Johanne Hoff (1885–1967)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ukjent fotograf. Kilde: Orkdal Telefon A/S, utgitt 1947.

Johanne Hoff (født 19. mars 1885 i Orkanger, død samme sted 10. desember 1967) var bestyrer for Orkladal Telefon AS og organist i Orkanger kirke. På fritiden var hun aktiv i blant annet menighets- og avholdsarbeid.

Bakgrunn og familie

Johanne var eldste datter av Anna (født Løkstad) og Ludvig Hoff, som mellom 1885 og 1910 fikk 12 barn, hvorav to døde som små. I folketellingen for 1910 står paret oppført med fem døtre og fem sønner. I tillegg til Johanne: Emil, Ragnhild Marie, Anton Ludvig, Else, Haakon, Regine, Aslaug og Sverre.

Faren startet yrkeskarrieren som smed, men jobbet fra slutten av 1880-årene som snekker. Han var aktiv i musikkmiljøet i Orkdal, som organist og som leder for flere kor, blant annet Arbeiderforeningens Sangkor. Dessuten var han med på å stifte Orkedølens strykekvartett. Også Johanne, Erling og Anton var aktive musikere.

Telefonbestyrer

Hoff begynte å arbeide ved Orkladal Telefon året før hun i 1912 ble ansatt som bestyrerinne, en stilling hun hadde til 1953 og som hun i 1955 ble belønnet for med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Også søsteren Regine jobbet ved denne telefonsentralen fra 1917 til 1945. I folketellingen for 1910 står også søsteren Ragnhild Marie oppført som telefonbestyrerinne.

I løpet av Orkdal telefons første femti år (opprettet i 1897) ble institusjonen utvidet fra seks til tretten telefonsentraler og fra seks til tretti ansatte. Da abonnementsavgiften økte i 1940, protesterte lokalbefolkningen. I et innlegg i avisa Sør-Trøndelag, skrev bestyreren at når abonnementene hadde vært så lavt priset, skyldtes det først og fremst de ansattes lave lønninger. "(...) om det er den rette måten får enhver selv dømme om. Ta for eksempel en forretningsmann. Varene går opp. - Men for å spare kundene for forhøyelsen tar han istedenfor av lønningene til betjeningen. Ville noen synes det var riktig?"

I innlegget forsvarte hun også de ansattes faste arbeidstid, begrunnet i arbeidervernloven. "Vi har ikke lov til å arbeide mere enn andre mennesker (untatt bestyreren). (...) Så skal man etter en anstrengende dag ha nattevakt. Det kan ringe kl. 1/2 2, kl. 2 og så kl. 5 morgen, hvilken søvn tror dere det blir, og hele fortjenesten kr. 1.50." Hun skrev videre at om de fikk flere ansatte, ville de kunne opprette en vakttjeneste.

Organist

Det var flere musikere i familien til Johanne, og i 1913 overtok hun stillingen som organist i Orkanger kirke etter faren Ludvig, som hadde hatt den siden 1892. I Norges ... organister står det at hun var utdannet "ved noen timers undervisning hos Kr. Lindeman", og at hun i 1921 hadde 150 kroner i lønn for 30 gudstjenester. I tillegg arbeidet hun ulønnet med kirkekoret. Johanne var organist fram til 1940, da broren Erling overtok stafettpinnen.

Frivillig arbeid

Hoff var leder for barnelaget av Orkanger avholdslag i tolv år, og generelt aktiv i avholdsbevegelsen. I 1922 sto det en annonse i avisa Sør-Trøndelag for et Hvitebaandsmøte hjemme hos henne. Det Hvite Bånd var en kristen totalavholdsorganisasjon for kvinner.

Også i annet kristent arbeid var Hoff aktiv, blant annet i Orkanger menighetsråd gjennom flere perioder og i soknerådet for Orkdal prestegjeld. Hun ble også valgt som utsending til bispedømmemøtet i 1940. Det ser dessuten ut til at hun var aktiv i både sjømannsmisjon og indremisjon.

I 40-årsberetningen for Uttrøndelag Ungdomslag kommer det fram at hun her var en av de mest aktive. I periodene 1899-1903 og 1906-1908 satt hun i styret.

Da Kronprinsesse Märtha i 1939 oppfordret kvinner til å organisere seg i tilfelle krig, etablerte kvinnene i Orkladalføret en lokal komité av Kvinnenes arbeidshjelp. I januar 1940 ble 16 kvinner valgt til de seks underkomiteene, og Johanne Hoff deltok i den for finans og organisering.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johanne_Hoff_(1885–1967)&oldid=1574209»