Johan Aagaard Smith

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Johan Aagaard Smith (født i Stavanger 9. desember 1740, død i Nannestad 28. mars 1806) var prest. Han virket først som kapellan i Eiker, deretter som sogneprest i Nannestad. Under «Tyttebærkrigen» 1788 ble han utnevnt til feltprost. Han var en typisk representant for tidens opplysningsteologer, særlig ved sitt engasjement for å fremme landbruket.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av kjøpmann Henning Henriksen Smith og Anna Godtzen Nielsdatter.[1] Ifølge de fleste slektshistoriske nettsteder var han døpt Johannes, men han brukte selv navnet Johan - blant annet i folketellingen 1801.[2]

Smith var gift med Sara Louise Nyrop (ca. 1756–1800), datter av sogneprest Peder Jespersen Nyrop og hustru Anne Malene Sofie Hjort (1723–1797). Johan Aagaard Smith og Sara Louise fikk sju barn:

  • Georgine Smith (1780-1821)[3]
  • Henning Smith (ca.1783-1798)[4]
  • Peder Jespersen Nyrop Smith (ca.1784-1800)[5]
  • Otto Omsted Smith (født cirka 1790)[6]
  • En dødfødt sønn (1792)[7]
  • En dødfødt datter (1793)[8]
  • Anna Magdalena Johanette (født og død 1796)[9]

I løpet av en tiårsperiode mistet Johan og Sara fem barn, deriblant de to eldste sønnene - Henning og Peter, som døde 15-16 år gamle - samt en nyfødt og to dødfødte. I mai 1800 ble sogneprest Smith enkemann, da «min fromme og eyegode hustrue Sara Lovise fød Nyrop» døde, bare 45 år gammel. Selv døde Johan Aalgaard Smith den 28. mars 1806 og ble begravd ved Nannestad kirke.[10]

Utdanning og prestegjerning

Som barn og ungdom fikk Johan Aagaard Smith privatundervisning fram til han ble dimittert som student i 1758. Samme år avla han examen philosophicum. Han hadde deretter post som huslærer hos en offisersfamilie (kaptein Peter Nicolai Hoen) i tre år. Etter teologisk embetseksamen i København ble Smith den 26. juni 1767 ordinert til personellkapellan hos sin tilkommende svigerfar sogneprest Peder Jespersen Nyrop på Eiker. Vi kjenner ikke til når ekteskapet mellom Johan og Sara Louise ble inngått,[11]Men ut fra hennes alder og ut fra fødselsåret til ekteparets første barn, må det ha funnet sted etter at Smith hadde vært i Eiker i ganske mange år.

I 1776 gikk Smith over fra å være personellkapellan til å residerende kapellan i Eiker, bosatt på gården Røren. Kanskje hadde denne endringen, som trolig innebar en betydelig levebrødsforbedring, en sammenheng med ekteskapsinngåelsen?

Under felttoget mot Sverige i 1788 (Tyttebærkrigen) dro Smith sammen med troppene ut som prest for soldatene, og ble utnevnt til feltprost. Etter dette ble han omtalt som, og omtalte seg selv, som prost. Tittelen må ha vært rent honorær. Det kan ikke sees at han noen gang fikk noe prosti.

Fra januar 1791 var Smith sogneprest i Nannestad, der han ble værende livet ut.[12]

Fra folketellingen 1801 får vi et illustrerende bilde av sogneprestens hushold i et relativt rikt prestekall som Nannestad. Hovedpersonen, «Provst og Sogne-Præst» Aagaard Smith var nylig blitt enkemann. Han hadde to gjenlevende barn (se ovenfor). «Huus-Jomfrue» Isabelle Cathrine Poppe, 47 år gammel, ugift, men åpenbart fra en «standsfamilie», administrerte den daglige husholdningen. En «Informator» Henric Andreas Broch må ha vært huslærer for barna. Familien hadde fem tjenestedrenger og sju tjenestejenter til å ta seg av de mangfoldige arbeidsoppgavene innenhus, i fjøs og på jordene. Så var det en gammel legdslem og en femårig faderløs jentunge som begge var tatt vare på av veldedighet. Prestegårdens egen husstand utgjorde derme 19 personer alt i alt. Men husbondsmyndigheten til sognepresten strakte seg lenger enn som så. Det lå i alt fem husmannsplasser til prestegården, med i alt 33 personer registrert i folketellinga. Den ene av disse var riktignok familien til klokkeren i bygda. Det var Hans Olsen Fridtz (1756–1811), som hadde flytta fra lærer- og klokkerstilling i Eiker til Nannestad i 1794, rimeligvis på oppfordring fra Aagaard Smith selv.


Opplysningsprest

Ifølge Hans Strøms Egers Beskrivelse deltok Smith aktivt i driften av prestegården og ble belønnet med Det Kongelige Landhuusholdnings Selskabs gullmedalje fordi han «paa Jordebrug havde anvendt berømmelig Fliid» og dermed gått foran som et godt eksempel for bygdas bønder. Dette var i 1784.[13] Dessuten nevner Strøm at det var kapellan Smith som nedtegnet rekken av sogneprester i Eiker prestegjeld mellom 1552 og 1779, på grunnlag av inskripsjoner på prekestolen i Haug kirke.

Referanser:



Kilder





Eiker Leksikons logo.jpeg Johan Aagaard Smith inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!