosatte han seg i Norge. Han reiste et par ganger til utlandet. I 1846 var han i Düsseldorf, der han fikk se düsseldorferskolens landskapsmaleri, som ble en viktig innflytelse på flere samtidige norske malere. I 1855 reiste han igjen til Düsseldorf, og så videre til Paris for å besøkte verdensustillinga.
I 1841 begynte han å undervise på Den kongelige Tegneskole i Christiania, og han var sentral i kunstnermijøet i hovedstaden. Han tok årlige turer rundt i Sør-Norge for å hente inspirasjon. Da Christian Tønsberg i åra 1846 til 1848 ga ut verket Norge fremstillet i Tegninger var Frich en av de største bidragsyterne. Enkelte av hans bilder fra denne serien har senere vist seg å være basert på franske August Meyers bilder. I 1850 utførte han sitt arbeid på Oscarshall, der han malte seks dekorative landskap i stort format til spisesalen. Andre dekorasjoner der ble utført av Adolph Tidemand, og Frich ble en nær venn av både ham og broren Emil Tidemand.
I hans eldste arbeider ser man påvirkninga fra det danske miljøet og spesielt J.C. Dahl. Etter hvert kom det en dreining mot stilen til düsseldorferskolen, og spesielt tydelig blir dette etter hans reise dit i 1846. I «Landskap i opptrekkende uvær» fra 1855 kjenner man igjen innflytelse fra Hans Gude og tyske Carl Friedrich Lessing. Dette førte ham inn i den nasjonalromaniske bevegelsen. I 1844 var han en av grunnleggerne av Fortidsminneforeningen, der han satt i styret til sin død. Han satt også i styret i Christiania Kunstforening og på Den kongelige Tegneskole; i kraft av det sistnevnte vervet var han også i styret til Nasjonalgalleriet.
I likhet med flere kunstnere brukte han reisene i Norge ikke bare til å finne kunstnerisk inspirasjon, men også til å dokumentere vår historie. I 1847 ga han sammen med Rudolf Keyser ut Norske Nationaldragter samlede og udgivne af I. Frich tilligemed en Afhandling om Nordmændenes ældre Dragter af Prof. R. Keyser. Denne inneholder dels hans egne draktstudier i form av ni akvareller, og dels tegninger basert på blant annet Johannes Flintoes arbeider.
Som kunstner har han ikke alltid blitt vurdert spesielt høyt, og det er også en skiftende kvalitet i hans arbeider. Med noen unntak, som dekoren på Oscarshall, er det særlig hans draktstudier og andre resultater av reisene han foretok som ble den viktigste arven etter Frich. Aagot Noss ga i 1973 ut Joachim Frichs draktakvarellar som en del av sine folkedraktstudier, og hans bilder har vært viktige i arbeidet med å tegne bunader. Han etterlot seg 43 slike akvareller, som er spredd mellom forskjellige institusjoner.
Frichs gate på Fagerborg i Oslo fikk i 1879 navn etter Joachim Frich.
Se også
Litteratur og kilder
- Joachim Christian Frich i Historisk befolkningsregister.
- Jaochim Frich på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Noss, Aagot: Joachim Frichs draktakvarellar. Utg. Samlaget. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ydstie, Ingeborg: Joachim Frich i Norsk biografisk leksikon.