Bruker:Axel Scheel/Joachim Ernst Scheel

Joachim Ernst Scheel (1675-1707) var en sønnesønn av oberst Heinrich Scheel (+ 1634) og Magdalene Reimers, som kan ha vært en søster av Heinrich Reimers (6/10 1600 Großenwiehe-4/3 Lindeved gods, Flensburg), forvalter, godsinsp. på godset Rantzau, hvis mor var Wiebke (Wibecke) Pflueg, og som i 1631 i Kiel ble gift med Anna Hannemann (1602 Krempe-74 Breitenburg), grevelig rantzausk hoffmesterinne. Se under «Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682)» i Hausmann (utdypende artikkel). Hans foreldre var gartner på Koldinghus, prins Christians urtegårdsmann, til slutt vollmester i København, Joachim SCHEEL (1632-85) og Margrethe Cathrine Folckersahm (Fölckersahm) (1641 Kiel-83), datter av Hans FOLCHERSAHM (1600 Kiel-69) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (se mere om slekten Langemach i Scheel (utdypende artikkel)) - både i stamtavlen og flere steder i litteraturlisten.

I motsetning til sin eldre bror, Hans Heinrich Scheel, forlot Joachim Ernst Fortifikasjonsetaten i 1702 og ble ansatt som major og overkvartermester i staben i Det danske hjelpekorps, som under kommando av feltmarskalk Christian Gyldenløve bisto den østerrikske keiser Leopold I i den spanske arvefølgekrig. I Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind, s. 75, skriver Jørgen Scheel: «Sommeren 1702 deltok korpset i beleiringen av byen Mantua i Nord-Italien.» - Og videre skriver Jørgen Scheel i Scheel:1963, s. 75, at «K. C. Rockstroh beretter i sin bok [Rockstroh: «Et dansk Korps’ Historie 1701-09» av 1895] side 52, at den lange uvirksomhet ga fritt spillerom for officerenes private stridigheter og det forefalt ikke så få dueller, av hvilke den mellom majorene Rantzau og Scheel ga anledning til en del omtale utover det sedvanlige, idet duellene, når ikke en av partene ble på plassen, ellers i almindelighet dulgtes. S. og R. hadde i noen tid vært uvenner. S. ble så utfordret av R., som like i forveien hadde søkt sin avskjed. / Slektshistorien av 1757 beretter, at uenigheten var en bagatell. Ingen av partene ville i grunnen duellere. De ble derfor enig om å skyte med pistol for å såre hverandre, men ikke for å drepe. R. såret S. i låret og S. som siktet for lavt såret R. i kneet. Ulykken ville imidlertid, at R. ble dårlig behandlet og fikk feber. Man ville ikke desto mindre ha reddet ham ved å sette av benet. Dette motsatte imidlertid R. seg, idet han foretrakk å dö fremfor at det ble gjort. Tross dette forlot de hverandre forsonet og som venner. R. lot endog S. underrette om at döden nærmet seg for at han i tide kunne ta sine forholdsregler.»

•••#NB 1: Duellanten Rantzau var ikke den Frantz Rantzau som døde i JUNI 1702 i Mantua, men den Frantz Rantzau som døde i JULI dette år (født. o. 1662), sønn av Frantz RANTZAU til Estvadgård og Bratskov (o. 1620-1676) (gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke [1631-57], datter av hr. Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup [se Rosenkrantz (utdypende artikkel) og Lisbet Lunge) og 2. hustru Helle Jørgensdatter Urne!

•••#NB 2: Denne duell er godt bevitnet, bl.a. gjennom Gyldenløves nådesansøkning på drapsmannens vegne til Kongen. (Men på tross av bl.a. denne dokumentasjon begår Danmarks Adels Aarbog den villedende - for å si det mildt - feilopplysning, som fremgår på skuffende vis her nedenfor i litteraturlisten under DAA:1930! Man kan spørre seg på hvilket grunnlag denne feil er begått?) Men Frederik IV svarte negativt, da dette var den ANNEN mann, som Scheel hadde drept i duell, og antagelig siktes det da til, at den Frantz Rantzau, som døde i JUNI i 1702, må ha vært den første - ikke bare døde mann i duell med Scheel, men den første RANTZAU, som ble drept ved hans hånd. Og dette bare én måneds tid før denne nye Rantzau, som tilhørte den aller mektigste slektskrets i Schleswig-Holstein, den rantzauske fra Breitenburg, døde. Derfor var kongen opprørt, og ville ha Scheel ut av den danske hær. (Men egentlig vet man slett ikke hvem denne Frantz Rantzau [1673-1702 Mantua, ifølge nettopplysninger i juni] var i duell med. Og var det ikke med Joachim Ernst, så møttes allikevel hans og Rantzaus familier på annen måte: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at Frantz Rantzau var en farbror til riksgreve og høygradsfrimurer - stormester i St. Johanneslogen Zorobabel i Kbh. - Christian Emil v. Rantzau til Rastorf, hvis svoger, Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, var svigersønn av statsminister H. H. Römeling og Edele Dorothea Scheel her ovenfor, Joachim Ernst SCHEELS brordatter.)

•••#NB 3: Joachim Ernst SCHEEL var en bror av Hans Heinrich v. Scheel (1668–1738), generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikhavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, som hadde flere barn (se Scheel (utdypende artikkel) med Benedicte Dorothea Giords, en datter av skogeier og generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720) og Elisabeth Samuelsdatter Trane (se Thrane), bl.a. datteren Margrethe Elisabeth Scheel, som i 1733 ble gift med Ulrich Christian Piper 1744 adlet v. Løwencron: se Løwencron (Piper)!

L I T T E R A T U R

•••••• •••••• •••••• ••••••

• °°°Bemerk de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som er mest aktuelle for nærværende artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel. - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel), som det særlig vises til her ovenfor; og Scheel (utdypende artikkel); og altså endelig til nærværende art. om duellanten Joachim Ernst Scheel. Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og den danske Wikipedia-artikkel om slekten Wilster!

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1930: «Rantzau», i hvilken stamtavle det hevdes feilaktig på s. 61, at Frantz Rantzau født o. 1662 som sønn av Frantz RANTZAU til Estvadgård (gift 1. gang med Lisbet Rosenkrantz) og 2. hustru Helle Urne Jørgensdatter, ble «dræbt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht [!] af Overkvarterm. J. E. Scheel», en feil, som allerede avsløres ved, at Scheel tilhørte Christian Gyldenløves stab, og altså også ved Rantzaus død - i Mantua! - Denne åpenbare feil er aldri (pr. 2020) blitt korrigert etter 1930!

• °°°Rockstroh, Knud Christian: «Et dansk Korps’ Historie 1701-09» (1895), særlig s. 26 og 52. - Danmarks Adels Aarbog 1930 II, s. 61, lar - ukorrekt! - duellen finne sted i Masstricht: «Frantz, f. o. 1662; tjente 1685–86 Venetianerne, Kornet i 1. sjæll. Rytterreg., 1699 Kapt. ved Prins Georgs Reg., 1700 Maj. v. Rodsteens Drag., dræbt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht af Overkvartermester J. E. Scheel.» Men den bevislige TILKNYTNING TIL CHRISTIAN GYLDENLØVE I MANTUA burde avgjøre stedfestelsen til fordel for militærhistoriker Rockstrohs syn på saken: Duellen foregikk i Mantua! Ja, det synes som om Joachim Ernst S. hadde vært i duell med en annen Frantz Rantzau også, på samme sted, i Mantua, allerede i juni? (Dette kan være forklaringen på stedsforvirringen! Men se nærmere om denne duellen - ja, begge duellene - i Rosenkrantz (utdypende artikkel) - selve stamtavlen - under «Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756)» [~ i 1732 på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv.]; og se sst., men i litteraturlisten, under DanmarksAdelsAarbog:1930! Og se dessuten sst. under Thaulow:1925! Og se endelig sst. - eller egentlig: helt avslutningsvis i litteraturlisten, ja, etter denne - under «REFERANSER»!) Forøvrig er opplysningen av 1930 i DAA (naturligvis!) ikke kildebelagt. - Rockstroh forholder seg til KILDER - bl.a. til et brev fra Christian Gyldenløve om duellen!

• °°°Scheel, Jørgen: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, bd. V (1963), s. 74-78 (se lenke til denne art. nedenfor). Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. - I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet: se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124: «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» - Sistnevnte bror, Fr. Ch. v. RANTZAU (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F16274&tree=2), hvis mor altså var Helle Urne, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard Rodsteen til Rodsteenseje. Og Helle URNES datter, Helvig Barbara v. Rantzau (1662 Bratskov-1715), ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. Grabau (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. Rantzau (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. Rathlau til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara v. RANTZAU ble oberst v. Grabow far til Marsille v. Grabow, Christian Albert v. Massows hustru, og generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. Grabow (1696-1770), som sammen med oberst v. Giese den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. Brüggemanns yngste sønn, Anthon Wilhelm Scheel: Se nærmere om disse personer i Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» på galleriluscus.axelscheel.net, hvor det bl.a. kommer fram, at den nylig ruinerte Scheel, som hadde måttet selge Frogner til Friderich Clauson (!) den 5. april 1760 for 11000 riksdaler, nå kanskje bodde på Akershus, hvor kommandanten, Frantz Christopher v. Grabow (se Frans Grabow), også var direktør for Kvesthuskassen, og endatil hadde fått tillatelse i 1736 til å gifte seg (i 1737) med sin kusine Helle Margrethe Rantzau (1706-71); hun var en brordatter og han en søstersønn av den nettopp omtalte Frantz (Frands) RANTZAU, som ble drept i duell av Hans Jacob SCHEELS farbror, Joachim Ernst Scheel. •••#NB: Ovennevnte Helle URNE var også mor til Elisabeth Sophie v. Rantzau til Tandrup (1663-1726) (~ 2° i 1711 med Hans Eyffler [+ 1724] [se http://ribewiki.dk/da/Lundenæs_og_Bøvling_Amter]!), som ble gift 1. gang i 1670 med Casimir Erasmus v. Bassen (+ 1696): se http://brindt.dk/erik_brindt/11954.htm! Han var en sønn av Carsten v. BASSEN (ca. 1590-) og Boels Rutill(i)a Sinklar (Sincklar), datter av Michael Davidson SINCLAIR (ca. 1585-1611 Kalmar) (mor: Rutilia Patricksdatter Mowat) og Anne Måneskiöld! Hun var en datter av Jörgen Knudsen MÅNESKIÖLD (og Bodil Myre), hvis bror, Peder Knudsen (Knutsson) Måneskiöld til Olsnäs og Åkervik (1529 Arlösa, Enslöv, Halland-før 30. okt. 1607 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän), hoffjunker, fogd, lagmann, ble gift 1. gang med Bodil Lauritsdatter Green av Sundsby (ca. 1544-ca. 90) og 2. gang med Birgitte Romellsdatter Bruhn (Brun) (1557-1622): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Pedersen_Maaneskiold! Se dessuten Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under Hans Heinrich de Scheel (1668-1738) (duellanten Joachim Ernst SCHEELS storebror), hvor omtale av den senere generalløytnants svigermor, Elisabeth Samuelsdatter Trane av Nes på Romerike (1650-1713), hvis farmor, Eline Svensdatter, var en datter av Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-83) og Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641), som var en halvsøster av Oluf Pedersen Kalips, Norges rikes kansler 1565-68, og altså en datter av lagmannen Peder Herlogson KALIPS (HUDFAT) (1494 Torsnes, Østfold-1564 Sarpsborg) og 2. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiöld! Men se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 12. og 13. NB! Og som innledningsvis bemerket - ja, •••#NB: - så følger her lenken til Jørgen Scheels artikkel «Duellanten Joachim Ernst Scheel» i Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 83, 1963, 14. Række, 5. Bind, 3.-4. Hefte, s. 74-78 (som spesifisert hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79666). Og - som allerede nevnt - bemerk også de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel.

• °°° Tuxen, A: Anmeldelse av K. C. Rockstroh: «Et dansk Korps’ Historie 1791-1709» i Historisk Tidsskrift 6. Række, Bind VI (1895-97): se https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54669! - S. 274 (= s. «3 og 7»): «Den Danske Troppestyrke, som ved Traktaten i Lauenburg af 4de Juni 1701 blev stillet til Kejserens Raadighed, stod paa dette Tidspunkt i Kursachsen, hvortil den i det foregaaende Efteraaret var marcheret, rigtignok ikke, som Forfatteren antager, i Følge Forbundet af 1699, men i Følge Traktaten af 29de Marts 1698. Kong August II [hvis moster var den svenske dronning Ulrika Eleonora av DANMARK: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_II_av_Polen] var i Grunden ikke saa interesseret i at faa disse Tropper som Frederik IV i at faa dem underholdte paa fremmed Bekostning, og man kan gerne sige, at de ligefrem bleve paanødede den kursachsiske Regering. Korpset bestod af 2 Dragonregimenter og 8 Infanteribatallioner, af hvilke dog en i September 1701 vendte tilbage til Danmark. I Oktober afmarcherede Styrken, der talte c. 5500 Mand, under Feltmarskalkløjtnant Christian Gyldenløves Kommando til Norditalien [ikke via «Maastricht» eller slike fjerne, meningsløst påståtte «duellsteder»!], hvor Korpset blev staaende til Efteraaret 1703, og hvor det under Prins Eugens Overledelse med Berømmelse deltog i Kampene om Mantua og i Slaget ved Luzarra (15de August 1702).» - S. 275: «Cheferne, og af dem var der mange, karakteriseres udførligt. Mindst heldig har Forfatteren været med Chr. Gyldenløve, hvem han giver det stygge Navn [sic] «Güldenløwe»; han har navnlig faaet galt fat paa Kærnepunktet i dennes Kamp for at opnaa Titel af General-Feld-Zeugmeister. Gyldenløves danske Titel: Feltmarskalkløjtnant stod nemlig over den ligelydende kejserlige Rangbetegnelse, der betyder det samme som Generalløjtnant, med hvilken Betegnelse Forfatteren vilkaarligt titulerer Hs. høje Excellence. Desto bedre har han faaet fat paa Adam Fred. Trampe [se mere om Adam Frederik Trampe i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 13. NB! A. F. TRAMPES hustru {~ 24. maj 1683}, Sophie Amalie Adeler {10. august 1666 - 1734}, var en datter av generaladmiral Cort ADELER og dennes 2. hustru Anna Pelt; og TRAMPES mor, Elisabeth v. Krassow, var en søster av Alexander v. Weißensteins hustru, den på foregående GENi-nettside/referanse dessverre ikke oppførte Maria Sophia v. Krassow!!], en kæk Soldat, der dog havde faaet Smag paa Hoflivet, hvorfor han søgte at unddrage sig sine besværlige Pligter for i mag at nyde Livet. Af et ganske Andet Stof var Andreas Harboe [~ etter bevilling av 8. marts 1678 med Anna Bülche {+ den 28. november 1720 i Rendsborg}, enke etter {~ 1667} landsdommer i Sjælland Jesper Hiort {1641-1673} og datter av president i København, lege Peter BÜLCHE {1605-1671} og Margrete Thombs {+ 1663}: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Harboe; og se både https://www.geni.com/people/Jesper-Hiort/6000000022465263349 og i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738), det 6. NB, da nemlig denne Jesper HIORTS bror var Peder Sørensen HJORT til Bonderup: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Hiort_(højesteretsdommer)!], ‘en Mand, der gik op i sine Pligter og viede dem alle sine Kræfter’. Mindre rosende lyder Dommen over Frederik Ahlefeldt [som etter å ha vært gift med Christiane Gyldenløve {mor: Sophie Amalie Moth}, en søster av Christian Gyldenløve, ble gift med en datter av storkansler Conrad Reventlow og Anna Margrethe Gabel: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Ahlefeldt,_f._1662], der var legemlig svag» osv.

••• REFERANSER: •••